Norgesdemokratene

Palestinerne i Jerusalem, blir de trakassert?

Palestinerne i Jerusalem, blir de trakassert?«Kan Jan Simonsen skrive en gang om trakasseringen av palestinere i okkupert by Jerusalem,» skrev en leser i kommentarfeltet under en artikkel på nettavisen Resett.no. Ja, selvsagt kan jeg det, siden jeg har erfart situasjonen for palestinerne i og i nærheten av Jerusalem personlig. Jeg bor et par måneder i året hos en palestinsk familie. De er bosatt i Øst Jerusalem, men bruker deres gamle hus i Ramallah når jeg er på besøk, et hus de har flyttet fra for å sikre at de blir boende på den rette siden av grensen dersom det blir en fredsavtale, og den rette siden for tusenvis av palestinere som har flyttet de siste årene, er den israelske siden,» skriver Demokratenes organisatoriske nestleder Jan Simonsen og fortsetter:

«Slik arter «trakasseringen av palestinerne i okkupert by Jerusalem» seg: De har israelsk ID-kort og kan søke om fullt statsborgerskap. ID-kortet gir rett til de samme velferdsgodene som de israelske jødene mottar, som barnetrygd og helseforsikring som sikrer gratis sykehusopphold. Goder som palestinere som bor i områder kontrollert av de palestinske selvstyremyndighetene kan se langt etter. Mine palestinske venner har en mor som er mye syk. «Uten helseforsikringen ville vi vært konkurs. Da hadde vi ikke hatt råd til å betale for sykehusoppholdene,» sier de.

Palestinere om er bosatt i «okkupert by Jerusalem» har også, i motsetning til palestinerne i Gaza eller på Vestbredden, mulighet til å bevege seg fritt overalt i Israel. Den muligheten bruker de ofte til å kjøre til badebyen Tel Aviv for å grille mat i parkene langs Middelhavet, eller for å bade. Ikke sjelden drar de også til Dødehavet.

De påstått «trakasserte» palestinerne i Jerusalem kan søke seg jobber hvor de vil i hele Israel, og søke seg inn på israelske universitet med en helt annen standard enn de palestinske universitetene. Det mest populære israelske universitetet for palestinere er Hebrew University i Jerusalem, som regnes som ett av de 100 beste universitetene i verden.

Den eneste gangen på 20 år mine palestinske venner eller noen av deres rundt 50-100 slektninger som jeg også kjenner ganske godt, har klaget til meg over trakassering, var da de fikk trafikkbøter. En israelsk politipatrulje kjørte inn i gaten deres i Øs Jerusalem og plasser bøter på rutene til de bilene som stod feilplassert.  Og feilplassert stod de, innrømmet mine venner. «Men det hadde de jo alltid gjort». Derfor mente de at bøteleggingen var trakassering fordi de var palestinere. Skjønt jødiske israelere blir kontrollert jevnlig og ikke bare en gang hvert tiende år.

Et annet problem er at palestinsk eide hus rives. Årsaken er ny infrastruktur, som kan ramme palestinere på samme måten som nordmenn som hadde hus der Gardermoen flyplass ble bygget. Det kan også ramme jøder. Mest vanlig er det imidlertid at hus eller leiligheter, ofte på toppen av eksisterende hus, blir bygget ulovlig uten bygningstillatelser. Palestinere som flytter til Jerusalem fra områder kontrollert av de palestinske selvstyremyndighetene er vant med å bygge som de vil. Der er forholdene langt mer anarkistiske enn i det strukturerte Israel. Blir det oppdaget ulovlige nye hus eller tilbygg, rives husene for eierens regning, i tillegg til at han får regning for unndratt eiendomsskatt. Det israelske byråkratiet rammer alle innbyggere, jøder som arabere, men det er først og fremst palestinerne som bygger ulovlig. Det er firkantet, hardt og brutalt, men ikke ulikt regelverket i mange andre land.

Grensepasseringen gjennom sikkerhetsmuren skal visstnok være trakasserende. Vel. Jeg har passert denne grensemuren minst 100 ganger de siste tre årene, i biler stappfulle av palestinere og med palestinsk sjåfør, og aldri registrert noe som jeg har betraktet som trakassering. Det kan være litt trafikale problem enkelte dager når mange biler skal sluses gjennom den samme åpningen, men jeg har aldri opplevd å vente mer enn et kvarter fra vi stoppet i køen til vi hadde passert grensen. Det er gjennomgående ikke mer trafikk mellom Ramallah og Jerusalem enn det er i Oslo om morgenen. Og selv kontrollen tar bare et lite minutt. Passasjerene holder opp ID-kortene og soldatene vinker bilen videre, eller ID-kortene må leveres til soldatene som kikker raskt på dem og levere dem tilbake. Det er det normale.  Et stort problem er det ikke, og soldatene er oftest blide og høflige.

Det jobber 80 000 palestinere fra Vest Bredden i Israel, som reiser frem og tilbake daglig. Nylig ble antallet arbeidstillatelser øket til 100 000. Alle palestinerne som bor i Israel kan selvsagt søke om hvilke som helst jobber de måtte være kvalifisert for. Israel er ingen apartheidstat. Mange palestinere jobber for israelske arbeidsgivere.

Mens den verste trakasseringen disse palestinerne risikerer er å måtte vise frem ID-kortene sine i stikk-kontroller eller ved kontrollposter, risikerer jøder som reiser inn i de palestinske områdene livene sine. Ved grensepasseringen inn mot de palestinske områdene, står et skilt med teksten: «Du kjører nå inn i et område kontrollert av de palestinske selvstyremyndighetene. Det er forbudet med livsfare.»