Redaksjonen
Høyre/FrP-regjeringen foreslo 33,9 milliarder kroner til bistandsbudsjettet for 2017. Under et toppmøte i London for en uke siden skrøt statssekretær Laila Bokhari over at regjeringen gir totalt 700 millioner kroner over 4 år til internasjonal familieplanlegging, ca. 180 millioner pr. år. Men en ny kreftmedisin som vil koste sykehusene 80-100 millioner kroner pr. år, og forlenge livet til, eller gjøre det mindre smertefullt, for rundt 100 nordmenn årlig, har man ikke råd til. Pengene sendes ut av landet, mens man lar nordmenn vri seg i smerter og til slutt dø.
Det er Beslutningsforum for legemiddel som har besluttet at en ny medisin, Kadcyla, ikke skal godkjennes som legemiddel i Norge for brystkreftpasienter, til tross for at det er godkjent og brukes av alle andre land i Europa, med unntak av Estland og Latvia, land som ikke har milliarder på et oljefond. Men de har tatt seg råd til å redde sine egne innbyggere fra å dø av kreft. Det har altså legemiddelmyndighetene i Norge ment at vi ikke har råd til.
«Myndighetene skylder på dårlig dokumentasjon og høye kostnader. Men hva er det Legemiddelverket har funnet ut som resten av Europa ikke har skjønt,» spør kreftlege ved Radiumhospitalet, Steinar Aamdal i samtale med VG. «Et betimelig spørsmål,» sier Jan Simonsen, Demokratene i Norges andrekandidat i Oslo.
Den nye medisinen forlenger ikke bare livet, men reduserer plager som kvalme, svimmelhet og mangel på krefter. Legen Erik Wisth har fått anledning til å foreta studier av den nye medisinen. Han forteller til VG at mange har god effekt av medisinen. «Den pasienten jeg har behandlet med størst effekt, er i full jobb og har nesten ingen bivirkninger. Andre har fått flere måneder ekstra levetid», sier han. Men altså uten å bli hørt.
«Beslutningen om avslag på den nye medisinen er tatt av Legemiddelverket, men norske politiker kan ikke vri seg vekk fra ansvaret. Tvert imot bør de vri seg i skam. Til syvende og sist er det helseministeren og regjeringen som et kollegium som har det overordnede ansvaret for norsk helsepolitikk. Det nytter ikke å skyve ansvaret nedover i systemet. Er de uenige med Legemiddelverkets beslutninger kan de endre regelverket. Ansvaret for at pasienter som kunne fått et bedre og lengre liv ikke får hjelp hviler tungt på Bengt Høye, Siv Jensen og Erna Solberg,» sier Jan Simonsen.
«Og dette er ikke den eneste skandalen som angår norsk helsevesen,» legger han til. Ganske nylig skrev avisene om en god kreftbehandling som kun kostet 300 000 kroner årlig pr. pasient, men som pasientene måtte betale for selv på private sykehus.
Og for noen måneder siden skrev TV2 om manglende på utstyr ved norske sykehus. Viktige maskiner som var i ferd med å falle sammen, og alt for få CT og MR-maskiner, samt en rekke andre alvorlige mangler.
«Selv har jeg besøkt norske sykehus relativt ofte de siste seks årene, og inntrykket er klart: Norske sykehus har flotte sykepleiere og dedikert leger. Men mangler penger slik at de ansatte slipper for mye stress, som ikke er noe bra på et sykehus, og slik at man får ned behandlingstiden og kan tilby moderne teknologiske behandlingsmetoder og effektive medisiner. Det nytter ikke bare å snakke om rasjonaliseringer, effektiviseringer og omorganiseringer. Høyre, og spesielt Fremskrittspartiet, lovet oss et bedre helsevesen. Har vi fått det: Svaret er dessverre nei,» konkluderer Simonsen.
