Norgesdemokratene
Norge først!

Norgesdemokratene program 2021-2024

Velkommen til et helt annerledes parti!

Norgesdemokratene stiller til lokalvalg i år, og riksvalg i 2025. Det gjør vi med en skjerpet politikk tilpasset vår tids utfordringer nedfelt i et nytt og høyaktuelt program, presentert av dyktige politikere fra folket, med kompetanse og livserfaring – og samlet sett et helt annet syn på norsk politikk enn dagens etablerte stortingspartier oppviser.

Norgesdemokratene er et anti-globalistisk parti som ønsker å motarbeide den hurtige og altomfattende globaliseringen. Vi vil heller sette Norge og nordmenns beste i fokus. Det er samtiden og de andre partiene som har skapt denne satsingen på en ny type parti. Frustrasjonen blant velgerne har blitt enorm grunnet globalistenes endringsiver. De ønsker i prinsippet ikke å bevare noe som helst, men er besatt av å endre, omforme og revolusjonere samfunnet, menneskene og kulturen i Norge. Hva om de er helt på villspor, og til hva mener de vi skal bli?

Globalistene har gitt bort industriarbeidsplasser, tryggheten, vårt kulturelle samhold, energien, pengene, grunnloven og suvereniteten til Kina, FN, EU og borgere fra andre land. Nå begynner de negative konsekvensene å bli umulige å skjule. Likevel hevder globalistene at vi ikke har noe valg: De enorme endringene er skjebnebestemt, og Norge kan ikke gjøre noe annet enn å henge med. Dette er helt feil.

Norgesdemokratene mener at Norge og Europa har vært gjenstand for rene globalistiske samfunnseksperimenter de siste 40 årene. De har slått feil og vil derfor vil de heller aldri lykkes. I tillegg ser vi konturene av at globalismen skaper et helt nytt samfunnssystem med mindre frihet, penger og muligheter for menigmann – mens eliten i stadig større grad blir et internasjonalt adelskap som stikker av med makten og pengene – og trekker opp stigen etter seg.

Vår nye politikk er ikke plassert på aksen for høyre- og venstresiden. Den er innrettet for å bekjempe en voksende globalistisk elite i Norge, EU og Vesten, som i økende tempo innretter samfunnet etter sine ideer og ideologier, som gagner dem og deres krets. Vi står på folkets, frihetens og demokratiets side. For å ha bredest mulig appell, har vi rett og slett plukket det beste fra alle partier, og satt det sammen til noe helt nytt basert på sunn norsk fornuft, og hva som er best for Norge og nordmenn, uansett hva man har stemt tidligere.

Vår nye politikk er ikke plassert på aksen for høyre- og venstresiden. Den er innrettet for å bekjempe en voksende globalistisk elite i Norge, EU og Vesten, som i økende tempo innretter samfunnet etter sine ideer og ideologier, som gavner dem og deres krets. Vi står på folkets, frihetens og demokratiets side. For å ha bredest mulig appell, har vi rett og slett plukket det beste fra alle partier, og satt det sammen til noe helt nytt basert på sunn norsk fornuft, og hva som er best for Norge og nordmenn, uansett hva man har stemt tidligere.

Så hvis du er en frustrert Høyre, Venstre, AP, SV, V, Krf, SP, Frp eller Rødt-velger som har fått nok av globalisme, EU, klimahysteri og selvpisking – eller er hjemmesitter som har mistet troen på politikken – har vi laget et helt nytt parti for deg.

Norgesdemokratene aksepterer kun politikere som jobber utelukkende for Norge – ikke EU, FN, USA, Kina, fremmede ideologier, makter, eller ulike “eliteklubber” uten demokratisk forankring. Det er nok nå. Vi vil ha slutt på at politikere og regjering skaper hysteri, angst og frykt for fremtiden. Våre politikere skal kun forholde seg til fakta, og finne løsninger til det beste for Norge og det norske folk.

Norge har tradisjonelt vært et samfunn dominert av høy gjensidig tillit og enighet rundt de store linjene. Vi har hatt stor respekt for individets rettigheter og verdi. Vi ønsker å bevare dette samfunnet, og fokusere på politikk som beviselig virker, og ikke eksperimentere med samfunnet, økonomien eller fremtiden.

Vårt syn er hjemlet i et grunnsyn som anser Norge for å være en nasjon med dype røtter og en gammel kultur, som har en åpenbar rett til å styre seg selv og til å eksistere som nasjon. Vi har en rik og særegen nordisk kulturarv vi er stolte av, som vi skal bevare, foredle og videreføre til våre etterkommere. Så lenge vi har dette som grunnsyn, kan vi diskutere alle slags pragmatiske, forholdsmessige tiltak for å fremme dette målet, uavhengig av foreldede klistrelapper som “venstre” eller “høyre” på disse.

Valget 2021 er det første valget i vårt nye tiår, og vi går inn i en virkelighet der tradisjonelle

inndelinger i politikken aldri har betydd mindre. Men en ting er sikkert: Dette blir Norges tredje EUavstemming, og du kan velge oss eller mer globalisme med de tradisjonelle partiene. Vår politikk kan oppsummeres i følgende slagord: Til Norges beste!

Nå kan dere også høyreklikke på link i innholdsfortegnelsen, kopiere og lime den inn i tråder på Facebook eller andre fora på nett, for en direkte referanse til punktet.

Innholdsliste

Norgesdemokratenes Ideologi og Grunnsyn: 8

1. Landets Styring 11

1.1 Ut av EØS, nei til EU 11

1.2 Ut av Schengen 11

1.3 Norges lov over internasjonale lover og domstoler 12

1.4 Direkte demokrati 12

1.5 Nei til kommunereformen, desentraliser makten 12

1.6 Kommunen 12

1.7 Monarkiet 13

1.8 Det norske flagg og riksvåpen 13

1.9 Åpenhet på Stortinget 13

1.10 Vederlag for de folkevalgte 13

1.11 Stortingsvalg 13

1.12 Opprette Offentlig Ansettelsestilsyn 14

1.13 Norge skal ha et meritokratisk byråkrati 14

1.14 Koronapandemien 14

1.15 Moderne teknologi med teoretiske alvorlige bieffekter 14

2. Menneskerettigheter 16

2.1 Tilbakeføre Grunnlovens paragraf 100 (Ytringsfrihet) fra 1814 16

2.2 Ytringsfrihet på nett 16

2.3 Diskrimineringsvern 16

2.4 Nei til tvungen vaksinering 17

2.5 Privatliv 17

2.6 Vilkårlig frihetsberøvelse 17

2.7 Borgerombud 17

2.8 Islam truer våre verdier 18

3. Økonomisk politikk 19

3.1 Næringspolitikk 19

3.1.1 Søndagsåpne butikker 20

3.1.2 Foredling av naturressurser 20

3.1.3 Halv moms for norskproduserte varer 20

3.2 Offentlig sløsing 20

3.3 Offentlig gjeld skal planmessig avvikles 22

3.4 Personbeskatning 22

3.5 Rettferdig beskatning av norske og utenlandske aktører 23

3.6 Kildeskatt på Pensjoner og uføretrygd i Utlandet 23

3.7 Formueskatt 23

3.8 Eiendomsskatt 23

3.9 Strøm 23

3.10 Merverdiavgift (Moms) 24

3.11 Arveavgift 24

3.12 Bilavgift 24

4 Forsvarspolitikk 25

4.1 Totalforsvaret 26

4.2 Hæren, Marinen og Luftforsvaret. 26

4.3 NATO-alliansen 27

4.4 Heimevernet 27

4.5 Sivilforsvaret 27

4.6 Nei til utenlandske kriger og intervensjoner 27

4.7 Mot utenlandske baser på norsk jord 28

5. Utenriks 29

5.1 EØS og EU 29

5.2 FN 29

5.3 Støtte til Israel 29

5.4 Norske diplomater og ambassader 29

5.5 Kutt i bistand 30

6. Justispolitikk 31

6.1 Psykiatriske tilfeller må på lukket anstalt 31

6.2 Opprustning av domstolene 31

6.3 Reform av rettsvesenet 31

6.4 Bevar lensmannsordningen 32

6.5 Økt fengselskapasitet 32

6.6 Høyere straffer 32

6.7 Multikriminelle må straffes hardere 32

6.8 Rasistiske og Hatefulle ytringer 33

6.9 Unge kriminelle 33

6.10 Forbud mot sharialov 34

6.11 Forbud mot full tilsløring 34

6.12 Fri rettshjelp 34

6.13 Politisk motivert vold 34

6.14 Gjeninnføre paragrafer fra den gamle straffeloven 34

6.15 Tilføre ny paragraf til straffeloven 35

6.16 Nytt voldsofferfond 35

7. Innvandring 36

7.1 Innvandringspolitisk strakstiltak 36

7.2 Innvandringsstopp og Innvandringspolitikk 37

7.3 Asylinnvandringen må avvikles 38

7.4 Retur ved avslåtte asylsøknader og illegal innvandring 38

7.5 Tilbakekalling av statsborgerskap 39

7.6 Innvilgelse av statsborgerskap 39

7.7 Familiegjenforening 39

7.8 Arbeidsinnvandring 40

7.9 Assistert retur 40

7.10 Retur av utenlandske kriminelle 40

7.11 Forbud mot utenlandske tiggere 40

7.12 Norske imamer og norsk preken i Norge. 41

8. Helse- og sosialpolitikk 42

8.1 Ventelistegaranti og behandling 42

8.2 Likt helsetilbud over hele landet 42

8.3 Fastlegeordningen må styrkes 42

8.4 Opprett flere intensivplasser og styrk helseberedskapen 42

8.5 Nei til kjønnskorrigerende tiltak av barn 42

8.6 Forbud mot rituell omskjæring av barn 42

8.7 Tannhelse og synskorrigering 43

8.8 Ruspolitikk 43

8.9 Kreft 43

8.10 Eldreomsorg 43

8.11 Aktiv Dødshjelp 44

8.12 Vaksinasjon 45

8.13 Abort 45

9. Skole, utdanning og forskning 46

9.1 Kjønnsideologi ut av skoleverket 46

9.2 Økt tilrettelegging av hjemmeundervisning 46

9.3 Ja til private skoler 46

9.4 Forbud mot hijab i barneskolen 47

9.5 Kristendommen skal ha særstilling i KRLE-faget 47

9.6 Grunnskolen 47

9.7 Norsk i barnehagen 48

9.8 Mer fleksibilitet i den videregående skole 48

9.9 Beholde fraværsgrensen 48

9.10 Satsing på harde fag i høyere utdanning 48

9.11 Radikale studier skal ikke få offentlig støtte 48

9.12 Høyere utdanning skal være mer krevende 48

9.13 Ulik vekting av karakterer for opptak 49

9.14 Opprydding i fagkoder og studiekompetanse-beregning 49

9.15 Enklere omskolering for godt voksne 49

9.16 Studentboliger 49

9.17 Utenlandske studenter 49

9.18 Økt støtte til topp- og breddeidrett 49

9.19 Kulturelle utfordringer og tiltak 49

10. Familiepolitikk 51

10.1 En barnepolitikk for vekst 51

10.2 Ekstra pensjonspoeng 51

10.3 Selvbestemt fødselspermisjon 51

10.4 Fødselspenger 51

10.5 Hjemmeværende foreldre 52

10.6 Støtteordninger for fødende studenter 52

10.7 Gjeninnføre skatteklasse 2 for ektepar 52

10.8 Nyfødte og ufødte 52

10.9 Barnehage 53

10.10 Barnevern 53

10.11 Samlivsbrudd og Barn 53

10.12 Håndheving av forbudene mot søskenbarnekteskap og flerkoneri. 54

11. Jordbruks-, fiskeri-, distriktspolitikk og skipsfart 55

11.1 Fortsatt effektivt landbruk i Norge 55

11.2 Økologisk jordbruk 55

11.3 Ulv og Rovdyrpolitikk 56

11.4 Selvforsyning 56

11.5 Matsikkerhet minimum 2 års buffer med kornlager 56

11.6 Nasjonale og lokale frøbanker 56

11.7 Frihet til slakt og salg 56

11.8 Frihet til produksjon av alkoholholdige drikkevarer 56

11.9 Merking av kjøtt 57

11.10 Beskytte og styrke Odelsloven og Odelsretten 57

11.11 Genteknologi i landbruket 57

11.12 Nasjonalt vern av matjord 57

11.13 Fiskeri og kystsamfunn 57

11.14 Fiskeoppdrett 58

11.15 Styrke dyrevelferden 58

11.16 Forbud mot halal-kjøtt 58

11.17 Skipsfart 58

12. Miljø 60

12.1 Vi avviser teorien om menneskeskapt global oppvarming 60

12.2 For tradisjonelt miljøvern 61

12.3 Mot klimaavgifter 61

12.4 Fjerne MVA på reparasjoner 61

12.5 Naturvern, skogvern og sikring av biologisk mangfold 61

12.6 Beskyttelse av elver, fjorder og vassdrag 61

12.7 Nei til vindturbiner på land og hav 61

12.8 Riv vindturbinene og restaurer naturen rundt dem 62

12.9 Bekjempe plastforurensingen i havet 62

12.10 Nei til TEFLON 63

13. Samferdsel 64

13.1 Avskaffe bompenger 64

13.2 Avgiftpolitisk styring av transportmiddel 64

13.3 Veiskatt for utenlandske, tunge kjøretøy 65

13.4 Åpen hovedvei mellom øst og vest 65

13.5 Ferdsel nord/sør 65

13.6 Flere døgnhvileplasser for vogntog 65

13.7 Investere mer i vei 65

13.8 Senke bil- og drivstoffavgifter 66

14. Kultur- og mediepolitikk 67

14.1 NRK må bygges ned, lisensen gradvis avskaffes 67

14.2 FM tilbake til folket 68

14.3 Pressestøtten allmenngjøres 68

14.4 Regulering av Sosiale medier 68

14.5 Kultur og kunststøtte må gå til ekte kunst 69

14.6 Offentlig innkjøp av kunst 69

14.7 Støtte til utgravninger 69

14.8 Støtte til fredede hus 69

14.9 Støtte til veteranmiljøer 69

14.10 Ingen «kjønnsnøytral» omforming av språket 69

15 Arbeid og velferd 71

15.1 Stans av sosial dumping 71

15.2 Arbeidsliv 71

15.3 Reduksjon av deltidsansettelse 71

15.3.1 Skiftarbeid 72

15.4 Honnørpolitikk 72

15.5 Oppheve underregulering av pensjoner 72

15.6 Arbeidslivskriminalitet må bekjempes 72

15.7 Øke uføretrygden 72

15.8 Øke minstepensjonen 72

15.9 NAV må forbedres, og saksbehandlingstiden må ned. 72

15.10 Forby forskjellsbehandling på NAV, og ved alle offentlige ytelser 73

15.11 Det skal alltid lønne seg å arbeide 73

15.12 Slutt på velferdseksport 73

15.13 Offentlig Tjenestepensjon 73

15.14 Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) 73

15.15 Bemanningsbyråene 73

16. Industri og næringsliv 74

16.1 Sikre at byråkratiet støtter opp om politikken 74

16.2 Fremming av norskproduserte varer på hjemmemarkedet 74

16.3 Krav til parkeringsplasser i nybygg 74

16.4 Rett til trygt bosted 74

17. Energipolitikk 75

17.1 Norges energiforsyning 75

17.2 Strøm til privatmarkedet 75

17.3 Vi vil styrke oljenæringen 76

17.4 Nei til vindkraft 76

17.4.1 Nei til solkraftverk 76

17.5 Nei til ACER 77

17.6 Hydrogen 77

17.7 Batterier 77

17.8 Ammoniakk i skipsfart 77

17.9 Thorium 77

17.10 Elektrifisering av sokkelen 77

17.11 Rett til å fyre i private hjem og næringsliv 78


Norgesdemokratenes Ideologi og Grunnsyn:

Norgesdemokratene er et antiglobalistisk, nasjonalkonservativt folkeparti . Det er Norge og norske interesser som skal være avgjørende for politiske beslutninger. Partiet legger Grunnloven og norske lover til grunn for sitt arbeid for å finne frem til de beste løsningene for land og folk. Norgesdemokratene er meget opptatt av å lytte til folkeviljen og ser hyppige folkeavstemminger (gjerne digitale) som ledd i å finne frem til gode løsninger for folket. Det er gode løsninger for borgerne og næringslivet som er viktig, og ikke enkeltpartiers og enkeltpolitikeres særønsker.

Personlig frihet med lite offentlige inngrep, eiendomsrett, ytringsfrihet, religionsfrihet og valgfrihet er viktige grunnprinsipper. Norgesdemokratene er opptatt av at Norge skal være et land med økonomisk og sosial trygghet for borgerne. Det må legges til rette for etablering av næringsvirksomhet og drift og utvikling av næringslivet.

Norgesdemokratene er et konservativt parti i den forstand at det er opptatt av å bevare norsk natur, kultur og et kristent verdigrunnlag, men vi vil også videreføre velferdsordninger og andre løsninger som er mer kjent fra venstresiden. Partiet også opptatt av å støtte opp om utvikling av fremtidsrettede og bærekraftige løsninger på alle områder som jo er kjent fra sentrum.

Vi avviser imidlertid globalistisk politikk som vil avvikle suverenitet, landegrenser, nasjoner og kulturer. Vi ønsker internasjonalt samarbeid og handel, men sier nei til enhver politikk som ikke gagner Norge, norsk næringsliv, norsk økonomi, norsk kultur, norsk natur, eller truer nordmenns frihet eller fremtid.

Eiendomsrett og markedsøkonomi er en forutsetning for demokratiet. For å være et attraktivt land for næringsetablering må Norge ha stabile rammebetingelser med minst mulig byråkrati og skjemavelde.

Norgesdemokratene tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, etnisitet eller seksuell legning, og vi vil styrke den enkelte borgers rettigheter slik grunnloven legger opp til jf. eiendomsrett, næringsfrihet, personlige frihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.

Vi tar avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt eller ideologier som sikter mot dette, og stiller oss svært kritiske til enhver overføring av myndighet fra borgerne til det offentlige. Også salg av naturressurser og naturområder til fremmede makter og stater, eller overlate makt over livsviktig infrastruktur til private interesser.

Fundamentalt i Norgesdemokratenes samfunnssyn er troen på enkeltmenneskets rett til å bestemme over eget liv. Norgesdemokratene vil derfor bekjempe umyndiggjøringen av enkeltmennesket ved å redusere påbud og restriksjoner til strengt nødvendige reguleringer.

Norgesdemokratene vil kjempe for bedre vilkår for de vanskeligstilte og fattige, samt være en garantist for ivaretakelse og videreutvikling av velferdssamfunnet. Familien, enkeltmennesket og den private eiendomsrett og råderett er de mest grunnleggende bærebjelkene i samfunnet.

