Christen KrogvigVi får tutet ørene fulle av hvor viktig det er å være tolerante. Vi skal tolerere at innvandrere strømmer inn over grensene, at de er kulturelt ute av stand til å tolerere det norske samfunnet, og at de trenger asyl fordi de vil bli drept i hjemlandet. Likevel reiser de hjem på ferie — til hjemlandet. Vi skal tolerere at de ikke vil lære seg norsk, og at de har helt egne skikker — til og med vår mat kan de ikke røre.
Vi skal også tolerere at folk kan føle seg som hva som helst — uten at vi skal kunne si at dette er unormalt. Vi har snart flere kjønnsidentiteter enn det er skattebetalte journalister i NRK.
Det er ikke måte på hva vi skal tolerere, men sier du det politisk korrekte imot — ja, da er det bråstopp på toleransen. Da er du en hater, rasist og kjønnsfascist. Nåde deg om du ikke er farget kvinnelig transseksuell i rullestol. Er du heterofil hvit mann over 50, så er du en del av det som har ødelagt hele verden — ikke en av de som har funnet opp alt vi bruker i dag.
Frank Haga sier det bra i Resett den 12. juli:
Jeg slutter aldri å forundre meg over det politisk korrekte – vi skal ha alle verdens kulturer, det skal være minst tre kjønn (han, hun og hen), bare fantasien skal sette grenser på seksuelle legninger etc. Dette er greit nok, men hvorfor denne ekstreme toleransen for det meste, men samtidig en ekstrem intoleranse for «feil» meninger? Hvorfor må alle mene det samme? De som taler mot den politisk korrekte massen skal demoniseres, eller i beste fall forties ihjel.
https://resett.no/2020/07/12/jeg-forundrer-meg-over-de-tolerante/
Vi hadde en ytringsfrihet vi kunne være stolte av, men nå våger de færreste å åpne kjeften og si sin oppriktige mening. George Orwells, 1984, var en advarsel, ikke en oppskrift på hvordan samfunnet skal være.
Her er et eksempel fra USA.
