Norgesdemokratene
Hva betyr «Norge først» i kraftpolitikken?

Hva betyr «Norge først» i kraftpolitikken?

Et eksempel på politikk der globalistene har fått satt sine prinsipper ut i live, er kraftpolitikken.

Mye av makten over norsk kraftpolitikk er overført fra Oslo til Brussel på grunn av Norges tilslutning til ACER. Politikerne har tillatt bygging av kraftkabler til utlandet. Det har ført til at deler av kraften vår selges ut av landet. Og mye kraft sløses bort på å drive oljeinstallasjoner med kraft fra land, til tross for at det er billigere og bedre å bruke generatorer ute på oljeplattformene.

Som om ikke det var nok, har Statkraft som eies av oss nordmenn via Staten, valgt å selge kraft til utlandet på lange kontrakter — til innbruddspris.

I et oppslag i Nettavisen fra august 2022, omtales en tiårig avtale om å levere 190 gigawatt-timer årlig til den tyske jernbanen. Det tilsvarer årsforbruket for omtrent 10.000 norske eneboliger. Nettavisen har ikke fått svar på hva tyskerne skal betale for kraften, men analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight sier til avisen at han tror prisen kan være 30 øre pr kilowattime.

Hva ville “Norge først” betydd?

I korthet vil Norgesdemokratene at den norske vannkraften først og fremst skal komme norske husholdninger og norske bedrifter til gode. Vi forstår at Statkraft kan ha behov for å sikre seg langsiktige avtaler for salg av kraft. Norgesdemokratene ville imidlertid satt inn et styre i Statkraft som arbeidet etter Norge-først-prinsippet. Styret skal fokusere på eiernes (det vil si Det norske folks) interesser. Å kutte tyske utslipp av CO2 er ingen prioritert sak for oss.

Med et slikt styre, ville Statkraft prioritert slike gunstige langsiktige kraftavtaler overfor norske husholdninger og norske bedrifter. Først etter at alle norske kjøpere av kraft har fått sikret seg den kraften de vil ha, bør Statkraft kunne selge til utlandet.

Når det er sagt, er det selvsagt at å selge kraften til 10 000 norske husholdninger er dyrere enn å selge alt til en kjøper. De ekstra administrasjonskostnadene ville bli lagt på prisen. Strømleverandøren Fjordkraft krever for eksempel et påslag på 5,9 øre pr. kilowattime kraft man kjøper gjennom dem. Dertil vil husholdningene også måtte påta seg en risiko knyttet til fremtidige kraftpriser. Dersom kraftprisen skulle falle til under 30 øre ville kjøperne måtte betale mer for kraften enn spotpris. Og de ville da måttet betale for å komme seg ut av inngåtte avtaler slik man kan risikere å måtte betale for å komme seg ut av avtaler med bankene om fastrentelån.

Langsiktige avtaler om kjøp av strøm passer ikke for alle. Men mange nordmenn vil sette stor pris på å få førsteretten til vårt «arvesølv»: den rene norske vannkraften.

Christen Krogvig, Norgesdemokratene

Meld deg på vårt nyhetsbrev: norgesdem.substack.com