Vår politikk bygger på folkestyre, med desentralisert politisk makt og avgjørelse i folkevalgte organer, samt å lovfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system. De politiske nivåer begrenses til kommune og stat.

Norgesdemokratene vil opprettholde Norge som en fri, selvstendig og udelelig stat som er eid og styrt av Norges innbyggere. Vern om liv og trygghet for alle vil sikre et samfunn preget av medmenneskelighet. Norsk kultur skal bevares. På den måten vil vi styrke vår lokale og nasjonale identitet og ta vare på vår kulturelle arv.

Norgesdemokratene vil styrke vernet om eiendomsretten, ytringsfriheten og personvernet. Norgesdemokratene vil motarbeide at Norge selges bit for bit til utenlandske interesser. Norske naturressurser, eiendommer og selskaper skal ikke styres av utenlandske stater og kapitalinteresser.

Vi har tro på at en fornuftig og miljøvennlig utnyttelse av naturrikdommene vil gi økt verdiskapning. Ved å ta kysten og distriktene i bruk vil vi sikre retten til våre havområder, styrke vårt næringsliv, vårt miljø og vår kultur. Klokskap, fornuft og respekt skal styre bruken av Norge for fremtiden. Norsk natur og norske ressurser skal også være til glede og nytte for våre etterkommere, som vi nå låner landet av. Norgesdemokratene vil arbeide for at biologisk mangfold og økologisk balanse gir en bærekraftig utvikling og høsting.

Ved å styrke lokaldemokratiet vil Norgesdemokratene styrke et mangfoldig og livskraftig samfunn.

Desentralisering av makt vil gi enkeltmennesket mulighet til å være med på å bestemme over egen livssituasjon. Slik vil Norgesdemokratene styrke de sosiale nettverk i lokalsamfunn og arbeidsliv. Velferden skal være tilgjengelig for alle – uansett hvor man bor i landet. Rettsstaten og demokratiet skal videreutvikles. Norgesdemokratene ønsker en blandingsøkonomi med naturlig maktfordeling mellom privat sektor og offentlig sektor.

Norgesdemokratene mener at stabil bosetting gir de beste forutsetninger for å skape et samfunn preget av trygghet og samhold. Vi vil derfor arbeide for at folk flest skal ha arbeid, medbestemmelse og et godt miljø der de bor og har sine sosiale nettverk.

Norgesdemokratene vil føre en restriktiv innvandringspolitikk. Det må være en selvfølge at innvandrere lærer seg norsk og innretter seg etter norske lover og regler.

Norgesdemokratene er imot norsk medlemskap i EU og EØS og er motstander av Schengen-avtalen, Marrakeshavtalen og FNs bærekraftsmål. Norge bør basere sitt forhold til EU på en handelsavtale som gir oss mulighet til å sikre nasjonal kontroll over arbeidsmarked, naturressurser og nøkkelbedrifter. Grensekontrollen skal gjeninnføres mot EU.

Norgesdemokratene vil fremme et likeverdig samarbeid mellom selvstendige og folkestyrte nasjoner. Norge skal ha et sterkt og fleksibelt forsvar av hele landet bygget på alminnelig verneplikt og medlemskap i NATO.

  • Vi vil videreutvikle demokratiet og hegne om medmenneskelige og kristne grunnverdier.
  • Vi vil verne om et nasjonalkonservativt men upolitisk kongehus.
  • Vi vil styrke eiendomsretten, ytringsfriheten og enkeltindividets personvern.
  • Vi vil ha en kristen formålsparagraf for skolene og barnehagene.
  • Vi vil legge til rette for økologiske og bærekraftige verdier, og ivaretakelse av den uvurderligenorske naturarven
  • Vi vil arbeide for stabile samfunnsforhold ved å gi folk arbeid, medbestemmelse og et godtmiljø der de bor og har sine nettverk.
  • Vi vil verne enkeltmennesket mot overgrep både fra offentlige og private maktkonsentrasjoner.
  • Vi sier Nei til norsk medlemskap i EU, EØS og Schengen.

1. Landets Styring

Norgesdemokratene ønsker et vennskapelig samarbeid med alle demokratiske og frihetselskende nasjoner i verden, men vi kan ikke akseptere at Norge avgir suverenitet til noen overnasjonale utenlandske organer. I dag er store deler av Norges lov og politikk stadfestet av internasjonale organer og avtaler, og våre folkevalgte er i stor grad bundet på hender og føtter.

I Norge kan folket øve innflytelse over hvorledes landet styres gjennom deltagelse i valg, men innflytelsen er svært indirekte og dermed også uhyre svak. Vårt politiske system gjør det mulig for et lite mindretall i folket å tilrive seg makten over det store flertallet i viktige saker. Landet styres i realiteten ikke av folket, men av en liten elite.

Norgesdemokratene vil gjeninnføre Straffeloves § 105 som lød slik: «§ 105: Den, som ved Trusel, ved Ydelse af eller Løfte om nogen Fordel, ved løgnagtige Forespeilinger eller ved andre utilbørlige Midler søger at øve Indflydelse paa en andens Optræden eller Stemmegivning i offentlige Anliggender eller at afholde nogen fra at stemme, eller som medvirker hertil, straffes med Hefte indtil 3 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.»

Norge skal kun ha ett offisielt flagg og ett offisielt språk.

Demokrati betyr egentlig “folkestyre”, og Norgesdemokratene vil gi makten tilbake til folket ved å innføre ekte demokrati. Saker med bred folkelig viktighet skal vedtas med folkeavstemninger for å gi folket reell og effektiv rett til innflytelse.

1.1 Ut av EØS, nei til EU

EØS er en avtale det norske folk ble påtvunget etter å ha sagt nei til EU to ganger. Denne avtalen legger enorme føringer på det norske samfunn, og Norge kan ikke sies å være et fritt og uavhengig rike så lenge denne avtalen står. Norgesdemokratene vil melde Norge ut av EØS og være den sterkeste stemmen mot norsk EU-medlemskap.

Forutsetningen for de som forsvarer EØS-avtalen og EU, er at handel trenger overnasjonalitet. Dette er kort og godt ikke sant. Det meste av handel reguleres i andre avtaler som WTO og andre underliggende avtaler. EU har utviklet seg til en harmoniseringsavtale, og sterke krefter søker å gjøre lovene og reguleringene i landene i Europa like. EØS legger også begrensninger på hvilke avtaler Norge kan inngå med land utenfor EØS sonen. Videre legger EØS-avtalen store føringer på hvem vi kan tillate og ikke tillate inn i landet.

1.2 Ut av Schengen

Schengen-regelverket er et regelverk som har som formål å erstatte grensepostene og grensekontrollene mellom landene i traktaten med bare eksterne grensekontroller inn mot Schengen landene. Dessverre gir det også åpne grenser med tanke på smugling av varer og personer; med liten kontroll med hva som kommer inn eller går ut. Det vil alltid være land ved Schengens yttergrense som holder porten til Europa åpen, og globalistene har latt EU land fylles opp med innvandrere med uavklart identitet, tilhørighet og intensjon, særlig under Schjengen-sammenbrudet i 2015. Dette er en helt ny situasjon for Europa og Norden, som krever ny politikk. Norgesdemokratene ser at ulempene er større enn fordelene med å unngå passkontroll. Vi jobber for at Norge skal melde seg ut av Schengen-avtalen, og dermed også Nordisk passamarbeid.

1.3 Norges lov over internasjonale lover og domstoler

Norges lover skal gjelde i Norge. Dette burde vært åpenbart, men i dag kan ingen lov vedtas uten at den også er i samsvar med et svært omfattende EU-reglement. Dette inkluderer ikke bare handel, men også arbeidsrett, trygd, strafferett og asyl. Norgesdemokratene anser dette som et klart brudd på grunnlovens § 1.

Norgesdemokratene vil stadfeste at Norges lover og Norges Storting alltid har forrang når de er i konflikt med internasjonale lover og avtaler.

1.4 Direkte demokrati

Norgesdemokratene ønsker å innføre større grad av direkte demokrati, slik man ser brukt blant annet Sveits. Vi vil at dersom en prosent av de stemmeberettigede, eller ti prosent av stortingsrepresentantene krever det: skal det holdes folkeavstemning om lovsaker. Utfallet av folkeavstemningene skal være bindende. Dette skal gjelde på nasjonalt, fylkes- og kommunenivå.

I tiltak som har stor innvirkning på innbyggernes ve og vel, slik som storskala vindkraftutbygging, bør innbyggerne alltid spørres. Andre eksempler som bør være gjenstand for folkeavstemning er EØS, lockdown, vaksinesertifikat, Paris-avtalen, ACER og FNs migrasjons-avtale. Hverken Stortinget eller folket bør kunne ta avgjørelser som er i strid med Grunnloven, uten etter egne prosedyrer med strengere krav til konsensus enn rent flertall, slik det i dag er med tanke på grunnlovsendringer i Stortinget.

1.5 Nei til kommunereformen, desentraliser makten

Norgesdemokratene har sett seg lei på at byområder, og da særlig Oslo, styrer utviklingen i hele landet. Norge har en unik spredt bosetning, og sentraliserings-teorier fungerer ikke her i landet. Om staten slutter å sløse bort penger i utlandet, har vi råd til bygder og byer med god infrastruktur og gode offentlige lokale tilbud.

Kommune- og fylkesreformen avskaffet fylkesnavn med tradisjoner tilbake til sagatiden, og erstattet dem med sjelløse kolosser som ingen av innbyggerne egentlig følte seg hjemme i. Kommunene har også blitt slått sammen, ofte mot innbyggernes vilje, uten at de påståtte stordriftsfordelene har inntruffet. Dette har endret kommunene fra å være små størrelser, der hvert individ kan påvirke mye, til å bli store byråkratier hvor individet ikke blir hørt.

Det er ingen skam å snu. Norgesdemokratene vil avskaffe kommune- og fylkesreformen. Sammenslåinger vedtatt i Stortinget skal oppheves dersom èn av de kommunene eller fylkene som ble slått sammen selv ønsker dette.

1.6 Kommunen

Norgesdemokratene vil styrke det kommunale selvstyret i kombinasjon med økt brukermedvirkning og delegering av makt ned til lokale politiske organer. Kommunene må få større mulighet til å kontrollere sine inntekter og utgifter, og større frihet til å organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst utbytte av.

I tillegg skal grunnleggende velferdsgoder som helsetjenester, sosialtjenester og utdanning sikres befolkningen, uavhengig av kommunal økonomi, gjennom statlig differensiert stykkprisfinansiering. Innbyggerne i en kommune har rett til å styre seg selv i saker som primært er av lokal interesse, og som ikke ved annen lov er lagt til andre.

Vi vil advare mot at regjeringen pålegger kommunene nye oppgaver uten de nødvendige økonomiske forutsetninger er oppfylt. Norgesdemokratene vil arbeide for minimumsstandarder på det sosiale feltet, slik at den gir den samme sikkerheten uavhengig av hvilken kommune en borger bosetter seg i. Dersom staten gjennom nye lover og regler pålegger et underordnet forvaltningsnivå økte utgifter, må staten finansiere disse ved øremerking.

1.7 Monarkiet

Norgesdemokratene vil at Norge skal forbli et konstitusjonelt monarki som beskrevet i Grunnloven. Norgesdemokratene ønsker å verne om Monarkiet som er en vesentlig del av vår politiske og kulturelle historie. Det norske monarkiet skal som institusjon være nasjonalkonservativt og alltid sette Norges interesser, det norske folk, norsk kulturidentitet, og vår kristne kulturarv først.

1.8 Det norske flagg og riksvåpen

Det norske flagg er Rødt, Hvitt og Blått med kors. Dette skal bestå uforandret. Det norske riksvåpen med Løve, Øks og Kors skal bestå. Ingen andre flagg er ønsket på offentlige flaggstenger.

1.9 Åpenhet på Stortinget

Alle voteringer som gjøres på Stortinget skal loggføres og lagres i en database. Informasjonen skal ligge åpent på internett og gjøres lettvint søkbart ut ifra forskjellige kriterier som f.eks. representant, sak, parti, fylke, årstall, periode, etc. Dette gjelder også forslag og interpellasjoner. I praksis vil dette innebære at man utvider databasen som delvis ligger ute i dag med begrensede muligheter for søk og oversikt. På denne måten kan man lettere få oversikt hva en representant eller et parti har stemt i saker over en periode.

1.10 Vederlag for de folkevalgte

Stortingets representanter skal få vederlag tilsvarende sin lønn fra tidligere jobb, (snitt av de beste tre årene av de siste ti), justert for inflasjon. Minstelønn settes til 6G. Maksvederlag settes til 20G. Dette for at ingen skal ønske seg til Stortinget av økonomiske årsaker (lavtlønte), eller la være å entre politikken av samme grunn (høytlønte). Diversifisert lønn vil være mest rettferdig, og gunstig for landet, da flere kompetente personer vil kunne bli aktuelle for Stortinget når de ikke må oppleve fall i inntekt ved å jobbe som stortingsrepresentant.

1.11 Stortingsvalg

Norgesdemokratene vil at stortingsvalg skal opphøre å være partivalg og gjøres om til personvalg, som tenkt i grunnloven fra 1814. Vi mener det er folket som skal skifte ut politikerne og ikke partiene i seg selv. Dette vil være teknisk lett å gjennomføre med dagens informasjonsteknologi og vil bidra til mer demokrati.

Med fortsettelse av dagens partivalgsystem vil Norgesdemokratene innføre maksgrense for valgte Stortingsmedlemmer til 2 perioder om gangen. Og maks 4 perioder totalt.

1.12 Opprette Offentlig Ansettelsestilsyn

Det skal opprettes et offentlig ansettelsestilsyn. Formålet med dette tilsynet er at det skal kunne føre tilsyn med offentlige ansettelser. Vi mener det er viktig at de som blir ansatt i det offentlige blir ansatt på grunnlag av kompetanse og ikke bekjentskap, slik vi har opplevd mye av gjennom dagens etablerte politikere. Offentlige ledere skal kunne degraderes eller sies opp om de viser seg udugelige eller korrupte. Tilsynet skal føre eget register over «synder» slik at personer som har vist seg udugelige eller korrupte ikke får lederansvar igjen i offentlig forvaltning.

Tilsynet skal operere på eget initiativ, tips og forespørsler om bistand eller informasjon. Når tilsynet blir er en realitet er det viktig at det selv er transparent og imøtekommende. Spesielt i begynnelsen.

1.13 Norge skal ha et meritokratisk byråkrati

Norgesdemokratene mener det norske offentlige byråkrati skal drives etter meritokratiske prinsipper. Det vil si at de som jobber i byråkratiet skal kunne forfremmes på grunnlag av gode resultater, men også i motsatt fall kunne degraderes ved svake resultater. Kjennskap, vennskap og gjentjenester skal ikke lenger være en faktor for karriere i den offentlige sektor.

Norgesdemokratene vil også ha en åpen offentlig forvaltning som plikter å gi adekvate svar til presse og publikum innen rimelig tid hvor det kommer fornuftige samfunnsavgjørende spørsmål.

1.14 Koronapandemien

I 2020 erklærte WHO en pandemi i forbindelse med spredning av et virus, kalt Sars-cov-2. Sykdommen som viruset frembrakte fikk navnet Covid-19. Alvorlige tiltak ble iverksatt for å hindre smitte. Både sosialt og økonomisk har disse tiltakene rammet Norge og resten av verden hardt. Mange tusen leger og helsearbeidere har gått ut og forsøkt å advare mot at tiltakene kanskje gjør mer skade enn viruset. Media har drevet en ensidig nyhetsformidling der ikke motstridende meninger, ytringer og spørsmål er blitt belyst, i forbindelse med pandemien.

Norgesdemokratene mener at alle syn i en så alvorlig sak som denne må bli belyst. Media må slippe til også de meninger og tanker som ikke støtter myndighetenes syn på saken. Norgesdemokratene vil kreve offentliggjøring av Koronarapporten, og vil i tillegg kreve at det blir satt opp en uavhengig kommisjon, for å se på gyldigheten av å bruke PCR-testen for å erklære og opprettholde en pandemi. Dette fordi tiltakene har fått så store ringvirkninger for vår økonomi, sosiale omgang og psykiske helse. Norgesdemokratene vil kritisk gjennomgå alle lovforslag og innførte lover som følge av pandemien. Dette for å sikre at grunnloven og grunnleggende menneskerettigheter ikke unødig er brutt eller satt til side.

1.15 Moderne teknologi med teoretiske alvorlige bieffekter

DAB-skandalen viser klart at stortingspolitikere har altfor liten kompetanse innen teknologi og realfag. Vi ønsker derfor mer forsiktighet rundt innføring av ny teknologi.

Teknologi som kan anses som ikke sikkert nok utprøvd med tanke på eventuelle negative effekter for mennesker, natur, samfunn og økonomi, ønsker vi ikke å rushe utbyggingen av. Det være seg 5G, vindturbiner, batterisamfunn, hydrogensatsinger, elektriske fly, og annen rask utbygging som kan påføre oss problemer.

Det samme gjelder for nye medisiner og vaksiner som lanseres med oppfordring, og endog press, til allmenn bruk. Alle medikamenter må være utprøvde og sikre. Dersom så ikke er tilfelle, må det offentlige, og eventuelle pådrivere, ta ansvaret. Hvis allerede kjente skadevirkninger underslås offentlig innsyn, vil det være spesielt alvorlig.

Når det kommer til sikkerhet mener Norgesdemokratene at diktaturet i Kina krever forsiktighet. PST påpeker at Huawei’s utbygging av 5G-nett i Norge er problematisk. Samferdselsdepartementet har varslet både Telenor, Telia og ICE i et brev om å nøye vurdere fremtidige investeringer, spesielt til anskaffelser av utstyr for 5G, hvor Huawei er en stor aktør, sammen med Ericsson og Nokia.

2. Menneskerettigheter

Norgesdemokratenes grunnsyn bygger på at alle mennesker bør ha visse universelle friheter og rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet, beskyttelse av privat eiendomsrett og privatliv. I tidligere tider var dette garantert av FNs og EUs menneskerettskonvensjoner. I moderne tid har vi imidlertid sett at disse konvensjonene i større grad blitt misbrukt politisk, også til å begrense menneskerettighetene. Norgesdemokratene står for sterkere beskyttelse av klassiske menneskerettigheter enn det FN og EU står for.

2.1 Tilbakeføre Grunnlovens paragraf 100 (Ytringsfrihet) fra 1814

Den viktigste av alle sivile rettigheter i et fritt samfunn er ytringsfriheten. Denne retten som er nedfelt i grunnloven betyr at staten ikke kan straffe ytringer basert på om de anses hatefulle hos enkelte. Så fort staten straffeforfølger ytringer som noen grupper misliker, er det ikke lenger reelt demokrati. Da har man tatt det første skritt på veien til å bli en slags tyrannisk stat. Ytringsfrihet er noe av det viktigste man kan ha for å sikre et fritt demokratisk samfunn og er en god indikasjon på om man faktisk har et fritt demokratisk samfunn.

