Allerede i 1992 stemte jeg «nei» på Stortinget!

Som stortingsrepresentant stemte jeg nei til EØS-avtalen den 16. oktober 1992 – og her er mitt innlegg i stortingsdebatten fra den gang. Innlegget mitt den gang står seg godt den dag i dag.

Ærede president: Jeg ser på et EØS-medlemskap som et økonomisk medlemskap i EF, og det er mange med meg som gjør det. Det rare i denne saken er at flertallet i denne sal bestemmer seg for at vi skal inngå en avtale uten at det norske folk har fått si hva det mener i en folkeavstemning. Personlig synes jeg at det er å gå altfor langt.

Jeg tror ikke nasjonen har godt av det. Jeg tror heller ikke det politiske miljø og klima har godt av det. Jeg tror rett og slett Norge som nasjon vil tape på det. Derfor er jeg en av dem i Fremskrittspartiet som kommer til å stemme nei til denne avtalen i kveld.

Og grunnen til at jeg vil stemme nei til denne avtalen, er det grunnprinsippet jeg har som politiker, nemlig at vi som er folkevalgte, må lytte til det folket som har valgt oss.

Det er en oppfatning ute blant folk at i en så viktig sak som denne, bør folket få tilkjennegi sine synspunkter. Det er også veldig rart for meg at ikke flertallet i denne sal ser at det norske folk er i stand til å tenke og vurdere selv. Det er mange som er motstandere av EØS medlemskap, og det er mange forskjellige grunner til det.

Når jeg hører argumentasjon som går på at en ikke vil se Norge bli styrt av andre nasjoner i Europa, er det et tankekors for meg det vi er i ferd med å gjøre i denne saken.

Jeg vil kunne se det norske folk i øynene. Jeg vil være en av dem som lytter til det norske folk. Og jeg er helt overbevist om at det norske folk kan ta stilling på selvstendig grunnlag i et så viktigspørsmål som dette.

Andre land som er med i EØS-prosessen, har sagt at de selvfølgelig skal lytte til sitt folk i et så viktig spørsmål, bl.a. Sveits og Liechtenstein. Vi må ha et bedre samhold mellom de politiske myndighetene enn det vi er i ferd med å utvikle i dag. Det som kommer til å skje nå i sluttrunden, er at folket kommer til å velge de politikerne som folket vil ha.

Jeg tror at det er mange som kommer til å merke den overkjørselen som er skjedd blant flertallet i denne sal overfor den norske befolkning, uten at det skal være hovedgrunnen til å stemme mot. Jeg vil stemme nei til avtalen.