RedaksjonenOrdet “tankegods” dukket for alvor opp etter terrorhandlingene 22.07.2011. Hvem delte terroristens tankegods? Politiet fant ingen medskyldige, intet nettverk, ingen som delte hans planer om voldsbruk, ingen venner, ingen kjæreste, intet miljø, og ingen følgere. Faktisk var terroristens totale ensomhet, en forutsetning for å få gjennomført terrorplanleggingen. Hadde andre nordmenn visst, ville de anmeldt ham.
Tankegodset var bygget på en idé, om at man gjennom grovt voldelige og dødelige handlinger kan true gjennom sine politiske visjoner, i stedet for å bruke ord, argumenter, demokratiske virkemidler og diplomati – et tankegods som deles av aktører som tidligere Rote Armee Fraktion, AKP-ml og IS, og nåværende Hamas, BokoHaram og nå, Putin – som dessverre har en stor flokk rundt seg. Breiviks tankegods er det motsatte av demokrati og sivilisasjon.
Ordet “tankegods” har for ettertiden fått en sterk negativ klang. Og det er jo nyttig, sett i politisk perspektiv. Da trenger man bare å beskylde sine motstandere for å ha “tankegods” uten å definere dette ytterligere, for å diskreditere dem.
Og derifra er det fri utforbakke.
Faktisk.no skriver en festlig artikkel om PST sin rapport om antistatlige holdninger. Jeg skriver festlig fordi resonnementene er strukket så tynt at de ryker på midten.
De nærmest forutsetter at den som leser noe på Facebook kommer til å svelge alt rått uten å stille et eneste kritisk spørsmål. Så liten tiltro har de til individet. Folk trenger i stedet Faktisk.no til å tenke for seg.
I artikkelen tar de opp høyst legitime tema som EU-motstand (støttet av et norsk flertall), og den sveitsiske styringsformen “direktedemokrati” (også er høyst legitim,) og blander det sammen 5G-skepsis og vaksinemotstand (som også ligger godt innenfor rammen av ytringsfriheten), bare for å avskrive alt sammen som konspirasjonsteorier. Denne samrøra av sprikende tema skal vist danne basen for tankegodset “antistatlige holdninger”.
La du merke til det, kjære leser? Hvor elegant Faktisk.no definerte EU-motstand som en konspirasjonsteori og en antistatlig holdning?
Et sentralt tankegods hos personer med antistatlige overbevisninger er ideen om at staten ikke har et legitimt grunnlag for maktutøvelse. Statens lover og regler oppfattes i stedet som maktmidler som krenker den enkelte borgers frihet og suverenitet
PST
Man hopper glatt bukk over at staten handler på mandat fra demokratiet, og at når dette demokratiet forbigås og staten tilraner seg et større mandat, uten støtte i folket, så vil den naturlige konsekvensen være at: “Statens lover og regler oppfattes i stedet som maktmidler som krenker den enkelte borgers frihet og suverenitet”.
Et klassisk eksempel på dette er nettopp tilnærmingen til EU, EØS-avtalen, og undertegningen av flere internasjonale og forpliktende avtaleverk. Gjennomført av staten, helt uten støtte fra folket. Fasilitert av politikere som har fått mandat til å gjøre én ting, men velger å gjøre noe helt annet.
Jeg tror ikke på alt jeg leser på internett. Gjør du?
Skal man tolke artikkelen til faktisk.no bokstavelig, så koker “antistatlige holdninger” ned til at man forfekter retten til å mene noe annet enn myndighetene, og fritt dele og lese artikler og filmer på internett så folk kan gjøre opp sin egen mening om sannhetsgehalten i disse. Faktisk.no (som er en kommersiell nyhetsaktør, eid av konkurrenter til frie medier) mener altså: Vi skal tro blindt på mediekanaler anerkjent av faktisk.no og myndighetene, og mistro alle andre.
Sannheten er at “antistatlige holdninger” ikke bare er ufarlige i et sunt og velfungerende demokrati. De er faktisk en forutsetning for at demokratiet skal fungere, og derfor en helt nødvendig garantist for demokratiets helse. Medier er den fjerde statsmakt, og demokratiet avhenger av at massemedia representerer motmakt til politikere, stat og offentlighet, gjennom skeptisk holdning til statens makthegemoni.
Faktisk.no ønsker å gjøre det motsatte. De har antidemokratisk tankegods.