Norgesdemokratene vil gjenopprette Norges Grunnlov § 100 tilbake til sin opprinnelige form fra 1814. Språket bør være i bokmåls form. Dagens uklare Grunnlovens §100 skal bort.

Dette vil da også gjøre straffelovens paragraf 185 overflødig, siden den vil bli trumfet av grunnlovens paragraf 100.

2.2 Ytringsfrihet på nett

Vi ser at verdenshistoriens største multinasjonale selskaper som Amazon, Google, Facebook og mange flere – både støtter og driver venstresidens identitetspolitikk. Disse selskapene er nå så enorme og mektige at deres retningslinjer for ytringer har langt større sensur-effekt enn norske lover.

Det fungerte fint da disse plattformene hovedsakelig var nøytrale, men de siste årene har de i stadig større grad gått aktivt inn for å påvirke lands politikk med direkte sensur og automatiske algoritmer. Norgesdemokratene anser dette for å være en monopolmakt som må reguleres av myndighetene.

Vi vil gjøre det forbudt for medieplattformer og leverandører av sosiale medier å drive tildekket politisk motivert sensur. Vi anerkjenner heller ikke selvutnente sivile “sannhetsministerier” som Faktisk.no. I Polen er det foreslått bøter inntil 20 millioner kroner om polske statsborgere blir sensurert strengere enn polsk lov tilsier. Vi ønsker tilsvarende å straffe politisk sensur fra monopolistiske plattformer med bøter. Det bør opprettes en nemnd som kan hurtigbehandle klagene.

2.3 Diskrimineringsvern

Norgesdemokratene tar sterk avstand fra statlig og juridisk diskriminering og forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet, religion og kjønn. Norgesdemokratene tar avstand fra alle typer lovpålagt kvotering og diskriminering og anser disse for å være brudd på denne menneskerettigheten. Vi går imot alle lover som pålegger dette.

Private bedrifter skal ikke kunne diskriminere norske borgere som ønsker betalingskort og banktjenester. De skal heller ikke kunne lage egne avtaler med brukerne som står over norsk lov. Norske borgere skal ha lovfestet rett til konto og kontant betalingskort, uansett økonomisk situasjon eller sosial, og politisk status.

Vi har sett mange eksempler fra USA hvor borgere har fått inndratt konto og betalingskort fordi de har andre meninger enn de som driver bank og betalingstjenestene. Dette vil vi forby.

Derfor ønsker vi også at kontanter fremdeles skal være gyldig og tvunget betalingsmiddel overalt. Et alternativ kan være om det i fremtiden dukker opp en form for ikke sporbare digitale betalingsmetoder som alle kan bruke.

2.4 Nei til tvungen vaksinering

Norgesdemokratene anser kroppslig integritet som hellig. Vi er imot tvungen vaksinering. Dette gjelder også “mykere” former for tvang slik som reiseforbud for ikke-vaksinerte. Det skal ikke skapes tvang ved å i praksis nekte norske borgere muligheten til å føre et normalt liv.

Vi understreker at vi ikke er imot vaksinering, og vil fortsatt oppfordre norske borgere til å vaksinere seg, men det må være frivillig. De godt utprøvde og medisinsk forsvarlige vaksinene skal fortsatt distribueres ut til befolkningen i vårt vaksineprogram.

2.5 Privatliv

Norgesdemokratene er for menneskers rett til privatliv. Vi går imot lagring av internettrafikk, datalagringsdirektivet, tvungen smittesporingsapp, digital veiprising, og annen overvåkning av individets rett til privatliv. Vi ser med alvor på at EU pålegger denne typen overvåkning.

Privatlivets fred skal respekteres i den digitale verden. Offentlige tjenester egnet til å spore borgere som ikke har gjort noe straffbart skal ikke tillates selv om intensjonen påståes å være en annen. Digitalt vaksinepass er et groteskt eksempel, som minner om regimer vi ikke ønsker å forbinde oss med.

2.6 Vilkårlig frihetsberøvelse

Menneskerettighetenes artikkel 9 og 13 skal garantere beskyttelse mot vilkårlig fengsling og garantere bevegelsesfrihet. Vi kan se at disse må reguleres i alvorlige tilfeller, slik som når særdeles farlige epidemier (ebola o. l.) truer. Men dette kan ikke gjøres vilkårlig. I dag har vi en regjering som ikke står tilbake for å regulere bevegelsesfriheten – en menneskerett – til hele landet fordi en bydel i Oslo øst har høy smitte.

Norgesdemokratene anser at bevegelsesfriheten er en fundamental menneskerett, og kan ikke innskrenkes på et slikt vilkårlig grunnlag. For å innskrenke den må det betydelige redegjørelser til, og den kan kun innskrenkes for dem det er absolutt nødvendig for. Videre må de hvis rettigheter innskrenkes, få anledning til å komme til motmæle.

2.7 Borgerombud

Norgesdemokratene konstaterer at mange norske borgere kommer til kort i møte med offentlige etater som f.eks Barnevern, Politiet, NAV og Skatteetaten. Noen saker ender i tragedier, og ender kanskje i Menneskerettsdomstolen i Haag. I den siste tiden har vi bl.a. sett flere eksempler der barnevernet har tapt saker.

Disse sakene burde aldri ha fått gå så langt, og de kan meget vel være toppen av et isfjell av personlige tragedier. Norgesdemokratene anerkjenner at det jobber mange dyktige mennesker i offentlig forvaltning, som ofte må ta svært vanskelige avgjørelser. Samtidig skal ikke folk i vanskelige situasjoner, eller med begrenset kompetanse, behøve å stå alene mot etater som ofte, men dessverre ikke alltid, setter borgernes rettigheter og interesser først.

Vi vil sikre borgerne mot offentlige overgrep gjennom et eget borgerombud med god kapasitet. For dette ombudet kan den lille mann og kvinne få prøvd sin sak. Her skal de få veiledning, juridisk og økonomisk rådgivning, samt juridisk assistanse der det er påkrevet. Et slikt borgerombud bør kunne dømme i konflikter mellom borgere og det offentlige, og avgi en innstilling som etatene som hovedregel bør følge uten opphold. Ved prøving i rettsapparatet skal ombudet assistere borgerne.

2.8 Islam truer våre verdier

Islam er et konkurrerende samfunnssystem med egne lover, rettssystem, økonomisk system, politikk, skolesystem, leveregler og kultur.

Norgesdemokratene er hundre prosent forpliktet på tros-, samvittighets- og religionsfrihet. Vi mener likevel at religionsutøvelsen må skje innenfor de lover og rammer som staten og vårt nordiske verdigrunnlag setter. Problemene i Sverige og resten av Europa, viser at Islam er nær umulig å kontrollere, og ikke hører hjemme i vesten.

Norgesdemokratene ser på islams utbredelse og et stadig voksende antall muslimer som en stor utfordring også for Norge, og ser ingen tegn til at muslimer selv er i stand til å bremse den negative utviklingen. Norgesdemokratene er helt imot det islamske samfunnssystemet fra 600-tallet. Det strider mot vår identitet og verdigrunnlag. Sharialovene er ikke forenlige med vårt syn på rettferdighet, likestilling, rettsorden og nordiske lovtradisjon.

Ortodoks islam som ikke respekterer vårt juridiske system eller sågar motarbeider det, og gjør krav på å være den eneste gyldige religionen, skal ikke ha en fremtid i Norge. Den enkelte muslim kan ha førsteklasses egenskaper, men i større antall får de samfunnsmessig innflytelse. Vi ser historisk og internasjonalt en tendens der samfunn som får en viss andel muslimske innbyggere blir sterkt påvirket og styrt i retning av et islamistisk samfunn, med eller uten vold.

Norgesdemokratene ønsker å forhindre at det dannes islamske parallellsamfunn med shariadommere og med økende grad av isolasjon, og vil se på muligheten av å stoppe utslag av sharia som splitter og fremmedgjør folk i hverdagen, så som hijab og halalmat. Norgesdemokratene ønsker å forhindre at muslimer radikaliseres religiøst til voldelig salafisme og terror.

Katastrofen i Sverige viser at islamisering er en reell trussel som må aktivt motarbeides. Menigheter som forkynner en lære som er uforenlig med verdiene i et sekulært samfunn, skal ikke motta noen offentlig støtte – ei heller støtte fra utlandet. Siden vi anser islam som et politisk konkurrerende samfunnssystem til demokratiet, ser vi det heller ikke som mulig å tillate muslimske privatskoler, i motsetning til kristne privatskoler.

3. Økonomisk politikk

Norgesdemokratene er et sentrumsparti som ønsker en blandingsøkonomi med en maktbalanse mellom offentlig og privat sektor, basert på sunn markedsøknomi. Vi vil bevare og videreutvikle den sosialdemokratiske modellen som har tjent Norge godt i over et halvt århundre nå.

Denne modellen bygger på en grunntanke om et folkefellesskap. Den bygger også på en ide om solidaritet med fellesskapet, hvilket betyr at et individ søker hjelp bare når han trenger det, og ikke forsøker å utnytte fellesskapet så mye som mulig.

Den solidariske modellen var helt avhengig av en fellesskapsfølelse og et samarbeid mellom alle parter i samfunnet. Dette krenger nå: Våre politikere sløser bort vår felleskasse på prosjekter som aldri skulle sett dagens lys, senker tilliten til fellesskapet med ukritisk innvandring, og truer den sosialdemokratiske modellen.

En stadig større gruppe i samfunnet identifiserer seg ikke med vår kultur, og anser å melke staten som et hederstegn, heller enn en skam, og begrepet “NAVing” har blitt en del av vårt felles vokabular. Det anser vi som et faresignal. Vi ser også klare tegn til at stadig større sektorer av samfunnet skal inn i offentlige budsjetter. Det kan ikke fortsette. Norgesdemokratene ønsker å kutte kraftig i den offentlige pengebruken.

Per i dag er oljen dominerende i vår økonomi, og ressursene tilsier at dette vil vedvare i minst 50 år til. Det finnes ingen tegn i verdensøkonomien som viser at etterspørsel etter fossil energi vil forsvinne. Likevel er vi avhengige av å etablere industri som kan opprettholde verdiskapningen i tidsalderen etter oljen

Denne industrien må være av en art som gir statsinntekter og overskudd, og ikke avhengig av statsstøtte slik som mesteparten av industrien i det påståtte “grønne skifte” er.

3.1 Næringspolitikk

Norgesdemokratene vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på sunn markedsøkonomi. Staten må legge gode rammer for et velfungerende økonomisk system som stimulerer til verdiskaping og velstand, og styre sine finanser på en ansvarlig og forutsigbar måte.

Næringslivet er avhengig både av gode rammevilkår for den enkelte næring, og av et godt investeringsklima med forutsigbare rammer. Norgesdemokratene ønsker innovasjon, fremgang og arbeidsplasser, men mener at dette ikke er noe staten eller politikere kan skape gjennom å vedta “fremtiden”, eller betale for gjennom subsidier.

Staten skal tilrettelegge og stimulere med lave energipriser, gode skatteregler, og forutsigbare, stabile rammebetingelser. Ut over det må næringslivet klare seg selv gjennom fri konkurranse.

Norgesdemokratene ønsker å forhindre statlig engasjement i bedrifter og næringer som ikke objektivt sett er bærekraftige. Næringslivet må gjerne ha store visjoner, men må pent ta ansvar og risiko på egen hånd, etter sunne markedsøkonomiske prinsipper.

Norgesdemokratene ønsker også å forsterke tiltak mot børsbobler og børssvindel, som ødelegger næringslivets renommè.

Politisk korrekte og kraftig subsidierte næringer som klimaindustrien, asylindustrien og bistandsindustrien, er samfunnsøkonomiske tapsprosjekt. Politisk korrekthet uten reell verdiskapning bør ikke være motiv for næringsetablering – ofte understøttet av lobbyvirksomhet og nettverksbygging som ofte utvikler seg til ren korrupsjon.

3.1.1 Søndagsåpne butikker

Norgesdemokratene ønsker at kommunene selv skal bestemme hvorvidt butikkene skal kunne holde åpentpå søndager. Folket og næringslivet har forskjellige behov i vårt lange land.

3.1.2 Foredling av naturressurser

Norge er rikt på naturressurser, men er i flere bransjer hovedsakelig å anse som råvareeksportør. Svært mye foredling av norske råvarer er lagt til utlandet. Vi mener at dette er uheldig. Norsk næringspolitikk bør innrettes slik at det i større grad blir lønnsomt å drive foredlingsindustri i landet. Dette gjelder eksempelvis fiskeforedling, treforedling og petrokjemi (olje). Her ligger det et stort potensiale for næringsutvikling i distriktene, med tilhørende handel, bosetting, sysselsetting, selvforsyning og bærekraftige lokalsamfunn.

Videreforedling av fisk og annen sjømat må i langt større grad skje i Norge. Norgesdemokratene mener at det er lite distriktsvennlig, og heller ikke økonomisk og miljømessig forsvarlig, å sende norske råvarer jorda rundt for videre bearbeiding, for at de deretter selges tilbake til Norge og Europa.

3.1.3 Halv moms for norskproduserte varer

For å styrke handelsbalansen, redusere utflagging og oppmuntre til nyetablering i Norge, vil Norgesdemokratene foreslå å halvere MVA på norskproduserte varer som i dag belastes med full MVA. Vi ønsker at Norge begynner å produsere varer igjen, i stedet for å bare importere.

3.2 Offentlig sløsing

Norsk offentlig sektor er større enn i samtlige av våre naboland, uten at det kan dokumenteres at Norge får noe igjen for dette overforbruket. Heller tvert om – mye av det som leveres av offentlig sektor i Norge, synes å representere en lavere samfunnsverdi enn tilsvarende leveranser i sammenlignbare land.

Norgesdemokratene vil ha kompetent og samfunnsøkonomisk fornuftig bruk av offentlige midler til folkets beste. Det er skattebetalernes penger, og politikere og statsansatte skal ikke få bruke offentlige midler etter eget forgodtbefinnende. Det skal ligge samfunnsøkonomisk holdbare og godt dokumenterbare begrunnelser bak alle bevilgninger.

Byråkratiet skal effektiviseres, kompetansen skal opp, konsulentbruken skal ned, servicegraden overfor personer og bedrifter økes, og organisering og drift skal være like rasjonell som den må være i privat sektor. Ingen skal få kjøpe seg goder, herunder personlig goodwill i utlandet, for norske fellesmidler. Kan ledere i næringslivet spare inn uten å ramme «produktet», så kan også ledere i det offentlige klare det.

Sammenlignet med andre demokratiske land, har Norge trolig verdens dyreste offentlige sektor, sett ift folketallet. Norsk offentlig pengebruk er ekstremt høy per capita. Mange andre sammenlignbare land, f.eks. Finland, har langt mindre offentlige budsjetter, og presterer samtidig minst like godt eller bedre på omtrent samtlige offentlige ansvarsområder, ikke minst helse, forsvar og skole. Vi ser også samme tendens ved å sammenligne med Sverige og Danmark. Forskjellene er oppsiktsvekkende.

Norgesdemokratene har identifisert en rekke forbedringsmuligheter som samlet vil kunne medføre en signifikant reduksjon i offentlig pengebruk (sum stat, kommuner og fylkeskommuner), uten at det vil redusere samfunnsverdien av det offentlige tjenestetilbudet i Norge, i omfang og standard. Grovt anslått er potensiell innsparing i størrelsesorden 500 milliarder kr per år (ca 30%).

Følgende grovt anslåtte kutt bør være mulig å gjøre. Snitt-tall neste ti til tyve år. Tallene er kun indikative, og kan beregnes mer eksakt i en rasjonaliseringsplan over lang tid. Summen doe mulige innsparinger ligger i Norgesdemokratenes overslag noe lavere enn i en tidligere sammenligning mellom Finland og Norge, som endte 100 MRD høyere:

  • Mer effektiv drift av stat, fylker og kommuner, inkl ca 30% kutt i ant.årsverk: 200 MRD
  • Ingen subsidier til klimatiltak som CO2-rensing, vindkraft, elektrifisering etc: 50 MRD
  • Stopp i immigrasjon av tungt integrerbare grupper og enkeltpersoner 100 MRD
  • Kutt i sosiale ytelser og strengere krav til immigranter. Opptrapping av returer 100 MRD
  • Strukturelle omlegginger som kortere grunnskole og tidligere yrkesutdanning 10 MRD
  • Kutt i ulike budsjettposter uten korresponderende samfunnsmessig verdi 40 MRD
  • SUM kutt pr år, 2021-kr: 500 MRD

Totalbeløpet tilsvarer estimert bruk av oljefondet (350 MRD) + 150 MRD som kan benyttes til bedre velferd som f.eks gratis tannhelse, kutt i helsekøer, styrking av forsvaret, finansiering av nødvendig medisinsk behandling i utlandet, støtte til briller og tannregulering til barn, bedre eldreomsorg, kutte ut underregulering av pensjoner samt andre formål som avskaffing av eiendomsskatt, bompenger og skatt på arbeidende kapital.

Dette vil ikke fordre skatteøkninger, når vi tar for oss utgiftssiden slik vi her gjør, og totalt vil det ikke virke inflasjonsdrivende, fordi innsparing og bruk balanserer, med unntak av en relativt liten del som kuttes i utenlandsk pengebruk, til fordel for innenlandske formål.

Det offentlige skal forvalte, ikke drive. Her er det også effektiviseringsgevinster å hente. Offentlig drift er intet mål, annet enn for helt bestemte og samfunnskritiske funksjoner der offentlig drift kreves av ulike årsaker. Der offentlige tjenester kan drives både rimeligere, bedre og minst like sikkert privat enn ved offentlig drift, bør driften besørges av private, under offentlig overoppsyn. Norgesdemokratene mener at rekommunalisering av omsorgstjenester, slik sosialister nå bedriver i bl.a. Oslo, er misbruk av offentlige midler. Tjenestene blir beviselig både dyrere og dårligere for samfunnet, men det gjøres likevel, av ideologiske årsaker.

Kutt i offentlig sektor vil fristille arbeidskraft for privat sektor. Dette er også positivt for samfunnet, ettersom arbeidsledigheten absorberes markedsmessig over tid, eventuelt med offentlig starthjelp i form av f.eks tilskudd til omskolering, hvis påkrevet. Behovet for utenlandsk arbeidskraft blir også mindre. Noen av de innsparte midlene bør også gå til skattelettelser og annen tilrettelegging mtp å hente hjem delvis utflaggede industrier som fiskeforedling, treforedling, landbruk og annen vareproduksjon, samt skattemessig tilrettelegging for norske sjøfolk. 3.2.1 Offentlige lederlønninger

Vi har sett mange eksempler på at offentlige bedrifter har vært markedsledende på lønn og tilhørende godtgjørelser. For allmennheten fremstår dette som urimelig. Norgesdemokratene vil at det skal settes et tak på hvor mye lønn ledere i det offentlige skal tjene siden dette betales ut av fellesskapets midler. Dette skal gjelde alle bedrifter som det offentlige er involvert i, definert etter egne kriterier (som eierandel etc).

