Det er velkjent at vindmøllene produserer dyr strøm som i stor grad eksporteres til andre land. Demokratenes motstand mot vindkraft er ikke bare basert på at det koster mange penger. Det er også slik at vindturbinanlegg fremstår i dag som en av de største truslene mot det unike norske naturlandskapet.

Ved vindkraftverket på øya Smøla på Nordmøre har det blitt funnet over 500 døde fugler under vindturbiner de siste fjorten årene, ifølge NINA (Norsk institutt for naturforskning). Siden 2006 har forskere funnet flere hundre drepte ørner og ryper på Smøla. I tillegg kommer et betydelig antall som ikke blir registrert.

I tillegg til selve vindturbinene må det bygges store mengder tilførselslinjer. Kollisjoner med kraftlinjer, vindturbiner og veier er en betydelig dødsårsak for flere fuglearter, deriblant rovfugler. Totalbestanden av havørn i Norge har tatt seg opp de siste 10 årene og arten er nå levedyktig, men nye påvirkningsfaktorer har kommet til, i form av arealinngrep og menneskelig forstyrrelser, og både havørn og kongeørn er svært sårbare for menneskelig forstyrrelser i hekketiden.

Resultatene fra BirdWind viste at etablering av vindkraft i et viktig leveområde for havørn medførte nedsatt hekkesuksess hos havørn innenfor et vindkraftverk. Havørnen står i sterkt fare for igjen bli utryddingstruet dersom flere bestander blir redusert grunnet vindturbinanlegg. Havørn er en norsk ansvarsart som innebærer at vi har et internasjonalt ansvar for å sikre en levedyktig bestand i Norge over tid.

Flere andre rovfugler og ørner som står på den norske rødlisten over truede arter er registrert i vindturbinområder. Det gjelder bl.a. hubro, snøugle, kongeørn, jaktfalk, hønsehauk, vandrefalk, vepsevåk, fiskeørn, myrhauk, tårnfalk og spurvehauk.

I USA viser kvantitative analyser at mellom 3000 og 4000 fugler kan bli drept årlig pr. km kraftlinje i enkelte fugletette områder. Flere titalls rødlistede fuglearter er så langt registrert innenfor norske vindturbinområder, hvor det også er registrert en rekke rødlistede plantearter.

I Tyskland blir det registrert så mange moste insekter på turbinene at det har vokst frem en hel rengjøringsindustri som vasker turbiner ved hjelp av helikoptre og kraner.

Forskerne fant at i gjennomsnitt ble omtrent fem prosent av insektene som flyr gjennom rotorenes radius drept av rotorene. I Tyskland utgjør det ca. 1200 milliarder insekter årlig. Forskerne konkluderte med at så stort antall drepte insekter kan ha stor betydning for artenes overlevelse, påvirke pollinering og produksjonen av mat.

I Norge er over 1000 insektarter utryddingstruet (på rødliste), derav 289 vepsearter, 353 tovinger og 459 arter sommerfugler som alle er økologisk viktige. Mange av disse finnes i kystlynghei og annen type natur hvor man har bygget vindturbinanlegg. De fleste vindturbinanleggene blir plassert i kystlynghei, som er en sterkt truet vegetasjonstype, men også andre truede typer vegetasjon, som rik eller intermediær myr er berørt.

Vindturbinanlegg er irreversible og ødeleggende naturinngrep. I tillegg er de synlige og den visuelle naturopplevelsen som vi nordmenn er så avhengige av som avkobling fra en strevsom hverdag forringes. Store arealer inngrepsfrie naturområder går tapt. Arealet av inngrepsfrie naturområder har krympet katastrofalt de siste 100 årene.

En stadig større del av arealet i Norge er berørt av inngrep og virksomheter som truer det biologiske mangfoldet, og siden nettopp urørt natur danner basis for det ferie- og fritidsbaserte reiselivet i Norge, vil store deler av reiselivsnæringen bli truet av en planløs vindparkutbygging i det sårbare og urørte kystlandskapet.

Det norske kraftbehovet (dersom vi skulle ha behov for mer kraft) kan løses på andre måter enn den ved hodeløs ødeleggelse av naturen.

Her er en video vi tidligere har fått fra noen som bor i nærheten av nye vindmøller.