Christen KrogvigHergnar.no melder om at bompengesatsene i Oslo går rett i taket. Bensinbiler vil måtte betale hele 53 kroner for å passere bomringen
inn til Oslo i rushtiden. På toppen av dette skal det bygges 55 nye bommer i hovedstaden.
Demokratene i Norge mener at dette er feil vei å gå. Demokratene i Norge vil tvert imot fjerne alle eksisterende bommer, i Oslo og resten av landet, og kun bygge nye dersom det vedtas i folkeavstemninger.
Det å fjerne bommene langs norske veier er et av de aller viktigste valgløftene til Demokratene I Norge. Det er ingen tvil om at mange vil ha vekk bommene, men mange lurer på hvordan vi skal få dette til? Bommene går til å finansiere veiutbygging. Og hvis bommene fjernes må inntektstapet kompenseres på et eller annet vis.
Så mye koster det
I følge dette oppslaget i Dagbladet fra november 2016 ligger det an til at norske bilister vil måtte betale 9 milliarder kroner i bompenger i 2017. Hvis eksisterende bommer skal fjernes må med andre ord et tap på 9 milliarder kroner pr. år dekkes inn.
Slik kan vi dekke det inn
I Statsbudsjettet for 2017 (Gul bok) budsjetteres det med at Den norske stat vil få inntekter på i alt 1 180 milliarder kroner i 2017. Ni milliarder kroner tilsvarer med andre ord 7,6 promille av Statens forventede inntekter. Syv komma seks promille tilsvarer 1 av 131 inntektskroner. Dette beløpet er det definitivt mulig å dekke inn!
Det kan nevnes at Staten i 2017 har følgende avgifter på bil: Engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift, omregistringavgift, bensinavgift, dieselavgift og veibruksavgift på naturgass og LPG. I sum skal disse avgiftene bringe inn 44,9 milliarder kroner fra bilistene. Til sammenligning bevilger staten 33,6 milliarder kroner til veiformål i 2017. (Alle tall er baser på regjeringens opprinnelige forslag til budsjett.)
Staten hvert år inn 10,8 milliarder mer fra bilistene enn den gir til bake. Hvis bevilgningene til bilistene økes med 9 milliarder for å få vekk bommene, vil fremdeles Staten ha et årlig overskudd på 1,8 milliarder fra bilistene. Det er derfor ingen grunn til at bilistene skal måtte plukke opp regningen for fjerning av bomstasjonene.
Demokratene vil si opp EØS-avtalen. Denne avtalens innebærer ikke bare at EU-byråkrater bestemmer over oss. Den har også en årlig kontingent. Kontingenten er ca. 3,4 milliarder kroner pr. år. Dersom Norge trer ut av EØS, vil kostnadene til EØS-kontingent bortfalle, men vi kan forvente å måtte betale noe for tilgang til EU-markedet også fremover. Det å tre ut av EØS kan like vel innebære en hyggelig besparelse som kan komme bilistene til gode.
Demokratene i Norge vil redusere ikke-vestlig innvandring sterkt. I følge Finansavisen og SSB gir hver ikke-vestlige innvandrer
opphav til fremtidige statsøkonomiske forpliktelser på 4,1 millioner 2012-kroner. Beløpet i 2017-kroner er høyere. Men hvis vi bruker et konservativt anslag på 4,1 millioner kroner betyr det at alle bompengene som kreves inn over hele landet, kan dekkes inn ved å redusere den ikke-vestlige innvandringen med 2 200 personer pr. år. Demokratene i Norge ønsker en langt større reduksjon i ikke-vestlig innvandring. Det betyr at omleggingen av innvandringspolitikken alene er mer enn nok til å dekke inn kostnadene ved å fjerne bommene. Enkelte vil innvende at kostnadene for ikke-vestlige innvandrere ikke belastes årets statsbudsjett, men fordeles over mange budsjetter. Men denne innvendingen er rent regnskapsteknisk. Hvis Staten hadde ført regnskapene på samme måte som bedrifter, ville den måttet sette av kostnadene ved innvandrere i det året de år innvilget opphold i Norge. Den reelle innsparingen ved å redusere innvandringen med 2200 mennesker pr år er ca. 9 milliarder kroner når man skjærer i gjennom det regnskapstekniske.
Disse eksemplene illustrerer kun noen steder der det kan kuttes for å dekke kostnaden ved å fjerne bommene. Akkurat hvor Demokratene vil kutte dersom partiet skal medvirke til å utmeisle et statsbudsjett er det for tidlig å si. Men når kostnaden ved tiltaket kun utgjør 1 av 131 inntektskroner for Staten sier det seg selv at den kan dekkes inn hvis det er politisk vilje til det.
Vil veiutbyggingen stoppe opp?
Grunnen til at mange fylker beslutter å bygge bommer er at bompengeinntektene er nødvendige for å bygge nye veier. Nå er det slik at
Demokratene i Norge vil si opp EØS-avtalen og treffe en rekke andre tiltak for å begrense innvandringen. Befolkningsveksten i Norge vil da stoppe opp. Og ved dette forsvinner mye av behovet for nye veier. Det er et tankekors at de partiene som utgir seg for å være miljøpartier fører en innvandringspolitikk som resulterer i høy befolkningsvekst og dermed store behov for nye veier, skoler og sykehus…. (Venstres og MDGs miljøprofil er derfor en ren bløff! )
Det bevilges årlig 33,6 milliarder til vegformål over statsbudsjettet, og antagelig er disse bevilgningene tilstrekkelige til å gi Norge et godt veinett selv uten en eneste bompengekrone.
Men for det tilfelle at de 33,6 milliardene ikke skulle strekke til, har vi følgende løsning: Vi vil at alle nye bommer skal godkjennes av folket i folkeavstemninger. Hvis folket bli spurt om det ønsker nye bommer for å finansiere veier som ellers ikke vil bli bygget, og svarer JA, så vil vi respektere folkets ja. Å stemme for nye bommer UTEN godkjenning i folkeavstemning er der i mot ikke aktuelt for Demokratene. Vårt parti har aldri stemt for bommer i noen folkevalgt forsamling.