3.3 Offentlig gjeld skal planmessig avvikles

Norgesdemokratene vil vende tilbake til offentlig balanserte budsjetter, og tar til orde for en gradvis nedtrapping av den oppblåste offentlige gjelden. Kommende generasjoner skal ikke måtte tåle følgene av kortsiktig overforbruk i form av en stadig større byrde fra høyere renter og avdrag. Lån over mer enn 30 år overfører gjeld til neste generasjon, og må ansees som å belåne våre barns økonomi.

Vi ser klare tendenser til at populistiske politikere kjøper seg godvilje ved å ta opp enorme lån for å gjennomføre sine prestisjeprosjekter, som kulturhus og “grønne” tiltak. Disse prosjektene gleder kanskje velgerne i øyeblikket, mens driftsutgifter og gjeld hoper seg opp, og må overtas av nye politiker. Dette er helt uansvarlig og må opphøre.

Vi vil begrense låneopptak i landets kommuner og sette tak på gjeld som prosentandel av kommunens økonomi, og krever at det lages en nedbetalingsplan. Skal nye lån tas opp, må de øremerkes og det lages en nedbetalingsplan på maks 30 år.

3.4 Personbeskatning

Norgesdemokratene ønsker at alle skal bidra til fellesskapet. Man skal kreve sin rett, men også gjøre sin plikt. Vi har ikke tro på at å spre misunnelse mot ”de rike” er fruktbart, eller at verdier skal omfordeles med statlig tvang, slik at alle har like mye. Alle forsøk med slike modeller har endt med økonomisk katastrofe – nå sist i Venezuela.

Norgesdemokratene vil videreføre et utjevnende skatte- og avgiftssystem. På lengre sikt må det være et mål å minske skatte- og avgiftstrykket ved bl.a. langt mer rasjonell bruk av offentlige midler (skattepengene).

Norgesdemokratene er av den oppfatning at de som tjener mest, også må bidra mest med skatteinntekter til felleskapet. Tjener du en million skal du bidra med dobbelt så mye enn en som tjener 500.000. Vi ønsker derfor en flat personskattesats + folketrygd, med et større bunnfradrag enn i dag. Alle inntekter skal legges sammen som grunnlag for personbeskatning. Dvs. av det ikke skal skilles på lønn og kapitalinntekter.

Prosentsatsen kan etter beregninger settes slik at de som har en normal eller lav personinntekt i dag vil få betydelig skattelette, grunnet et mer romslig bunnfradrag, uten tilbakevirkende kraft.

Mange små særfradrag i skattemeldingen bør også fjernes, men de av vesentlig betydning for folk flest, beholdes. Eksempelvis bunnfradrag, rentefradrag og fradrag for tap på investeringer i aksjer/ foretak (bidrar til investeringer) og reisefradrag til og fra jobb.

Med denne endringen vil byråkratiet begrenses betraktelig (noe som sparer penger i offentlig sektor), samt svart arbeid naturligvis blir sterkt redusert, noe som også medfører ytterligere midler til staten

Ringvirkningene av dette vil etter all sannsynlighet også bidra til at den faste inntektsskatten ytterligere kan reduseres med noen prosentpoeng. Personer som kalles nullskatteytere og andre som skatter til utlandet vil med stor sannsynlighet også velge å betale inntektsskatten i Norge. De rike vil betale mest, og andre med lav eller normal lønn vil betale mindre skatt.

3.5 Rettferdig beskatning av norske og utenlandske aktører

Norgesdemokratene vil se på skattesystemet for å sørge for at det ikke skal være ulempe å være norsk eier. Utlendinger og utenlandske eiere skal beskattes minst like mye som nordmenn. Dette vil være bra for norsk næringsliv, det norske samfunn og arbeidstakere at bedrifter og eiendom i all hovedsak sitter i norske hender.

3.6 Kildeskatt på Pensjoner og uføretrygd i Utlandet

Norgesdemokratene mener det er et godt prinsipp at inntekter som er finansiert av det norske fellesskapet blir skattlagt, men ikke som Kildeskatten som er en urettferdig toppskatt på eksisterende lokal skatt i utlandet. Norgesdemokratene vil gjeninnføre Barne- og Ektefelle-tilleggene samt den såkalte Enkepensjonen for etterlatte etter Norske uføre og pensjonister bosatt i utlandet utenfor EØS området. Dette er tillegg som betydde svært mye for de som hadde rett på disse tilleggene og som koster fellesskapet forsvinnende lite.

3.7 Formueskatt

Dagens formuesskatt favoriserer utenlandske eiere over norske, og skattlegger bedrifter som investerer mye kapital mer enn de som investerer lite. Norgesdemokratene vil legge om eller avskaffe formueskatten for å oppmuntre norsk eierskap i bedriftene, og investeringer.

3.8 Eiendomsskatt

Eiendomsskatt fremstår som en usosial og lite balansert beskatning i utakt med likhetsprinsippene vårt samfunn bygger på. Vi anser det som helt urimelig at en person ikke engang kan eie sin egen bolig uten å bli skattlagt. De som ofte rammes hardest av denne skatten er personer i slutten av livet som lever av pensjon, og som ikke har samme skatteevne som da de kjøpte og betalte ned boligen. Norgesdemokratene er imot eiendomsskatt. Vi ønsker også å redusere dokumentavgiften vesentlig. Den er i dag ikke relatert til de reelle kostnadene forbundet med transaksjonen, men fremstår som en urimelig ekstraskatt.

3.9 Strøm

Strøm er en nasjonal, samfunnskritisk basisvare som er et hovefundament for moderne, velfungerende samfunn, og som ingen kan klare seg uten. Slik representerer strøm et maktmiddel, og derfor har staten plikt å sørge for god, stabil og billig energiforsyning til både det offentlige, næringsliv og borgere. Alle andre hensyn må vike.

Med bakgrunn i dette kan ikke strømforsyningen overlates til private eller trades bort til utlandet. Forsøk på dette viser tydelig at strømkunder blir brukt som melkeku av private og det offentlige gjennom, byråkrati, grådighet, og en lang rekke ulønnsomme prosjekter. Bl.a brukes grønne sertifikater, nettleie og strømavgifter til å subsidiere ulønnsomme bedrifter og ulike klimatiltak, samtidig som det er innført flere fordyrende mellomledd i energiomsetningen.

Norgesdemokratene vil frakoble den norske strømforsyningen fra Europa, hvor politikerne i praksis har ødelagt sin nasjonale strømforsyning gjennom “grønn omstilling” og skapt offentlig strømmangel og energifattigdom. Dette er ikke Norges problem, og ikke norske strømkunders ansvar å hverken ta del i, eller løse.

Norgesdemokratene vil forby “roterende utkoblinger” av strømmen, ha kraftig redusert elavgift, og fremme effektiv konkurranse på strømleveranser i Norge. Det bør også innføres en makspris på strøm, for å unngå sjokkregninger som vi har sett tendenser til. Nettleien skal være kostnadsbasert, og kun relevante kostnader for den enkelte bruker skal telle.

3.10 Merverdiavgift (Moms)

Satsen på Merverdiavgift må i første omgang senkes til 20% som den var på i mange år. Dette vil gjøre det billigere for forbruker, redusere svart omsetning samt bidra til at nye tjenester kan vurderes opprettes, da prisen for tjenesten kan bli mer overkommelig og konkurransedyktig. Den vil da senkes fra at staten får ¼ av grunnlaget, til 1/5. Norgesdemokratene ønsker å innføre halv moms på norskproduserte varer, for å øke konkurranseevnen, og stimulere næringslivet.

3.11 Arveavgift

Norgesdemokratene vil ikke gjeninnføre arveavgift. Den er usosial, den er en dobbel byrde på de pårørende og deres familier.

3.12 Bilavgift

Norge er et langstrakt land med spredt bosetning, hvor bilbruk er en nødvendig del av infrastrukturen. Norgesdemokratene vil derfor at bilrelaterte avgifter som engangsavgift ved kjøp av ny bil, årsavgift og omregistreringsavgift skal reduseres. Vrakpanten skal økes av miljø- og sikkerhetshensyn. Bilrelaterte avgifter skal i større grad være i samsvar med det offentliges kostnader til bygging, drift og vedlikehold av veinettet. Vi ønsker ikke at noen fremdrifts- eller energiformer får særfordeler, ettersom behovene er forskjellige.

• Norgesdemokratene VIL:

• Redusere særavgiftnivået på bil og bilbruk.

• At avgifter i større grad skal være i samsvar med det offentliges kostnader til bygging, drift og vedlikehold av veinettet.

• At vrakpanten økes.

• Favorisere de sikrest bilene avgiftsmessig, målt ihht internasjonale sikkerhetsstandarder.

• Redusere avgiftene på drivstoff.

• Legge ned alle bomstasjoner i Norge.

• Stemme mot GPs-basert veiprising.

4 Forsvarspolitikk

Det norske Forsvaret har vært vanskjøttet og politisk neglisjert de siste 30 årene. Det skremmer ingen potensielle angripere, og er således ikke troverdig. For å ivareta sine primære oppgaver som er å besørge det norske folks sikkerhet og nasjonens suverene råderett over egne arealer og ressurser, behøver Forsvaret en kraftig opprustning. Målet bør være å etablere et forsvar som representerer en vesentlig risiko for en angriper – så vel intern som ekstern.

Forsvarssjefens Fagmilitære Råd bør ligge til grunn for forsvarets planer og budsjetter. Disse rådene må bygge på ærlige, komplette og realistiske trusselvurderinger, samt en forutsetning om korresponderende bevilgninger. Videre behøves en langt mer kompetent og effektiv bruk av forsvarets budsjettmidler enn vi har sett på mange tiår. Sløsing og feildisponeringer har dominert altfor lenge.

Forsvaret er for øvrig ikke en egnet arena for sosiologiske eksperimenter og politisk korrekthet. Suboptimering av bl.a identitetspolitiske hensyn må ikke forekomme. Her må politikere uten kunnskap om forsvar kjenne sin besøkelsestid, og ikke redusere forsvarsevnen ved irrelevant politisk overstyring.

Det bør også være et krav at den norske forsvarsminister alltid skal ha kompetanse, talent og motivasjon på området, og et minstekrav til militær erfaring bør være at vedkommende har avtjent minst 12 måneders prikkfri operativ førstegangstjeneste. Dette er vel så viktig som f.eks kortvarige kurs på krigsskolen, for å forstå hva forsvaret er.

Vår nasjon har store verdier vi må kunne verne gjennom et effektivt totalforsvar. Hva dette forsvaret skal bestå i, må det til enhver tid ligge fagmilitære vurderinger bak, gjort av landets beste forsvarsstrateger. Eksempler på felt som må dekkes, er alle tenkelige angrepsscenarier, herunder worst case, arenaer, våpenteknologi (mekanisk, biologisk, cyber), politisk underminering, informasjonsmanipulering, manipulering av demokratiske valg, osv.

Det Norske totalforsvaret bør kunne dekke alle identifiserte trusselscenarier. Politisk utvikling i verden må også overvåkes, og trender med relevans for Norges sikkerhet må fanges opp fortløpende. Mulighetene for konflikt er mange, og trusler er ofte vanskelige å erkjenne tidsnok, med tanke på en optimal mobilisering. Norge må være i forkant av utviklingen.

En årsak til angrep på Norge kan være ønske om tilgang til norske naturressurser. Vi har bl.a verdier som vann, olje, mineraler, kraft, fisk, tømmer osv, som under en verdenskrise kan være svært ettertraktet. Andre grunner til angrep, kan rett og slett være Norges strategiske beliggenhet, eller at store folkegrupper fra fattige, vanstyrte og overbefolkede land og verdensdeler vil ha tilgang til Norges ressurser på permanent basis.

Norgesdemokratene ser med bekymring på den sosiale, sikkerhetsmessige og økonomiske situasjonen i Sverige, som raskt forverrer seg på grunn av import av utenlands ukultur, akkurat som i Frankrike, Belgia og andre eruroland. Faren for en samfunnskollaps i vårt naboland, gjør at Norgesdemokratene ønsker langt bedre kontroll med den norske grensen gjennom kontinuerlig overvåking, beredskap, sperrer og grensestasjoner

Erfaringene fra “asylbølgen” i 2015 tilsier at slik inntrenging kan skje svært raskt, være av overveldende omfang, og umulig å reversere. En del av Norges stående styrker må avsettes til å vokte grensene i øst (Russland, Finland og Sverige), samt kystlinjen i resten av landet. Trolig må man beregne en stående styrke på minimum 7000 personer, samt en større sum i grunninvesteringer i bl.a innkvartering, våpen, overvåkingsutstyr og sperringer. Dette kommer i tillegg til den minimale bevoktning av grenser og farvann som vi allerede har. Kun mot Russland har Norge i dag noe som minner om seriøs grensebevoktning, og den er heller ikke adekvat i ekstreme situasjoner.

4.1 Totalforsvaret

Forsvarskonseptet skal bygge på tre grunnforutsetninger:

  • Troverdig og avskrekkende militær forsvarsevne til enhver tid
  • Medlemskap i NATO-alliansen
  • Et folkeforsvar der sentrale elementer er en profesjonell kjerne, kombinert med allmenn verneplikt, heimevern og sivilforsvar med godt trente og utstyrte militære og sivile aktører. Disse elementene skal utgjøre et effektivt, avskrekkende og hurtig mobiliserbart forsvar som kan verne folket og landet i hele krisespekteret.

Norgesdemokratene forventer at Forsvaret gjøres mer robust ved at hver avdeling er logistisk komplett, utholdende og, om nødvendig, autonom i lengre tid. Alle aktører og objekter som har en rolle i ivaretagelse eller understøttelse av en kritisk nasjonal funksjon, skal ha norsk eierskap og innenlands tilgang på kompetanse og forsyninger. Norge må bygge opp en egen kapasitet for produksjon av mat, legemidler mm som understøtter vår evne til å ivareta et effektivt totalforsvar samt ivareta befolkningens trygghet og velferd over lengre tid, uansett hva krisen består i, og hvor lenge den varer

Norgesdemokratene vil så raskt som mulig starte gjenoppbyggingen av et mobiliseringsforsvar som vi hadde under Den Kalde Krigen. Dvs. lager av soldat-utstyr til alle vernepliktige og planlagte ansvarsforhold for ledelsen av mobiliserte enheter, detaljerte planer for oppmøte ved mobilisering, krigstjenestekort til familien, og innkalling av vernepliktige på årlig basis. Mannskapene må settes opp med våpen og utstyr som gir fordeler i norsk terreng og klima, eksempelvis lette droner med stor treffsikkerhet og høyt skadepotensiale, samt ditto mobilt panser- og luftvern.

4.2 Hæren, Marinen og Luftforsvaret.

Forsvaret blir ofte en salderingspost i fredstider, og man glemmer at forsvarets oppgave er det samme som for brannvesenet: Man kan ikke bygge det opp etter forutsetningen at det ikke brenner, for da har man ingenting å stille med når det faktisk brenner.

Norgesdemokratene har ingen tro på at FN, EU og globalistene er i ferd med å skape “fred i vår tid” og ønsker en full gjennomgang av forsvarets tre våpengrener for å vurdere om landet har et forsvar som egner seg for “worst case”, virker avskrekkende, og er i stand til å holde stand til hjelp fra NATO kommer.

Fagpersoner har indikert at hæren vår er underdimensjonert og uforberedt. Skandalen med fregatten Helge Ingstad gir oss bange anelser rundt marinens stridsdyktiget, og nedleggelsen av fagmiljøet for flyvedlikehold på kjeller, nedleggelse av baser og alternative rullebaner, endeløst rot med helikopterkjøp, og at luftforsvaret samles på noen få store bombemål virker lite tillitvekkende. Vi ønsker også mer midler til øvelser.

4.3 NATO-alliansen

Medlemskapet i NATO er en bærende forutsetning for avskrekking og respons. Medlemskapet innebærer at vi skal kunne stille relevante styrkebidrag av betydelig størrelse til beredskap og innsats for alliansen samtidig med at vi opprettholder en troverdig militær forsvarsevne hjemme i Norge. Vi skal ha en troverdig evne og kapasitet som vertsnasjon for å kunne ta imot allierte styrker for hurtig forsterking av Forsvaret. Her virker f.eks. nedleggelsen av Andøya flystasjon lite gjennomtenkt.

4.4 Heimevernet

Heimevernet sammen med verneplikten forankrer Forsvaret i folket som helhet, og utgjør ryggraden av våre væpnede militære styrker. Heimevernet sammen med resten av Forsvaret har dessverre i lang tid vært utsatt for en ansvarsløs nedrusting og grov forsømmelse fra regjeringen og politikerne på Stortinget.

Etter nedleggelsen av mobiliseringshæren fikk Heimevernet ansvaret for det territorielle forsvaret av Norge. Etter at Heimevernet fikk overført dette ansvaret har Heimevernet blitt utsatt for en rekke nedskjæringer. Dette vil Norgesdemokratene umiddelbart rette opp i.

Heimevernet som helhet skal styrkes med økt bemanning, mer trening, mer materiell og moderne utrustning. Innsatsstyrkene opprustes ytterligere og gjøres mer mobile, og skal samtrene med helikopter for å korte ned reaksjonstiden.

Norgesdemokratene vil styrke aktive soldater og heimevernssoldaters rett til å bære våpen. Heimevernssoldater skal ha anledning til oppbevaring av tjenestevåpen med sluttstykke og ammunisjon hjemme under forutsetning av godkjent våpenskap. Dette for å styrke beredskapen i Norge

4.5 Sivilforsvaret

Sivilforsvaret skal bestå av personell som av ulike grunner ikke er definert som stridende, f.eks tidligere militært personell. Sivilforsvaret skal være forsvarets tredje linje, for nærforsvar og katastrofehjelp i lokalmiljøet, og være trent og utstyrt for dette. Også denne forsvarsgrenen har vært neglisjert i de senere år, og må rustes opp med relevant utstyr, bedre og flere tilfluktsrom, samt kriselagre med mat, medisiner, klær, energikilder for oppvarming etc.

4.6 Nei til utenlandske kriger og intervensjoner

Siden 90-tallet har Norge latt seg involvere i flere internasjonale stridsoperasjoner, uten at noen av disse kan sies å ha endt med hverken suksess, fred eller demokrati. Stridsoperasjonene har riktignok gitt norske styrker verdifull stridserfaring og innsikt i internasjonale operasjoner – men det var ikke målet. Målet var å skape demokrati og fred.

