Islam – den stille erobringen

«Muslimer driver invasjon uten våpen og maktbruk for å destabilisere vår vestlige verden og så innføre islam og sharia. Våre politikere sover i sin egen drømmeverden om å integrere et folk som ikke vil la seg integrere. De vil ha makt og totalitær lydighet til sin ideologi. Men at det er så utrolig mange som ikke ser, eller benekter, eller ikke vil åpne øynene, er skremmende,» skriver Jan-Ove Fromreide, som er medlem av Demokratene i Hordaland. Han fortsetter:

«Muslimske ledere hevder: For at vi skal kunne praktisere vår religion, må dere gi oss vår bønn I skolen; bønn på arbeidsplassen; spesielle rom tilegnet bønn på skolene og arbeidsplassene, spesial mat(halal); fridager på muslimske helligdager/ferier; hodeskjerf på jobben og skolen, og tillate heldekkende burkaer I ulike sporter. Kafirene (vi) må aldri kritisere noen aspekter ved islam, som for eksempel polygami, Jihad og konemishandling. Kafirene må gi velferdsstøtte for våre mange koner, gi spesiell behandling til muslimer på sykehus, etc, etc.

Sharia forteller om hele prosessen og strategien rundt immigrasjon til kafirnasjonen (Norge), og hva man skal gjøre for å islamisere samfunnet. Hvis du vil se fremtiden til islam I Norge så les sira (Muhammeds biografi) fra 1400 år tilbake.

Når muslimer først ankommer, aksepterer de sitt nye hjem. Deres første steg er å annonsere at islam er broderreligionen til kristendommen og jødedommen. Dialog og brobyggingsmøter blir holdt for media og kafirsamfunnene. De hevder også at den vestlige sivilisasjon er basert på islams “Golden Age”. Etter at disse hevdelsene er etablert og akseptert, kommer kravene om forandringer I kafirnasjonen. De som motsier seg disse forandringene blir kalt hyklere, islamofobe og rasister, selv om det aldri blir gjort klart hvorfor det å motsi seg politisk islam har noe som helst med rase å gjøre.

Kafirlederne (våre politikere) vet ingenting om islam eller sharia. De har alle møtt hyggelige muslimer, så de tenker at islam må være noe bra (treskaller), og bråkmakere må være ekstremister. Våre ledere vet ingenting om dualistisk etikk eller politisk underkastelse. Den fremste motivasjonen til våre ledere er å være vennlige, og spille rollen som tolerant vært (Erna) for disse nye gjestene. En annen motivasjon er å ikke si noe, eller gjøre noe, som kan få dem til å bli stemplet som hyklere.

Hovedplanen til våre ledere er at hvis vi er snille, så vil muslimene se hvor gode vi er, og derfor reformere islam. Men, hvis ditt mål er å innføre sharia, og prosessen med å benytte seg av sharia har fungert I 1400 år, hvorfor reformere det som fungerer?? Sharia kan ikke reformeres. Det er Allahs lov, og den er perfekt, universell, komplett og uforanderlig.

Den emosjonelle motivasjonen bak islams krav er “hellig hat”, al Walaa wa al Baraa. Allah hater kafirene, deres kultur og politikk. Av den grunn må de som elsker Allah, også hate det Allah hater. De må derfor også ha en aversjon mot våre lover og vår Grunnlov. Derfor må islam hele tiden stille krav om at kafirene underkaster seg sharia.

Det skumle er at islam også er en religion og muslimer har religiøs frihet I Norge. Å ikke innfri noen av islams krav er grunnlovsstridig, så vi må gjøre hva enn de spør om, hvis det er religiøst. Men ethvert religiøst krav i islam har en politisk komponent. Her har vi Muhammeds spesielle gaver fra Allah:

[Bukhari 1,7,331] Muhammed: Jeg har blitt gitt fem ting som aldri har blitt gitt til noen andre før meg: [1]. Allah gjorde meg seirende ved hellig redsel, ved at han satte frykt I fienden på en distanse av en måneds reise. [2]. Jorden har blitt laget for meg og mine følgesvenner, et sted for bønn og et sted for å utføre ritualer; derfor kan hvemsomhelst av mine følgesvenner be hvor som helst når det er tid for bønn. [3]. Krigsbytte har blitt gjort lovlig for meg, enda det ikke var lovlig for noen andre før meg. [4]. Jeg har blitt gitt retten til forbønn på oppstandelsens dag. [5]. Enhver profet pleide å bli sendt til sin nasjon, men jeg har blitt sendt til hele menneskeheten.

Rollen til islamsk bønn er å utgjøre et politisk krav sammen med jihad og sharia. Islam forlanger at staten tjener alle dets behov. Dette kravet er kravet om politisk underkastelse av våre regjeringer. Vi må lære forskjellen på religion og politikk.

Jihad angrepet på “World Trade Center” var en politisk aksjon med religiøs motivasjon. Når muslimene tar over styringen I de offentlige gatene (London osv) for å be, så kan det hende bønnen er religiøs, men å ta over gatene er rent politisk. Kravet om sharialov I alle former, inklusive eksempelet om muslimske skolebønner, gjør at vi må ta politiske beslutninger, gi direktiver til skolestyrene, bruke skattepenger til møteaktivitet, etc. Selve handlingen bønn, er kanskje religiøs, men det kreves politisk handling og politisk støtte fra staten for at det skal finne sted. Islamsk bønn har en religiøs motivasjon, og et politisk resultat. Det er et krav om underkastelse av hele samfunnet fra en ideologi som er grunnleggende I opposisjon til Norsk lov, kultur og tradisjon. Vi burde reagere med et politisk svar, overfor alle islamske politiske krav».