Redaksjonen
«I den offentlige debatten kan man ofte få inntrykk av at uføretrygd er noe man kan velge selv, og at uføre er late mennesker uten arbeidsmoral. Dette er etter min mening feil! Det hevdes videre at man har altfor gode velferdsordninger i dette landet som bidrar til at uføre “velger” trygd fremfor jobb. Men folk har ikke valgt å bli syke, og ingen må tro at det er lukrativt å motta uføretrygd,» skriver Demokratenes politiske nestleder Vidar Kleppe, og fortsetter:
«Mange av de uføre ble syke i ung alder, og siden uføretrygd beregnes ut fra inntekten på det tidspunktet man ble syk, sier det seg selv at mange av de uføre har lav inntekt, noen så lav at de havner under fattigdomsgrensen.
Hva i all verden får folk til å tro at dette er noe de fleste uføre ønsker seg? Hva får mange til å tro at de ønsker seg en hverdag der det alltid er en kamp for ikke å gå i minus hver måned? Hva får folk til å tro at ikke også de uføre ønsker å kunne ha råd til å reise på ferie. Hva får folk til å tro at ikke også de uføre ønsker at barna deres skal ha de samme muligheter som andre barn har?
Alt i alt var det 317.700 medmennesker som mottok uføretrygd ved utgangen av juni 2018. Det utgjør 9,5 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år. I aldersgruppen 18–29 år var det om lag 13 800 uføre i juni i år. Det utgjør 1,7 prosent av befolkningen i aldersgruppen.
Hovedmålet for den nye uføretrygden var å lage en ordning som gjør det enklere og mer oversiktlig for uføretrygdede som ønsker å prøve seg i arbeidslivet. Omleggingen innebære at uføretrygdede skal skattlegges på samme måte som yrkesaktive. Derfor fikk uføretrygdede fra nyttår 2016 både en høyere trygd og betale (høyere) skatt.
Faktum er at etter omleggingen får tusenvis trygdede betydelig mindre å rutte med når sakene deres skal omregnes etter de nye uførereglene. De som var delvis ufør før 1. januar 2015 og blir helt ufør i dag, risikerer å tape store beløp. Endringen er at den tidligere bruttopensjonen ikke lenger er med i grunnlaget for folketrygden. Alt i alt gjelder dette mange tusen personer. De rammes av ulike varianter av endringen i reformen.
Eksempelvis så har uføre de seneste årene vært gruppen med størst nedgang i antall mottakere av bostøtte. Mens den generelle nedgangen i antall bostøttemottakere i juli fra 2014 til 2016 var på sju prosent, har antall uføre som får bostøtte falt med nær 30 prosent. Flere har falt ut av bostøtteordningen som følge av nye beregningsmåter.
Noe av dette kan forklares med uførereformen som trådte i kraft i 2015, ved at de fleste uføre har fått en høyere ligningsinnktekt enn tidligere, og dette slår negativt ut i beregningen av bostøtte og andre tilskuddsordninger. Tall fra juli 2014 viser at det var det nær 106 400 husstander som mottok bostøtte. Av disse var det 77 700 husstander som mottok en eller annen trygdeytelse. I juli 2016 var det kun i underkant av 54 000 bostøttemottakere som var mottakere av trygdeytelser.
Regjeringen vil sette av 800 millioner kroner over flere år til å rette opp utilsiktede effekter av uførereformen og det er selvfølgelig flott, men uansett så viser tallene “klare tale” at det er alt for mange medmennesker som sliter økonomisk med den nye uførereformen. Derfor må storting og regjering snarest rette opp i denne uretten ovenfor alle de som beviselig taper på uførereformen».