Norgesdemokratene mener at ønsket om å innføre vestlig demokrati i ikke-vestlige land, gjennom bruk av invasjon og militære styrker, er et utslag av hovmod, inkompetanse og liten innsikt i kulturelle forskjeller og militærets hovedoppgave, slik vi ofte ser innenfor globalismen.

Norgesdemokratene ønsker at norske styrker kun skal delta i internasjonale militære aksjoner for å stoppe folkemord eller invasjoner som truer demokratiske stater, samt naturligvis å beskytte andre NATOland i tråd med våre forpliktelser.

4.7 Mot utenlandske baser på norsk jord

Det norske forsvaret skal forsvare Norge, og må åpenbart være drevet av nordmenn, ikke utlendinger. Alle permanente militærbaser skal være drevet av det norske forsvaret og av nordmenn.

Vi ønsker økt sikkerhetsregime rundt utenlandske statsborgere som har fått norsk statsborgerskap.

5. Utenriks

Norgesdemokratene vil vektlegge Norges interesser, men ser ikke at dette skal bety noen antagonisme overfor andre land. Norgesdemokratene vil fortsette å handle vennlig overfor andre nasjoner, samtidig som vi hevder våre egne interesser. Respekt og samarbeid innebærer gjensidighet.

5.1 EØS og EU

Norgesdemokratene vil gjerne opprettholde handelen med EU basert på likeverdighet mellom partene. Vi vil ikke la EU styre norsk politikk eller lov.

Norgesdemokratene ønsker også å forsterke samarbeid med frie og EU-kritiske stater som Ungarn, Polen, Baltikum, England, Island og USA gjennom noe vi vil kalle “Nordbuen”, så lenge EU fortsetter på sin line for imperiebygging.

Norgesdemokratene ønsker ikke delta i den planlagte oppbyggingen av en felles EU-hær. Vi ser heller med bekymring på denne planen, siden EU virker lite i stand til å begrense eller kontrollere seg selv og sine ambisjoner, og virker økende udemokratisk.

5.2 FN

Norgesdemokratene går inn for at Norge melder seg ut av FN. Organisasjonen har utviklet seg til et pengesluk, og en selvstendig global aktør med egne overgripende og nasjonalt inngripende mål, uten demokratisk forankring. Organisasjonen jobber uten full transparens, og har de siste 30 årene i stadig større grad blitt dominert av udemokratiske stater og islamistiske regimer, som hverken har fred, demokrati eller frihet i sinne.

Gjennom FNs såkalte “bærekraftsmål”, fremmer nå FN en ny global verdensordning som ser bra ut på overflaten, men vil undergrave og ødelegge vestlige lands frihet, kultur og økonomi med tvangsmessig “utjevning”, migrasjon og moralisme. Dette vil ikke Norgesdemokratene være med på, og vi avviser FNs bærekraftsmål, som et farlig og utopisk luftslott, ikke minst for Norge.

Vi mener at verden trenger et nytt, ukorrumpert, rimeligere og mer ydmykt koordineringsorgan, uten egne politiske mål, som anerkjenner suverene nasjonalstater, og deres prioriteringer.

5.3 Støtte til Israel

Israel har vært gjenstand for sterk og ensidig antipati i norsk offentlighet og debatt i flere tiår, til tross for at landet er det mest demokratiske landet i Midtøsten, har vært angrepet av sine naboer gjentatte ganger, og har stater rundt seg som ønsker Israel utslettet og alle jøder drept. Norgesdemokratene vil ikke stille strengere, og til dels urimelige, krav til Israel enn andre land, og vi ønsker en drastisk forbedring i norsk-israelske forbindelser.

5.4 Norske diplomater og ambassader

Norgesdemokratene vil ha en grundig gjennomgang av hvilke konsulater og ambassader vi egentlig trenger. Vi trenger neppe en ambassadør i København, for å bruke det som et eksempel. Disse lokalene og ansatte koster enorme summer, men uten å fylle en spesielt nødvendig funksjon.

5.5 Kutt i bistand

Norges bistandsbudsjett gjennom Norad tilsvarer nesten 40 milliarder kroner hvert år, og øker jevnt og trutt. Bistanden har blitt en egen industri som går til et utall av land, herunder romfartsnasjonene Kina og India. Uavhengige utredninger viser at anvendelsen av midlene er lite effektiv, lite gjennomsiktig, og så langt har ingen land kommet seg ut av fattigdom gjennom bistand.

Norgesdemokratene er skeptiske til hele konseptet rundt bistand, ettersom det i praksis er vanskelig å gi bort store mengder penger, uten samtidig å intervenere i andre lands maktforhold, og/eller skape grunnlag for korrupsjon. Slik vi ser det, fungerer norsk bistand som en form for økonomisk kolonialisme. Opprettelsen av Sør-Sudan er et skrekkeksempel.

Norgesdemokratene vil redusere det norske bistandsbudsjettet drastisk, og fokusere noen av midlene på katastrofehjelp i stedet. I den grad Norge i det hele tatt skal yte bistand, skal vi stille betingelser. Land som mottar hjelp fra Norge skal alltid samarbeide om returnering av sine statsborgere fra Norge. Vi vil også stille krav til at landene jobber med sin befolkningsvekst, utslipp av plast i havet og andre forbedringsmuligheter. Ingen hjelp (bistand eller katastrofehjelp) uten klare mål og streng oppfølging. Korrupsjon ifm økonomisk hjelp, skal avdekkes og straffes.

6. Justispolitikk

Norgesdemokratene er for en politikk som setter samfunnets krav på beskyttelse høyere enn det er satt i dag, både med tanke på raskere dom og hardere straff til de som begår kriminalitet. Domstolene må finansieres og utrustes slik at de kan avsi dommer raskt etter at den pågrepne har blitt arrestert. Det samme gjelder fengsel. Hverken dom- eller soningskø er akseptabelt. På sikt vil vi korte ned, og på sikt eliminere, ventetiden mellom lovbrudd, dom og soning.

Norgesdemokratene mener at å sitte i fengsel i utgangspunktet er frivillig, og de aller fleste borgere klarer å unngå dette gjennom hele livet, uten det minste problem. Vi ønsker en politikk som setter fokus på allmuens sikkerhet, ofrene og deres rettigheter, og mindre fokus på kriminelles rettigheter.

Notorisk kriminelle som er til fare eller plage for samfunnet, skal holdes atskilt fra samfunnet. Ved annen gangs dom, må reaksjonen være avskrekkende. Ved tredje gangs dom, skal samfunnet garanteres at det ikke blir en fjerde gang, om så med livsvarig forvaring av gjerningspersonen. Terskelen for umiddelbar og livsvarig utvisning av kriminelle av utenlandsk opprinnelse må være svært lav. Dette bør inntreffe ved første gangs dom. For notorisk kriminelle av utenlandsk opprinnelse, må statsborgerskap kunne tilbakekalles, og utvisning gjennomføres ved annen gangs dom.

Norge mangler fullstendig et system for å ivareta publikums sikkerhet mot yrkeskriminelle fra utlandet, asylsøkere og kriminelle som faller mellom psykiatrien og straffesystemet. Dette er en enorm sikkerhetsrisiko. Norgesdemokratene ønsker å få på plass et system for internering av mennesker som er en konstant fare for samfunnet og borgerne.

6.1 Psykiatriske tilfeller må på lukket anstalt

Alle borgere har krav på vern, også fra psykisk syke. I dag er det noen som er friske nok til å påføre store skader på borgere i Norge, men for syke til å sone. Resultatet er at kriminelle gjengangere kan skade folk på det groveste igjen og igjen.

I tilfeller der en psykisk syk har begått en kriminell handling som påfører andre mennesker skade, og har den aller minste sjanse for gjentakelse, må vedkommende settes på lukket psykiatrisk anstalt inntil dommen er sonet. Vedkommende må tillates å sone i vanlig fengsel dersom sykdommen opphører under oppholdet på anstalt.

6.2 Opprustning av domstolene

Domstolene i dag gir inntrykk av ressursmangel, og av at saker må vente lenge før de blir tatt opp. Da vi vet at en kjapp reaksjon er noe av det viktigste i kriminalsaker, må dette unngås. Domstolene må rustes opp slik at en sak kjapt kan gå fra påtale til ferdig dom. Videre burde det vært en selvfølge at rettssakene blir filmet og lagret digitalt, slik at rettssikkerheten blir ivaretatt.

6.3 Reform av rettsvesenet

Høyesterett skal slankes ned til 7 dommere som angitt i Grunnloven av 1814. Det skal være Stortinget som godkjenner en høyesterettsdommer med ¾ flertall.

Det skal innføres et domstolutvalg valgt av Advokatforeningens medlemmer. Dette forutsetter selvsagt at Advokatforeningen også endrer noen rutiner i henhold til offentlig innsyn og rapportering. Utvalget skal ha som formål å passe på folkets interesser innenfor justis. Dette utvalget kan gjerne erstatte dagens Tilsynsutvalg og Innstillingsråd for dommere.

Oppgaver tiltenkt:

  • Anbefale/velge nye dommere som Stortinget godkjenner med alminnelig flertall.
  • Sørge for å påklage dommere som bryter loven eller viser seg inkompetente i sitt embete.
  • Vurdere klager fra folket om saker der det angivelig har blitt begått urett og/eller dårlig dømmekraft av dommere som kan medføre saken begjært gjenopptatt innen lovens frister.

Norgesdemokratene mener at man bør dømmes av sine likemenn. Vi ønsker derfor å gjeninnføre juryordningen. Juryen må fremlegge en begrunnet kjennelse. Fagdommere skal ikke ha rett til å overprøve juryens kjennelse.

Et utvalg av jurymedlemmer og lekdommere til straffesaker skal plukkes ut tilfeldig fra manntallet for 4 år. Et kommunestyreutvalg skal plukke bort de som ikke passer i stedet for dagens ordning der et kommunestyre plukker ut personer. Selvfølgelig skal det kompenseres for evt. tapt lønn.

Norgesdemokratene ser negativt på trenden med stadig mer sentraliserte domstoler. Det gir utrygghet og lavere tillit til domstolene når domstolen er langt unna der man hører hjemme.

6.4 Bevar lensmannsordningen

Lensmannsordningen skal vernes og gjenopprettes flere steder den har blitt avskaffet. Ordningen har røtter langt tilbake. Lensmannen skal gis tilstrekkelig myndighet og ressurser til å ivareta sitt ansvar, arbeidsoppgaver og mandat, og skal fortsatt hete «lensmann». Begrepet er norrønt, og er kjent fra 1200-tallet. Så enkelt skal det ikke være å endre norsk kultur, inkludert vårt språk.

6.5 Økt fengselskapasitet

For å sikre en rask straffereaksjon bør det heller ikke være noen soningskø. Vi bør bygge nye fengsler om nødvendig, samt leie plass i utlandet om det er praktisk gjennomførbart.

6.6 Høyere straffer

Strafferammen i Norge er generelt svært lav og virker ikke avskrekkende for den grove og uoversiktlige kriminaliteten som har fulgt med innvandringen og nye kulturer med en helt annen holdning til statens voldsmonopol. Norgesdemokratene vil derfor at et fengselsår skal være 12 måneder. Automatikken med benådning etter 2/3 soning må opphøre.

6.7 Multikriminelle må straffes hardere

Vi kan ikke tolerere en situasjon som den vi ser i dag, der multikriminelle kan krenke samfunnet igjen og igjen. Dette gjelder også mindreårige forbrytere samt psykisk ustabile kriminelle, som ofte kan etterlate seg titalls eller endog hundretalls ofre uten å få en reaksjon som monner. Norgesdemokratene vil sette ofrene først, uansett hvilken bakgrunn gjerningspersonene har. Overfor notoriske kriminelle, skal myndighetene ha langt lavere terskel for å bruke en type reaksjon som verner samfunnet, selv om det går på bekostning av den kriminelle. Norgesdemokratene prioriterer konsekvent omsorg for ofrene foran «omsorg» for forbryterne. Personer som gjentatte ganger skader personer og eiendom, eller sprer vedvarende frykt med trusler, forfølgelse etc, SKAL tas hånd om kontant og adekvat, så lenge og så håndfast som det behøves.

Personer som åpenbart er i psykisk ubalanse, med voldspotensiale, skal ikke under noen omstendighet ferdes fritt i samfunnet. Det åpne samfunnet skal ikke være en testarena for personer som mest sannsynlig vil gjøre skade. Folk som må ha med dem å gjøre, skal advares av myndighetene.

6.8 Rasistiske og Hatefulle ytringer

Krenkende ytringer kan ikke fysisk skade noen, og baserer seg på følelser og persepsjon, ikke bevis og jus. Dermed skal man ikke straffe ytringer med mindre de faller inn under paragrafer vi allerede har om klare trusler eller ærekrenkelser. Norgesdemokratene vil derfor fjerne §185 fra straffeloven, da loven står i direkte strid med grunnlovens §100.

Allerede i dag ser man at §185 blir brukt til å straffeforfølge folk man anser har ytret seg uanstendig, uten medført skade. Bevisbyrden for såkalt “hatprat” er også flyttet over til anklagede, som må bevise sin uskyld. Samtidig som man ser at loven heller ikke gjelder likt for alle.

§185 er altså et klart eksempel på at man forlater prinsippet om likhet for loven og trygg, demokratisk rettspraksis. Det ligger også en latent fare for at slike lover kan utvides til å omfatte kritikk mot myndighetene.

Norgesdemokratene er bekymret for trenden at etnisk norske som begår kriminelle handlinger mot utlendinger får skjerpet straff, mens innvandrere og migrant-gjenger som begår kriminelle handlinger mot etnisk norske personer ofte omfattes av formildende omstendigheter forankret i kultur, språk og religion – selv når det er snakk om grov og sadistisk fornedringsvold og/eller voldtekt og gjengvoldtekter, ofte i kombinasjon med ran og psykisk terror.

Norgesdemokratene mener at kriminelle handlinger i utgangspunktet er hatefulle, og at §185 ødelegger mer enn den gagner samfunnet.

6.9 Unge kriminelle

På samme måte som med lettere psykiatriske tilfeller, havner også en del unge kriminelle i dag i et strafferettslig ingenmannsland, der de kan gjøre stor skade på personer og eiendom over lang tid, uten å bli straffet. Problemet med mindreårige kriminelle er voksende, og til dels relatert til immigrasjon og økende gjengkriminalitet.

Norgesdemokratene vil ha avskrekkende reaksjoner kombinert med streng rehabilitering, for unge gjengangere. Den kriminelle lavalder ønskes senket til 12 år, med særskilte opplegg for gruppene 12-14 år, og 15-17 år. Straffereaksjonene skal være reelle og avskrekkende, men alderstilpasset og pedagogisk innrettet mtp å avbryte en kriminell løpebane. Virkemidlene skal også tilpasses den enkeltes skadepotensiale. Straffen for de yngste skal være en kombinasjon av skole og disiplin i ungdomsfengsel adskilt fra eldre ungdomskriminelle.

For gjengangere under 12 år, skal foreldrene ansvarligjøres, og sanksjoner opprettes. Hvis foreldrene ikke kan eller vil bidra tilstrekkelig, må barnevernet overta delvis eller helt. Myndighetenes verktøykasse må inneholde opplegg for alle – fra de yngste og letteste kriminelle, til totalt håpløse tilfeller. Uansett utfall, skal ALDRI allmennheten være en salderingspost, ved at det spilles hasard med uskyldige personers sikkerhet og livskvalitet fordi myndighetene kommer til kort.

6.10 Forbud mot sharialov

Norgesdemokratene ønsker et totalforbud mot praktisering av sharialov i Norge, ettersom dette i praksis blir innføring av et apartheidsystem med forskjellige lover, for forskjellige etniske grupper. Alle utslag av sharia, så som ekteskap, konfliktløsning, tildekking, finansiering og matmerking er uønsket i Norge. Flytter man til Norge, må man følge norske lover. Ingen grupper har rett til å ta med seg sitt eget lovverk hit.

6.11 Forbud mot full tilsløring

Burka og niqab skaper en barriere mellom brukeren og omgivelsene og vanskeliggjør dermed kulturell integrering og sosial omgang i samfunnet. Et forbud er nødvendig, og en dom avsagt av den europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at et slikt forbud ikke er rettsstridig.

6.12 Fri rettshjelp

Fri rettshjelp er viktig både som rettssikkerhetsgaranti og som et ledd i fattigdomsbekjempelsen. Behovet for rettshjelp er stort, særlig for vanskeligstilte grupper i samfunnet. Norgesdemokratene vil styrke retten til fri rettshjelp.

Det forekommer imidlertid også misbruk av fri rettshjelp der det reises saker som ikke har noen god rettslig begrunnelse for skattebetalernes regning. Misbruket av ordningen med fri rettshjelp må opphøre.

6.13 Politisk motivert vold

Politisk motiverte trusler, hærverk og vold er et økende problem og må straffes etter terrorlovverket. Som forebygging må politiet være mer tilstede ved utsatte valgboder og politiske arrangementer som lett trekker til seg voldelige ekstremister.

Politiet skal umiddelbart gripe inn og straffeforfølge enhver person som medvirker eller utfører politisk motiverte trusler, hærverk eller vold. Som hærverk og ordensforstyrrelse regnes også truende nærvær og støy som har til hensikt å hindre et lovlig politisk budskap å bli fremsatt.

6.14 Gjeninnføre paragrafer fra den gamle straffeloven

Norges straffelov fra 1902 ble vedtatt omgjort i 2005 og innført fra 2015. Flere ting har blitt direkte dårlige for både rettsikkerheten til folket og ikke minst grunnleggende rettsprinsipper om likhet for loven. Norgesdemokratene vil derfor gjeninnføre paragrafer fra den gamle straffeloven (Med mindre dagens paragrafer skulle være minst like gode)

Her er en liste over paragrafer i den gamle straffeloven som vi mener er viktige:

  • §47 (Retten til å forsvare andre og andres eiendom med rimelig makt uten å straffes)
  • §48 (Retten til selvforsvar inkl. berettiget harme)
  • §83 (Den som rettstridig medvirker til at Norge bringes under fremmed herredømme straffes med fengsel fra 8 til 21 år)
  • §104a (Deltagelse i terrorforbund straffes med inntil 6 år)
  • §105 (Straffe politikere som lyver eller lover fordeler til noen)
  • §110 (Dommere straffes med opptil 5 år for inkompetanse og minst 2 år for medvirkning til justismord. Er noen blitt fengslet mer enn 5 år så er straffen opp til 21 år)
  • §112 og §113 (Bestikkelse av offentlige tjenestefolk, også fra embetsverket)
  • §114 (Bestikkelse av dommer, også fra embetsverket)
  • §118 (Hvis politiet unnlater å forfølge en straffbar handling straffes det med opptil 3 år.)
  • §120 (Straff for å fortelle usannheter for offentlige tjenestefolk)
  • §123 (Straff for offentlige tjenestefolk som med sin unnlatelse av tjenestehandling krenker noens rettigheter)
  • §324 (Straff for offentlige ansatte for tjenesteforsømmelse)
  • §325 (Straff for offentlige ansatte for uforstand i tjenesten)

6.15 Tilføre ny paragraf til straffeloven

For å sikre Norges folkevalgtes ubetingede lojalitet til land og folk, vil Norgesdemokratene skjerpe lovverket. Vi vil derfor opprette en ny paragraf med følgende eller lignende ordlyd: «Medlemmer av nasjonalforsamlingen eller deres nære medarbeidere, tillates ikke å påta seg lønnede eller ulønnede forpliktelser for andre land, organisasjoner eller overnasjonale organer hvis dette kan medføre interessekonflikt ved å ivareta Norges og det norske folks interesser på kort eller lang sikt. Overtredelse skal medføre påtale, og fellende dom skal medføre tap av embete. I tillegg idømmes fengsel, bot og/eller erstatning i de tilfeller tap for Norge i forbindelse med de aktuelle ulovlige engasjement kan påvises.»

6.16 Nytt voldsofferfond

I samråd med Landsforeningen for Voldsofre ønsker vi en kraftig styrking av fokuset på voldsofene i Norge, på bekostning av fokuset på kriminelles ve og vel.

Tilgang på voldsalarm, besøksforbud, advokathjelp skal styrkes kraftig, politiets ressurser skal innrettes mot å beskytte voldsofre og mishandlede, og samfunnet skal vise nulltoleranse for gjerningsmenn som terroriserer, plager eller sjikanerer voldsofre før, under eller etter eventuell straffesak.

Norgesdemokratene ønsker også å opprette et offentlig voldsofferfond, hvor alle som dømmes for vold i Norge pålegges å betale inn f.eks. Kr 500,- som bidrag til fondet.

7. Innvandring

Innvandringen til Norge representerer den største og raskeste endringen landet har opplevd i moderne tid. Denne påvirker ethvert felt av samfunnet: Arbeidsmarked, kriminalitet, kultur, samhold og velferdsordninger. Mye annet er i langt større grad påvirket av den stadig større gruppen nye landsmenn, enn av noen vedtatt politikk.

I 40 år har man forsøkt å få samfunnseksperimentet ”flerkultur” til å virke gjennom ”integrering”. Ikke noe sted i Europa har dette ledet til suksess, og Norgesdemokratene avviser begge konseptene. Norgesdemokratene ønsker å ta begrepene ”flerkultur” og ”integrering” ut av offentlig forvaltning. Norge må baseres på samling om eksisterende norsk kultur og verdisyn gjennom assimilering.

Dette er et av de viktigste politiske områdene i Norge i dag. Etter å ha åpnet landet for en million fremmede, har Norge gjort sitt. Norgesdemokratenes syn er at innvandringen må reduseres kraftig på nær sagt alle områder, at frivillige returordninger må på plass, samt at returnering av utenlandske kriminelle må bli standard politikk.

7.1 Innvandringspolitisk strakstiltak

Norgesdemokratene vil legge ned asylinstituttet, noe som betyr å kansellere dagens asylordning. Vi vil presentere konkrete tiltak vi vil få gjennomført for å bl.a. legge ned asylinstituttet og etablere nye bærekraftige regler for asyl • UNE skal legges ned. Når UDI har kommet fram til avslag på asylsøknad behøves det ikke ytterligere en instans. Man må kunne stole på at UDI har gjort en grundig vurdering. • Alle asylsøkere skal interneres på lukkede mottak til evt. oppholdstillatelse gis eller til utreise kan gjennomføres. De som har fått rettskraftig avslag på sine søknader skal uten unntak bringes ut av landet, såfremt de ikke selv frivillig adlyder pålegget om utreise på frivillig basis. Utviklingshjelp, eller kutt av slik hjelp, samt visumpolitikken, må brukes som brekkstang for å sikre at opphavslandene samarbeider om å akseptere tilbakeføring av egne statsborgere.

  • Asyl skal i størst mulig grad innvilges på invitasjon fra den norske staten. Norge skal selv bestemme hvem vil vil beskytte.
  • Allerede innvandrede personer skal forsøkes assimilert ved hjelp av positive tiltak.
  • Asylsøkere skal ikke ha noen rettigheter til offentlig hjelp fra Norge, og kan verken kreve advokat eller rettergang bekostet av det offentlige til å bestride eventuelle avslag.
  • Ved politisk begrunnede asylsøknader som innvilges i Norge, skal saksgangen offentligjøres slik at prosessen er transparent. Prosessen er avhengig av at frivillige gir husrom til de enkelte, da asylmottak og asylindustrien er uønsket, og finansieringen fra det offentlige avskaffes.
  • Personer som får, eller har fått, asyl i Norge skal sendes tilbake til hjemlandet når det etter lokal standard regnes som normalt trygt å bo der, eventuelt til andre deler av landet hvor det anses mer fordelaktig og tryggere.
  • Norge skal fortsatt følge signerte konvensjoner, men de skal tolkes til det norske folks fordel. Norge skal vrake konvensjoner som er ufordelaktige for landets borgere.
  • Barn som fødes i Norge av asylsøkere er ikke norske. De skal derfor tilbakesendes sammen med sine foreldre ved eventuelt avslag på opphold i Norge.
  • Gratis pensjonspoeng som er blitt tildelt innvandrere skal annulleres. Alderstrygd som i dag blir utbetalt på grunnlag av slike gratis pensjonspoeng skal reduseres til sitt juridisk reelle nivå, som norskfødte som for eksempel har bodd i utlandet i en periode må forholde seg til mtp opptjening av pensjonspoeng.

7.2 Innvandringsstopp og Innvandringspolitikk

Norgesdemokratene vil at innvandring til Norge skal aktivt stoppes opp med unntak av:

  • Arbeidsinnvandring som dekkes i eget punkt
  • Familiegjenforening som dekkes i eget punkt
  • Innvandring av etniske europeere eller nordamerikanere som ikke har en egen betydelig diaspora i Norge fra før. Disse får kun midlertidig opphold som studenter eller arbeidskraft (hvis det er behov for kompetansen) i et begrenset antall år. Denne typen innvandring skal ikke gi rett til norsk statsborgerskap i seg selv, såfremt det ikke viser seg at vedkommende er nyttig for samfunnet med fast arbeid over 7 år og viser seg integrert på naturlig sett og følger norsk kultur og normer. Vedkommende kan da søke om varig oppholdstillatelse, men pensjonspoengene opptjenes ikke ved langvarig offentlig sosial støtte.
  • Maks noen få årlige politiske flyktninger.

Innvandrere/migranter som har kommet på annet grunnlag enn de nevnte punkter, og som utgjør en større etnisk, gruppe skal oppmuntres til hjemvandring.

Norge skal i langt sterkere grad bidra til bekjempelse av menneskesmugling, og Norske borgere eller organisasjoner involvert i å lokke, hjelpe eller bidra til menneskesmugling og migranttrafikk, f.eks over Middelhavet og gjennom Europa, skal settes under etterforskning og miste offentlig støtte. Alle nye innvandrere skal registreres med DNA og fingeravtrykk.

Alle innvandrere som får utbetalt velferdsgoder skal måtte vise sitt fingeravtrykk for at Staten skal kunne verifisere identitet. Dette DNA- og fingeravtrykkregisteret kan brukes i samarbeid med andre europeiske land for å avdekke velferdsshopping og øvrig kriminalitet, noe som naturligvis er positivt for verdenssamfunnet mtp bekjempelse av menneskesmugling og annen kriminalitet.

Dobbelt statsborgerskap skal kun aksepteres for kulturelle nordmenn.

Personer som ikke er norske statsborgere, skal ha reduserte rettigheter med tanke på velferdssystemet.

Siden det ikke finnes en klar definisjon eller forståelse på hva integrering betyr eller hvordan man oppnå der, skal ikke dette begrepet lenger brukes av offentlige myndigheter. All pengebruk på integreringstiltak bør gjennomgåes, og midler bør vris til å gjelde assimilieringstiltak.

Barn født i Norge som oppstår av ekteskap der ene ektefelle ikke har mottatt norsk statsborgerskap, blir behandlet juridisk som norsk statsborger med alle de juridiske og kulturelle forpliktelser dette innebærer, såfremt den andre ektefellen er født og bosatt i Norge.

Norgesdemokratene vil at alle i arbeidsfør alder som ønsker å bosette seg i Norge skal ha et krav til selvforsørgelse. Dette krav skal oppfylles innen 5 år, ellers må personen returnere til landet han ankom fra. (Stopp i alle ytelser) Kravet skal gjelde uavhengig av livssituasjon, men med unntak av åpenbare helserelaterte problemer.

Når man har hatt 5 år på seg å skaffe seg utdanning og/eller arbeid. Som annet lands borger kan man ikke forvente at norske skattebetalere skal fortsette å betale livsopphold. Dagens satser for selvforsørgelse er 2.5 x Grunnbeløp. Krav til eget livsopphold må da være 3 år for personer som har relevant utdanning og 5 år for de som har behov for utdanning. Etter denne tid vil det være personens eget ansvar å sørge for eget livsopphold. Dette må gjelde alle som søker opphold i Norge.

7.3 Asylinnvandringen må avvikles

Asylinstituttet ble opprettet etter Andre verdenskrig for å ta imot opposisjonelle fra Sovjetunionen, på et tidspunkt da den globale mobiliteten og befolkningen i den tredje verden var langt mindre enn nå. Etter hvert har instituttet blitt utvidet til å gjelde hele verden og en lang rekke nye forhold, samtidig som befolkningen i den tredje verden, som hovedsakelig er de som har grunnlag for å søke asyl i dag, har mangedoblet seg.

I dagens verden er det helt umulig å ta inn mer enn en svært liten brøkdel av de som har status som flyktninger i henhold til gjeldende konvensjoner. Det var ikke tilfelle da asylinstituttet ble opprettet.

Det er også svært vanskelig å fastslå at et menneske faktisk trenger hjelp. I realiteten er det tilnærmet umulig for en norsk saksbehandler å fastslå hvorvidt f.eks. en eritreer, en somalier eller en kongoleser er en genuin opposisjonell, eller en lykkejeger. Det ligger i sakens natur at de statene folk flykter fra ikke vil samarbeide med norske myndigheter for å verifisere dette.

Et sterkt underkommunisert problem, er at fattige land i økende grad bruker sin egen befolkning som ren eksportartikkel til vesten, som igjen gir en ekstem pengestrøm fra vestlige velferdsordninger og/eller kriminlitet tilbake til disse landene. Mye tyder på at denne pengestrømmen overstiger bistandsmidlene, og selv om det sikkert gavner fattige land, så er det ikke Norges oppgave eller i vår interesse å opprettholde dette systemet

Overføringen av penger til klan og familie i hjemlandet, medfører også at mange innvandrerfamilier lever i fattigdom, og denne selvpåførte fattigdommen brukes som brekkstang av politiske aktivister for at innvandrere skal få enda mer offentlige penger, og som bevis på at Norge er rasistisk og “forskjellene øker”. Norgesdemokratene vil ikke være med på denne utbyttingen lenger, og anser det som en dødsspiral for velferdssystemet.

Opprettholdelse av asylinstituttet under slike omstendigheter er irasjonelt, og Norgesdemokratene vil heller vri noen av ressursene over til ren katastofehjelp. Norgesdemokratene vil avskaffe asylinstituttet og sette asylinnvandringen til nær null, med unntak av mennesker som får invitasjon til beskyttelse fra staten

Norgesdemokratene vil gjøre det umulig å søke asyl på norsk jord, og asyl skal kun innvilges gjennom forhåndsgodkjennelse fra den norske stat i ekstraordinære tilfeller.

7.4 Retur ved avslåtte asylsøknader og illegal innvandring

Flyktninger som besøker hjemlandet de angivelig har flyktet fra, skal ikke slippes inn i landet igjen. Normalen er at de skal returnere når det igjen er trygt i hjemlandet, og besøk der må sees på som at det er trygt nok.

I dag er det ofte vanskelig å returnere mennesker med avslått asylsøknad, eller som er her illegalt. Grunnen er at deres opprinnelsesland ofte ikke samarbeider om retur, og ikke ønsker sine egne borgere tilbake, siden de i mange tilfeller representerer en betydelig cashflow. Norge gir i mange tilfeller allerede bistand til landet. I slike tilfeller skal bistanden avkortes, eller opphøre inntil returlandet samarbeider.

Personer som skal returneres skal tas i forvaring inntil retur blir mulig. Dette for å unngå at de går under jorden, samt for å styrke viljen til retur.

Asylordningen har vært ekstremt misbrukt de siste førti årene. Det handler om eksport av mennesker fra den tredje verden, som i sin tur etablerer en kontantstrøm ut av Norge, tilbake til opprinnelseslandet. Norgesdemokratene vil at asyl kun skal gis i sjeldne og godt begrunnede tilfeller, og da etter invitasjon fra den norske regjering.

7.5 Tilbakekalling av statsborgerskap

Opphold, og evt statsborgerskap som er gitt på feil premisser, må alltid kunne tilbakekalles. Dersom f.eks. den oppgitte årsaken til asyl- eller flyktningstatus viser seg å være uriktig, må tilbakekalling skje umiddelbart. Heteroseksuell praksis når man har oppgitt å være forfulgt homofil, ferieturer til “livsfarlig” opprinnelsesland eller feil status som “mindreårig”, er slike grunner.

7.6 Innvilgelse av statsborgerskap

Som forbehold om å få norsk statsborgerskap, må det vises til plettfri vandel, minimum 20 års botid og tydelige tegn på assimilasjon. Ingen innvandrere har et rettslig krav på norsk statsborgerskap selv om kriterier er oppfylt.

7.7 Familiegjenforening

Familiegjenforening har blitt en stor kilde til innvandring, og misbrukes i dag for å skape stadig mer og ny innvandring. Familiegjenforening må avsluttes som rettighet, og kun skje via invitasjon fra staten i særskilte tilfeller. Ektefeller fra Europa og den Vestlige kulturkrets skal gis dispensasjon fra innstramningen. Norgesdemokratene vil derfor stoppe opp all gjenforening av ektefeller med unntak av gjenforening med ektefeller av nordmenn/norske statsborgere med ulik kulturbakgrunn enn make.

Et sterkt insentiv for familiegjenforening er de omfattende trygdeordningene og offentlige tjenestene det norske samfunnet tilbyr. Dette er en stor kostnad for storsamfunnet. Det er per i dag et visst inntektskrav for å få gjenforening, men dette er knapt nok til å forsørge ektefellen, langt mindre skatte nok til å tjene inn alle offentlige utlegg denne vil påregne.

Dersom ovennevnte ordning ikke kan innføres, vil Norgesdemokratene inntil målet er oppnådd, skjerpe reglene for familiegjenforening gjennom å:

  • Ikke akseptere familiegjenforening som følge av henteekteskap.
  • Heve inntektsgrensen for å få innvilget gjenforening.
  • Kreve at den som har gjenforening, har hatt denne inntekten i tre år før gjenforening, og ikke kun ett som i dag.
  • De typene trygd og statlige overføringer som i dag telles som “inntekt” i denne konteksten, deriblant introduksjonsstøtte for nyankomne innvandrere og studielån/stipend, skal ikke telles som inntekt i denne sammenhengen.

7.8 Arbeidsinnvandring

Norgesdemokratene mener at Norges arbeidsmarked skal gi jobber til nordmenn. De unntakene som er, må kun gjelde mennesker med spesialkompetanse som er vanskelig å oppdrive. I dag er dette dessverre ikke tilfelle: Etter at EU ble utvidet med de nye medlemslandene, har Norges arbeidsmarked de facto vært åpent for hele Europas befolkning. Resultatet er en stor arbeidsinnvandring til Norge. Med lave krav til lønninger har disse utkonkurrert norske arbeidere, med LOs velsignelse. Muligheten for arbeidsinnvandring på permanent basis har også blitt en sovepute for landet og arbeidsgiverne. Vi må utvikle riktig kompetanse i Norge – ikke svekke vårt arbeidsmarked og nasjonale bærekraft.

Arbeidsinnvandrere er mindre problematisk for budsjettet enn asylinnvandrere, men siste perspektivmelding påpekte at også disse var netto mottakere av offentlig støtte. Når denne gruppen etter hvert blir eldre og begynner å motta pensjon, må vi anta at denne tendensen vil tilta. Vi ser også en sammenheng mellom den stadig større gruppen i “utenforskap” og stor arbeidsinnvandring – når bedriftene kan hente hvem som helst i hele EU for å gjøre en jobb, gjerne til lav pris, er det ikke noe poeng for dem å satse på en norsk person som har vært utenfor arbeidslivet lenge.

Om vi trekker oss ut av EØS vil dette løse seg. Men selv om vi ikke skulle klare dette, vil vi gjøre unntak fra EØS-pakten og innskrenke arbeidsinnvandringen. Norgesdemokratene mener at tillatelse til arbeidsinnvandring kun skal gis dersom den som innvandrer har spesialkompetanse som ikke kan anskaffes på det norske arbeidsmarkedet, og dersom han er i stand til å tjene mer enn gjennomsnittlig inntekt i samfunnet og være netto bidragsyter. Innvandrere fra land som er kulturelt mer like oss selv, skal prioriteres over de som er fra land som er lengre unna. Arbeidsinnvandring skal ikke løse permanente behov, og bør ikke gi permanent opphold.

7.9 Assistert retur

I Norge, som i mange andre europeiske land, ser vi dannelsen av parallellsamfunn som ikke identifiserer seg med Norge og har en radikalt annerledes livsførsel enn storsamfunnet. Norgesdemokratene ser det ikke som et mål at medlemmer av slike grupper skal fortsette å være i Norge. Vi vil prøve ut tiltak som oppmuntrer dem til frivillig å reise tilbake til landet som har den kulturen de identifiserer seg mest med. Dette kan involvere pengestøtte i en periode der de forsøker å starte livet på nytt i hjemlandet.

7.10 Retur av utenlandske kriminelle

I de tilfeller der en innvandrer har begått grove kriminelle handlinger, slik som ran, narkotikasalg eller overfall, ser vi ikke at returen behøver å være frivillig. De som har fått innvilget norsk statsborgerskap, men likevel begår slike handlinger, skal returneres til sitt hjemland på lik linje med illegale innvandrere. Dette gjelder også de som har dobbelt statsborgerskap og tydelig kulturell tilhørighet i et annet samfunn. Hvis ingen land vil ta dem imot, skal de holdes i sikker forvaring i Norge inntil det lar seg gjøre å deportere dem.

7.11 Forbud mot utenlandske tiggere

Norgesdemokratene går inn for et tiggeforbud for utenlandske statsborgere. Det er ikke en menneskerett for utlendinger å få tigge i Norge. Samtidig er det bekreftet at mye av denne tiggervirksomhet er et skalkeskjul for annen kriminalitet som menneskehandel, tyveri og narkotikasalg.

Mennesker som er driftige nok til å reise på tvers av Europa for å komme til det landet som har best tiggemuligheter, burde heller bruke energien på å skaffe seg jobb der de bor. Utenlandske tiggere skal bortvises, og deporteres dersom de nekter å følge pålegget.

7.12 Norske imamer og norsk preken i Norge.

Så lenge vi har Islam i Norge som har kommet sammen med innvandringen krever Norgesdemokratene at Islamsk praksis tilpasser seg et minimum av åpenbare krav:

  • Alle Imamer som skal besøke Norge skal «screenes» av myndighetene på forhånd før innreise kan tillates.
  • Alle som skal preke eller undervise Islam skal ha statlig godkjenning.
  • Innen 10 år skal alle moskeer i Norge kun ha preken på norsk.

8. Helse- og sosialpolitikk

Norgesdemokratene ønsker gode offentlige helse- og velferdssystemer i Norge. Familien og hjemmet skal vernes. Vi ønsker å oppmuntre til solidaritet på tvers av generasjoner og tettere bånd mellom eldre og unge: heve omsorgslønnen betraktelig for de som velger å ta hånd om sine egne heller enn å sende dem på institusjon. Norgesdemokratene vil kjempe for en mer effektiv og rasjonell drift av helsesystemet, og en brukerorientert omsorg.

8.1 Ventelistegaranti og behandling

Sykdommer som skal behandles av det offentlige bør gis en prisantydning og behandlingsfrist, som sykehus deretter får betaling for å behandle. På den måten vil tilbud og etterspørsel sørge for flest behandlinger. Pengene skal følge pasienten. Går det for lang tid skal pasienten garanteres behandling med dagbøter som legges på pengeprisen. Pasienten kan og finne behandling i utlandet og penger blir da betalt til behandlingssted.

8.2 Likt helsetilbud over hele landet

For å sørge for en nasjonal rettferdighet og et solidarisk samhold på tvers av hele nasjonen forutsetter det en likhet i helsetilbudet over hele landet. Ingen skal bli forulempet med et svakere helsetilbud fordi man bor i et bestemt sted i landet.

8.3 Fastlegeordningen må styrkes

Norgesdemokratene mener fastlegeordningen er en god ordning for å sikre god oppfølging av alle. Fastlegeordningen sliter nå med rekruttering og vi ønsker å styrke og bedre denne ordningen med tanke på pasientsikkerhet og oppfølging av kronisk syke pasienter. Fastlegeordningen sikrer rettferdighet og forebygger et annenrangs helsesystem som mange andre europeiske land har.

8.4 Opprett flere intensivplasser og styrk helseberedskapen

Korona-krisen avslørte en stor mangel på intensivplasser i norsk helsevesen og mangel på viktig materiell på lagrene. Til tross for varsel om denne problemstillingen mange år i forveien, maktet ikke regjeringen Solberg å opprette det nødvendige antall intensivplasser i landet. Selv etter et år med prekært behov for flere plasser, har ikke regjeringen opprettet flere. I forhold til Covid-19 situasjonen ser vi at det har vært mangel på intensivsykepleiere.

De «lockdownene» som i dag erklæres koster hundretalls av milliarder av kroner, og er begrunnet med å skjerme intensivplassene. Det er en skandale at ikke flere har blitt opprettet, når dette er flaskehalsen som stopper nærmest hele samfunnet.

Norgesdemokratene vil kraftig øke antallet intensivplasser og størrelsen på medisinske beredskapslagre, slik at beredskapen ikke skal bli overbelastet av et nytt virus.

8.5 Nei til kjønnskorrigerende tiltak av barn

Norgesdemokratene mener at alle kjønnskorrigerende fysiske og medisinske tiltak på barn skal forbys.

8.6 Forbud mot rituell omskjæring av barn

Norgesdemokratene vil forby rituell omskjæring av barn. Omskjæring av jenter og gutter under myndighetsalder tillates ikke uten at det er medisinske grunner for dette.

Når omskjæring avdekkes må dette etterforskes av politiet og den/de ansvarlige må straffes på et nivå som virker avskrekkende. Som regel vi dette være barnets formelle omsorgspersoner, som evt må pålegges et objektivt ansvar.

8.7 Tannhelse og synskorrigering

Tannhelse er svært viktig for den allmenne helsetilstanden, både fysisk og psykisk. Norgesdemokratene mener derfor at tannhelsetjenester bør gå inn under folketrygden på samme måte som fastlegeordningen. Det samme gjelder synskorrigerende midler for barn, slik som briller, linser o.l.

8.8 Ruspolitikk

Norgesdemokratene innser at rusavhengighet ødelegger mange liv, og koster samfunnet store summer. Vi mener at rusavhengighet må bekjempes, og at Norge må ha en restriktiv ruspolitikk. Vi tror ikke at liberalisering er veien å gå. Det skal være et mål å redusere mulighetene for avhengighet av narkotika.

Norgesdemokratene sier nei til rusreferomen som vil tillate at man bærer på små mengder narkotika. Rusreformen bygger på forutsetningen om at at alle som bruker eller bærer narkotika er misbrukere, og dette er ikke riktig. Vi anser heller dette som en gavepakke til langere som vil utnytte unge mennesker som gateselgere av brukerdoser.

Rekruttering til rusavhengighet må forhindres gjennom kontante reaksjoner ved omsetning og bruk av narkotika. Produksjon, smugling og omsetning av narkotiske stoffer må straffes så strengt at det blir langt mer risikabelt å bedrive slik virksomhet i Norge. Rusavhengige må få bedre tilbud enn i dag. Ved gjentatt pågripelse for bruk av ulovlige midler, skal brukere få adekvat hjelp og oppfølging, også tvunget. Medisinsk bruk av narkotika under legetilsyn, skal være tillatt.

8.9 Kreft

Vi vil satse tungt på kreftomsorgen med økte ressurser og nødvendige endringer i sykehusene. Norgesdemokratene vil arbeide hardt og målrettet for rask behandlingstid, import av medisin som vil kurere kreft, og betale for eventuell sykehusbehandling i utlandet.

Kreftregisteret har flere ganger anbefalt at det innføres skanning av lungene for utsatte befolkningsgrupper. Dette kan spare mange liv og øke overlevelsesprosenten ved lungekreft betraktelig.

Norgesdemokratene vil arbeide for at dette gjennomføres på linje med mammografi av de aldersgrupper som er mest utsatt for brystkreft. Norgesdemokratene mener at prisen på legemidler ikke skal være avgjørende for om pasienter skal motta kreftbehandling.

8.10 Eldreomsorg

Dagens offentlige tilbud til eldre oppleves i flere henseender som utilstrekkelig. Det er store individuelle forskjeller, men mange av våre gamle påføres unødige plager- både fysiske og mentale.

For svakerestilte eldre uten sterke og tilstedeværende pårørende kan også møtet med det offentlige bli svært vanskelig å håndtere, og riktig hjelp kan bli vanskelig å få. Slik kan vi ikke ha det. Eldreomsorg skal ikke være den sterkestes rett.

For mange eldre, kan institusjonsopphold være både godt og riktig, og Norgesdemokratene anerkjenner at det er mye som fungerer, og mange som gjør en god jobb i eldreomsorgen. Målet er likevel at eldre og syke få bo hjemme så lenge som mulig, dersom de ønsker det, og vi ønsker følgende tiltak:

  • Bedre hjemmetjeneste for hjemmeboende eldre, med norskspråklig, fast hjelp.
  • Mulig å bytte hjelpeperson hvis kjemien er dårlig.
  • Lage flere seniorboliger eller gamlehjem, der de eldre kan få hjelp og tilsyn, men fortsatt føle seg selvstendige.
  • Tilbake til storfamilien! Mer støtte til familier som vil ta vare på sine gamle når alternativet er institusjon.

Disse grepene vil kunne gi mange eldre langt høyere livskvalitet, og redusere behovet for institusjonsplasser. Det vil være både bedre og billigere for alle, at de gamle får bo hjemme eller i tilrettelagt bolig og aller helst være med sin familie så lenge det er mulig. Eldre og syke på institusjon, bør tilbys følgende:

  • Et godt og næringsrikt kosthold med mat man gleder seg over. Maten bør/må tilberedes på stedet.
  • En times trening minst annenhver dag, innenfor de gamles kapasitetsgrenser.
  • Mange gamle har udiagnostisert diabetes og/eller laktoseintoleranse. Dette bør alle få utredet sammen med evt andre sykdommer og mangler som kan gi opphav til dårlig livskvalitet og mer sykdom.
  • Minst to timer daglig kontakt med en oppegående person (eller fler) for mental stimulans.
  • Minst to timer utendørs hver dag, hvis man vil, og ikke må være inne grunnet sykdom.
  • Besøk av barn og/eller dyr minst en gang i uken.
  • Tilgang til utsikt og/eller grøntarealer.
  • Tilrettelegging for å høre musikk, lydbøker osv.
  • Arbeids- og handlemuligheter som gir hverdagen mening. Hjelpe til med matlaging etc.
  • Oppmuntrende utforming av interiøret på institusjonen.
  • Fleksible leggetider, innenfor visse (normale) grenser.
  • Strengere kontroll med medisinering – både for mye, lite eller feilmedisinering.
  • Samme krav for mentalt friske som for demente så langt det er mulig. De har omtrent samme behov, men demente krever mer betjening.

Kontroll/revisjon:

Det må settes en felles standard, og gjennomføres en revisjon av alle institusjoner minst en gang i halvåret. Det bør gjelde uansett hvor virksomheten befinner seg, og om den er privat eller offentlig. Da skal innfrielse av alle krav dokumenteres. Institusjonen får pålegg om å rette opp eventuelle mangler innen en kort frist.

8.11 Aktiv Dødshjelp

Norgesdemokratene mener livet er ukrenkelig fra unnfangelse til naturlig død. Norgesdemokratene vil kreve at døende mennesker skal få den omsorg og smertelindring som de eller deres pårørende mener at de behøver.

Norgesdemokratene betrakter spørsmålet om aktiv dødshjelp som et samvittighetsspørsmål der partiets politikere gis rett til å stemme i overensstemmelse med egen overbevisning.

8.12 Vaksinasjon

All vaksinasjon i Norge skal være frivillig. Personer som anbefales eller ber om vaksine må få tilstrekkelig informasjon om fordeler og ulemper ved vaksinering til å kunne ta et informert valg. Det skal være full åpenhet om eventuell risiko. Uvaksinerte må aldri utsettes for noen form for press.

8.13 Abort

Norgesdemokratene anser abort som et samvittighetsspørsmål der partiets politikere står fritt til å stemme i overensstemmelse med egen overbevisning. Partiet støtter dagens lovgivning om selvbestemt abort tom 12. svangerskapsuke, og ser ikke behov for å utvide adgangen til selvbestemt abort i senere svangerskapsstadier.

9. Skole, utdanning og forskning

Norgesdemokratene er for en skole som ruster folk til livet, og som lærer opp folk i gode verdier. Skolen bør se tilbake på gamle verdier som disiplin, hardt arbeid og respekt for kunnskap. Vi ønsker en skole hvor hensynet til flertallet og klassen, går foran hensynet til enkeltelever. Skolen skal som hovedregel være upolitisk. Obligatorisk grunnskole bør ha standardiserte prøver som utføres samtidig for hele landet.

Innen høyere utdanning vil vi fortsette å satse, men en del linjer i høyere utdanning vurderes ut ifra samfunnsnytten. Kunnskap er et gode, men det er et åpent spørsmål hvorvidt kjønnsstudier, hvithetsstudier og andre krenkelseslinjer kan kalles “kunnskap”. Fokus skal være på fag som er genuint vitenskapelige, det økonomisk nyttige, eller det som faktisk bidrar til samfunnet.

Norgesdemokratene anser praktisk kunnskap og erfaring som like verdifullt som akademisk kunnskap. Vi er kritiske til mye av det som skjedde under “Reform 94” og går imot trenden der man ikke anses som relevant søker om ikke har en mastergrad, slik det i stor grad har blitt i stat og kommune. I kombinasjon med at utdanningsinstitusjoner får betalt for hvor mange de uteksaminerer, når vi en situasjon der mennesker bruker stadig mer tid i utdanning som både individuelt og samfunnsmessig er overflødig.

Mastergraden blir også mindre verdt i et slikt system. Mastergraden bør gå tilbake til å være et tegn på spesielt høy akademisk innsikt, heller enn noe alle kan pugge seg til.

9.1 Kjønnsideologi ut av skoleverket

Det finnes kun to kjønn.

Mange «kjønnsideologi»-synspunkter går på tvers av naturvitenskapelige funn, på tvers av evolusjonspsykologi, og på tvers av livserfaring. Vi går derfor mot at ideologien om transseksualitet og kjønnsskifte skal læres bort til barn i grunnskolen.

9.2 Økt tilrettelegging av hjemmeundervisning

I Norge er det opplæringsplikt, ikke skoleplikt. Det er foreldrenes ansvar å påse at barna får den grunnskoleopplæringen de har rett til. Dette kan foreldrene gjøre gjennom å ha barna i den offentlige skolen, i en privatskole eller gjennom privat hjemmeundervisning.

Norgesdemokratene støtter retten til privat hjemmeundervisning som betyr at foreldrene selv står for den praktiske opplæringen av egne barn.

Norgesdemokratene ønsker å liberalisere loven om Hjemmeundervisning som reguleres av «Lov om barn og foreldre (Barneloven)» og «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringslova)» slik at den enkelte familie selv kan avgjøre hva som er best i sin familiesituasjon.

9.3 Ja til private skoler

Norgesdemokratene mener det er et overordnet offentlig ansvar å sikre at alle barn i Norge får et godt skoletilbud. Vi vil derfor arbeide for å styrke den offentlige skolen, både med tanke på faglig innhold og lærerens arbeidsvilkår.

Norgesdemokratene vil styrke private skolers rett og mulighet til å utvikle sin egenart, enten det gjelder pedagogiske metoder eller livssyn. Vi vil ha fri etableringsrett for private skoler, så sant krav til faglig kvalitet er oppfylt og ikke strider mot verdiene i et sekulært samfunn.

Norgesdemokratene anser Islam som et politisk samfunnssystem i konkurranse med demokratiet, og vi vil forby sharialov i Norge. På bakgrunn av dette vil vi ikke tillate muslimske privatskoler å bli opprettet, og stiller oss sterkt kritiske til koranskoler.

Friskolene må fortsatt sikres retten til å ansette personale som står inne for den enkelte skoles egenart

Norgesdemokratene ønsker en finansieringsordning som likebehandler offentlige og private skoler. Pengene kan følge eleven, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole.

9.4 Forbud mot hijab i barneskolen

Norgesdemokratene vil ikke at skolegården skal være en arena for voksnes religiøse konflikter, og ønsker skolegården som en sekulær sone. Vi vil forby bruk av politisk/religiøse plagg på barn i barneskolen. Dette inkluderer hijab. Vi anser dette som unaturlig og skadelig for barnets utvikling og frihet.

9.5 Kristendommen skal ha særstilling i KRLE-faget

Kristendommen har i mer enn 1000 år vært en hjørnestein i norsk tradisjon og kultur. I vår tid, mens våre livsverdier og vår vestlige kultur er under press, mener Norgesdemokratene at kristendommen er et bolverk for å beskytte vår kulturarv og våre grunnleggende verdier som samfunnet er bygget på.

Kristendommen må derfor ha en særstilling i forhold til andre religioner. Det konfesjonsbundne kristendomsfaget bør derfor gjeninnføres i norsk grunnskole, i tillegg til et objektivt religionsfag.

9.6 Grunnskolen

Norgesdemokratene mener at alle barn skal ha rett til opplæring i sitt nærmiljø. Det er viktig å beholde og bygge små lokale skoler. Nedleggelse av grendeskoler fører til en uønsket avfolkning av distriktene, og er samfunnsøkonomisk uforsvarlig.

Skolen skal i større grad enn nå fokusere på å lære opp elevene i gamle verdier som hardt arbeid og disiplin, og Norgesdemokratene vil gjenreise læreren som en autoritetsfigur. Norgesdemokratene ser ikke på disiplin og rammer som en motsetning til omsorg.

Norgesdemokratene vil fortsette fokus på faglig arbeid i skolen, og i større grad tillate elever som har spesielt gode evner til å ta fag og klasser på et høyere nivå enn alder tilsier.

Norgesdemokratene vil styrke norskopplæringen. Norgesdemokratene er enig i at det er behov for å styrke basisog kroppsøvingsfagene. Andelen av realfag i grunnskolen bør også økes, på bekostning av en stadig større andel «myke» fag med lav yrkesrelevans.

Grunnskolen er i dag 10-årig. Norgesdemokratene ønsker å få utredet om Norge bør effektivisere skoleløpet, og komprimere grunnskolen til 9 år, slik den var tidligere. Det bør også vurderes et skoleløp for teoritrette og praktisk innrettede elever, som legger større vekt på opparbeiding av praktisk og samfunnsnyttig kompetanse allerede fra og med ungdomsskolen.

9.7 Norsk i barnehagen

Alle ansatte i barnehager må kunne snakke flytende norsk.

9.8 Mer fleksibilitet i den videregående skole

Videregående skole er for noen siste stopp før arbeidslivet. Samtidig ser vi en trend til akademisering av samfunnet. Ikke alle trenger tretten år med skolegang. Elever som er motivert for å starte i arbeidslivet bør få anledning til å ta kun to år med videregående skole.

Norgesdemokratene ser på yrkesfaglig utdanning som like viktig som annen utdanning, og vil at disse linjene skal fokusere enda mer på det praktiske og den teorien som er relatert til linjene deres. Yrkesfagene er tradisjonsbærere og bevarer mye praktisk kunnskap som må respekteres. Dette kan gå på bekostning av de mer akademisk orienterte fagene.

Det skal satses på å etablere nok lærlingplasser til alle som trenger det fra videregående.

9.9 Beholde fraværsgrensen

Å stille krav til elevene er å bry seg om elevene. Det er valgfritt å begynne på videregående skole, men når valget er truffet er det ikke valgfritt om man møter opp til undervisningen. Det bør derfor være en fraværsgrense.

9.10 Satsing på harde fag i høyere utdanning

Norgesdemokratene vil ha en faglig god høyere utdanning i Norge, og satse på harde fag som matematikk, fysikk, kjemi, programmering og andre realfag, for å bringe Norge videre.

9.11 Radikale studier skal ikke få offentlig støtte

Høyere utdanning har sett stor satsning de siste årene, men dette har ofte inkludert linjer som ikke kan sies å ha særlig stor samfunnsverdi. Stadig mer radikale linjer som kjønnsstudier, hvithetsstudier og andre krenkelsesstudier er basert på eksplisitte pseudo-vitenskapelige og politisk radikale premisser, og bør ikke støttes av staten. De skal ikke undervises på offentlig finansierte universiteter og høyskoler. Disse studiene skal nedlegges og erstattes med fag som er vitenskapelige eller har økonomisk verdi.

9.12 Høyere utdanning skal være mer krevende

Vi ønsker en heving av kravene for å kunne ta og gjennomføre en akademisk utdannelse. Hvis alle og enhver kan pugge seg til en mastergrad, blir akademiske titler ikke lenger et tegn på høye ferdigheter, men bare på tidsbruk. Da blir høyere utdanning i praksis verdiløst for samfunnet.

Det blir også verdiløst for den enkelte, siden den som får en lettvint mastergrad uansett konkurrerer med alle de andre som også har en tilsvarende lettvint mastergrad. Graden har da ikke noen evne til å skille mellom mer og mindre dyktig, og alt som har blitt oppnådd er at flere år har blitt brukt på utdanning heller enn i det private næringsliv.

9.13 Ulik vekting av karakterer for opptak

Norgesdemokratene vil tillate ulike linjer å vekte karakterer ulikt for opptak. Det er ulogisk at samfunnsfag og KRLE skal telle like mye for en ingeniør som fysikk og matematikk. Vi vil tillate læringsstedene å vektlegge disse forskjellig.

9.14 Opprydding i fagkoder og studiekompetanse-beregning

Skoleverket har vært gjennom så mange endringer og reformer at det ikke finnes noe godt og solid system for å beregne studiekompetanse hos personer som er godt voksne, eller ikke har hatt et standardisert utdanningsforløp. Norgesdemokratene ønsker en opprydning og en sentral offentlig instans som kan både avklare og erklære studiekompetanse.

9.15 Enklere omskolering for godt voksne

Samfunnet vil alltid endre seg, og når nye yrker oppstår vil andre yrker forsvinne. Dette gjør at også godt voksne folk kan få behov for en full omskolering. Norgesdemokratene vil gjøre omskolering lettere for personer over 40 år, f.eks. med tilgang til å omskolere seg mens man går på arbeidsledighetstrygd. Vi ønsker også at folk over 40 som skal omskolere seg, stiller med “blankt rulleblad” overfor Lånekassen, som i dag ikke har noen foreldelsesfrist for tidligere ikke-fullførte studier.

9.16 Studentboliger

Grunnet eksploderende leiepriser, må mange studenter i dag jobbe mye ved siden av studiene for å få råd til å bo. Norgesdemokratene vil bygge flere studentboliger slik at studentene kan jobbe mer med studiet sitt.

Studentboliger er til for ekte studenter. Studentboliger skal ikke leies/gis til personer som ikke studerer minst 50%. Praktiseres dette konsekvent, vil det redusere byggebehovet.

9.17 Utenlandske studenter

Studenter med norsk statsborgerskap skal ha førsterett på studieplasser, høyskoler og universitetet. Men Norge kan sette av noen få plasser til studentveksling med andre land.

Andelen studenter fra andre land bør balanseres i forhold til norske studenter i samme land. Norgesdemokratene er kritiske til at utenlandske studenter får finansiering fra Statens Lånekasse uten noen form for sikkerhet, og ikke gjør opp for seg i ettertid.

9.18 Økt støtte til topp- og breddeidrett

Norgesdemokratene vil føre en idrettspolitikk som stimulerer til å være fysisk aktiv og samtidig ivaretar de som har talent til å satse på idretten. Toppidrett og breddeidrett er gjensidig avhengige av hverandre. Derfor mener vi det skal være rom for å satse på begge deler.

Vi vil sikre gode rammevilkår til idretten over hele landet. Vi ser idrettspolitikken i sammenheng med vår forebyggingsbaserte tilnærming til helsepolitikken.

9.19 Kulturelle utfordringer og tiltak

Ved den enorme innvandringen de siste 40 år har vi samtidig innført en rekke kulturelle utfordringer innenfor oppvekst og skole. Her er en del tiltak Norgesdemokratene vil innføre for å hindre ytterligere utenforskap og radikalisering:

  • Det skal ikke gis noen form for økonomisk støtte til etter-skole tiltak med religiøst innhold. Dette gjelder spesielt «Koranskoler». Skal det drives «koranskole» kan det kun gjøres etter godkjenning fra lokal myndighet etter å ha lagt fram alt det som kan læres er oversatt til Norsk. Å undervise i noe utenom dette innhold skal kunne straffeforfølges.
  • Det har blitt mer og mer vanlig at noen foreldre sender sine skolepliktige barn noen år til sine opprinnelsesland. Dette skal bli ulovlig og foreldre skal straffeforfølges. Utvisning grunnet motarbeiding av assimilering, kan være en aktuell reaksjon. Ved meget særskilte tilfeller kan det gis tillatelse, men med total oversikt og ettersyn. Rektor på norsk skole der elev hører til skal også kunne bli gjort straffeansvarlig om han feiler i å følge opp om at en elev er borte.
  • Vi avviser spesielle rettigheter for muslimske elever og krever deltakelse ved kroppsøving, musikkundervisning og på ekskursjoner, uten unntak. Muslimske elever og deres foreldre skal selvfølgelig uten forbehold måtte akseptere kvinnelige representanter for skolen.

10. Familiepolitikk

Familien er samfunnets grunnmur og må beskyttes. Familiens stilling i det norske samfunnet må ivaretas, og samfunnet må oppfordre til at menn og kvinner søker sammen i familie. Vår mening er at barn oppdras best i en stabil kjernefamilie. I vår tid er lave fødselsrater en trussel mot opprettholdelsen av vårt samfunn, som tyder på at samfunnsmessige og økonomiske forhold har vanskeliggjort det å få familie.

Uten nye skattebetalere vil ikke Norge overleve, og innvandring er ikke løsningen på dette problemet. Derfor ønsker vi å se på incentivordninger som vil gjøre det attraktivt for nordmenn å få barn tidligere, og få større barnekull. Mødre er samfunnets beste investering, og vi ønsker å høyne statusen rundt det å få barn, og gjøre det lettere å ha barn. Vi vil legge opp til en politikk som gjør at alle friske, produktive og oppegående par relativt enkelt skal kunne starte en kjernefamilie, selv uten formue.

10.1 En barnepolitikk for vekst

Norgesdemokratene mener at det er sterkt bekymringsverdig at norske kvinner får langt færre barn enn det som er nødvendig for å opprettholde landets folketall uten immigrasjon. Hvis ikke trenden snus vil den etnisk norske befolkning med tiden dø ut. Det må legges bedre til rette for at norske menn og kvinner skal finne det ønskelig, forsvarlig og riktig å få flere barn. Vi ser at både i Ungarn og Israel har staten iverksatt programmer som oppmuntrer til flere barnefødsler, og at de har hatt stor suksess.

Hvorfor folk i dag har færre barn enn før, er et mangefasettert spørsmål som behandles i flere deler av programmet. En del er at unge mennesker blir bedt om å ta stadig lengre utdannelser til tross for tvilsom effekt av dette. I praktisk politikk bør det tilrettelegges økonomisk for at familier skal få barn. Videre bør det tradisjonelle familielivet fremsnakkes mer i grunnskolen.

10.2 Ekstra pensjonspoeng

Norgesdemokratene vil innføre ekstra pensjonspoeng per barn. Det må videre bli mulig for en barnefamilie å leve av en inntekt. Mye av årsaken til lav fødselsrate, er en politikk ført siden 60-tallet, der eninntektsfamilier er blitt diskriminert. I dag får ikke familien full nytte av pensjonspremie som betales for inntekt over ca. 6 G for en person, selv om personen er eneforsørger. Premien betalt for inntekt over ca. 6 G, er helt eller delvis å anse som skatt. Denne overskytende premien bør tilskrives eventuellhjemmeværende ektefelle.

10.3 Selvbestemt fødselspermisjon

Dagens ordning med fødselspermisjon skal videreføres, men foreldrene skal stå friere til å bestemme hvem som skal være hjemme med barnet.

10.4 Fødselspenger

Norgesdemokratene ønsker en ordning med fødselspenger som gir norske kvinner et reelt incitament til å få flere barn. Slik godtgjørelse skal betales til familier der minst en av foreldrene er født i Norge, begge foreldre er norske statsborgere, og mor har vært i fullt arbeid med dokumentert inntekt i minimum tre år før første barn, evt har fullført tre års utdannelse utover videregående skole, og jobbet fulltid i minimum to år, eller deltid som samlet tilsvarer to fulle år, f.eks. fire år i 50% stilling.

10.5 Hjemmeværende foreldre

Våre barns behov for individuell omsorg må igjen tas med i betraktning. På grunn av press fra samfunnet, økonomien og arbeidsmarkedet, må i dag begge småbarnsforeldrene arbeide. Vi trenger en faktisk valgfrihet uten diskriminering av foreldre som prioriterer omsorg. Arbeidsmarkedet i fremtiden, kan også bli så automatisert at det rett og slett ikke er mulig at alle er i jobb. Det er viktig å sikte mot et samfunn hvor en familie kan klare seg på én inntekt.

Dagens familiepolitikk i Norge er bestemt av en politisk modell der begge er i fullt arbeid, slik at antall små barn hos dagmamma eller i barnehage stadig øker. En trygg tilknytning til en pålitelig omsorgsperson er en forutsetning for en sunn mental utvikling av små barn, og danner grunnlaget for fremtidig dannelse og evne til sosiale relasjoner. Vi ønsker å prioritere en omsorgspolitikk som muliggjør en slik tilknytning for barn under tre år. Staten skal ikke ensidig foretrekke barnehage som den beste løsningen.

En faktisk valgfrihet inkluderer foreldre- og familiebasert omsorg fra besteforeldre, barnepiker og dagmammaer, der alle former for omsorg må være økonomisk realiserbare. Norgesdemokratene vil at Norske foreldre med flere enn et barn skal kunne velge barnehageplass eller kontantstøtte tilsvarende 80% av subsidierte kostnader for barnehageplass. Samme kvalifiseringskriterier som foreslått for fødselspenger.

10.6 Støtteordninger for fødende studenter

Det bør være mulig å finne gode løsninger for de som ønsker å ta en utdanning innenfor et område Norge mangler. Vi vil oppmuntre de som studerer til å få barn, og å legge bedre til rette for at dette skal la seg gjøre i praksis. Vi går inn for gratis barnehage og SFO for barn av fulltidsstudenter, og vil gå inn for å slette studielån for de som føder under studietiden, så lenge studiene fullføres innen normen, pluss to år.

10.7 Gjeninnføre skatteklasse 2 for ektepar

Skatteklasse 2 gir insentiver for unge par å gifte seg og å holde familien samlet. Ved skatteklasse 2 overføres skattemessige fordeler som ikke blir utnyttet av ene ektefelle til den andre til det beste for paret.

10.8 Nyfødte og ufødte

Norgesdemokratene ønsker en velkomstkultur for ufødte og nyfødte. I Norge fødes det rundt 60.000 levende barn hvert år. Samtidig skjer det over 13.000 aborter. Norgesdemokratene vil styrke fastlegeordningen som tar seg godt av denne problemstillingen og ivareta kvinnene sine behov og rettigheter i en slik situasjon.

Norgesdemokratene står for en livskultur i tråd med en norsk rettsavgjørelse hvor det heter at vernet av livet begynner tidlig i fosterstadiet. Norgesdemokratene ønsker å opprettholde dagens ordning med selvbestemt abort før uke 12. Denne ordningen er vel etablert og ser ut til å være en god balanse mellom mange vanskelige hensyn. Vi går ikke inn for noen ytterligere liberalisering.

Vi vil derfor be om at det primære målet ved konsultasjoner for gravide kvinner, er å gi råd som verner om det ufødte livet. Nødstilte vordende foreldre må få tilbud om økonomisk og annen bistand før og etter fødselen, slik at de kan ta seg av barnet sitt.

Norgesdemokratene har full respekt for at abort er en privatsak. Abort er en vanskelig beslutning, og vi har tro på at voksne mennesker ikke ser lett på dette – og selv er i stand til å ta en riktig beslutning.

10.9 Barnehage

Norgesdemokratene vil jobbe for at det er barnehageplass til alle som trenger det og at barnehagene blir kvalitetssikret gjennom lov og aktuelle avtaleverk. Norgesdemokratene ser ikke noe problem at private driver barnehager, så lenge det ikke fordyrer ordningen.

Barnehagene skal drives på en måte som setter barna først, også deres rett til selvstendig utvikling ved siden av sosialisering. Barnehager må være bemannet med godt kvalifiserte og norsktalende pedagoger og hjelpepersonale, med tilstrekkelig kunnskap om barn, normer og regler.

10.10 Barnevern

Norgesdemokratene er av den oppfatning at vi trenger et barnevern. Imidlertid har vi sett flere eksempler på at barnevernet gjør dårlige vurderinger og skader mer enn det gavner. Det finnes eksempler der barnet fjernes fra familien basert på tynt grunnlag, og flere rapporterer en følelse av å være rettsløs i møte med barnevernet.

Å skille barn fra foreldrene kan forårsake alvorlige og livslange traumer, men å ikke gjøre det kan forårsake nøyaktig det samme, derfor ønsker vi økt fokus på profesjonalitet og objektivitet.

Norgesdemokratene vil gi en rett til å bytte saksbehandler innad i barnevernet dersom samarbeidet går dårlig. Norgesdemokratene vil også satse på høyere utdannelse blant de som jobber i barnevernet.

Vi ønsker å se nærmere på ordningen med private barnehjem, for å undersøke om dette er beste løsning for barna og samfunnet generelt. Norgesdemokratene vil avvike fra prinsippet om at innvandrerbarn må plasseres i hjem fra deres eget lands kulturkrets, ettersom det ofte er utenlandsk ukultur som ligger til grunn for problemene i hjemmet. Siden barna skal vokse opp i Norge, er det da heller ingen grunn til at innvandrerbarn skal videreføre foreldrenes kultur.

Norgesdemokratene vil gjøre barnevernet statlig eller fylkesvis, slik at man unngår privat sammenblanding i småkommuner. Saker bør kunne flyttes helt ut av fylket, om mistanke om usaklige motiver foreligger. Å skille barn og foreldre er et svært alvorlig inngrep som fordrer at rettssikkerheten for berørte familier ivaretas nøye.

10.11 Samlivsbrudd og Barn

Norgesdemokratene vil ha lik fordeling av samvær til barn, mellom mor og far ved separasjon. Barnet skal med lovhjemmel å ha like mye samvær med begge foreldre, om ikke tungtveiende grunner taler til det motsatte – for eksempel at foreldrene bor så langt unna hverandre at barnet ikke kan gå på samme skole og fortsatt bo hos både mor og far. Dersom en annen fordeling enn 50/50 ufrivillig skal gjøres, må det foreligge en rettsavgjørelse, og bevisbyrden hviler på parten som ønsker å endre barnefordelingen.

Norgesdemokratene vil at det skal opprettes mulighet for at barn kan ha 2 adresser registrert i folkeregisteret. Dette for å vise at barn tilhører begge foreldre samt at offentlig post tilkommer begge foreldre.

Norgesdemokratene vil at når barn blir kidnappet av den ene forelder enten innad i Norge eller utlandet, skal bidrag automatisk opphøre både fra gjenværende forelder og NAV.

Hvis en fraskilt forelder overlagt og urettmessig demoniserer den andre forelder overfor barna, eller angriper den andre forelder med falske anklager og evt. anmeldelser f.eks. for å oppnå økonomiske fordeler, hevn eller eneomsorg for barna, kan dette være helt ødeleggende for den forelder som rammes.

Påvist falskspill som nevnt, skal medføre tap av omsorgen for barna, og i grove tilfeller også fengselsstraff som står i forhold til skaden som er forsøkt påført.

10.12 Håndheving av forbudene mot søskenbarnekteskap og flerkoneri.

Vi ser at søskenbarnekteskap, flerkoneri og tilfeller av barneekteskap er utbredt blant fremmedkulturelle immigranter i Europa, og også deres etterkommere. Dette strider kraftig mot våre verdier, og skader det norske samfunnet. Vi ser dessverre en utglidning i flere europeiske land, der søskenbarnekteskap og flerkoneri er mer regelen enn unntaket i visse miljøer.

Norske myndigheter må sørge for at loven er klar og tydelig kommunisert til innvandrermiljøer. I tillegg må gentesting og andre virkemidler vurderes benyttet for å avsløre overtredelser, og brudd på loven må medføre kraftige reaksjoner, der bl.a utvisning bør være et virkemiddel.

11. Jordbruks-, fiskeri-, distriktspolitikk og skipsfart

Norgesdemokratene ønsker fortsatt subsidiering og beskyttelse av norsk landbruk. Samtidig ønsker vi å se nærmere på forretningsmodellen og konkurransen rundt salg og distribusjon av landbruksprodukter i Norge. Prisene på mat i Norge er svært høye. Likevel sitter bøndene igjen med stadig mindre. Dette rammer både bønder og svakerestilte, og skaper enorm grensehandel, som igjen svekker vårt arbeidsmarked.

Norgesdemokratene anser bønder som næringsdrivende, og ønsker et samarbeid for å finne løsninger med færre fordyrende mellomledd, som vil gi lavere matvarepriser og høyere lønn til bønder.

Norsk landbruk bør innrettes slik at landet til enhver tid har en akseptabel grad av selvforsyning.

Norsk jordbruk strekker seg 5000 år tilbake i tid og er dermed mer enn bare en måte å skaffe mat på, men også en del av en levende urtradisjon. Vi ser at landbruket også har stor nasjonal og kulturell verdi.

11.1 Fortsatt effektivt landbruk i Norge

Norgesdemokratene vil ha en landbrukspolitikk som støtter opp under et norsk landbruk og en selveiende bondestand. Vi har som mål at vi ikke bør forringe vår selvforsyningsgrad når det kommer til mat. Derfor vil vi bruke importavgifter og subsidier for å fremme mest mulig bærekraftig utnyttelse av landet.

Jordbrukspolitikken handler ikke bare om jordbruk. Men den går også automatisk over til å omhandle distrikt, matsikkerhet og kulturlandskap. Norgesdemokratene ser det som fordelaktig at vi har befolkning over hele landet. Vi vil ha matsikkerhet både med tanke på klimaendringer og politisk uro i andre land. Vi vil heller ikke at våre mindre produktive jordbruksarealer skal gro igjen.

Jordbrukspolitikken må legges betydelig om og gjøres enklere. Subsidier skal tilrettelegges slik at det fremmer effektivitet og produktivitet. Samtidig som subsidier skal tilrettelegge for utnyttelse av jorda landet over. Vi skal ikke gjøre som i dag der vi mange steder subsidierer rent svinn. Vi skal heller ikke subsidiere overproduksjon som vi dumper med enda mer subsidier til utlandet.

11.2 Økologisk jordbruk

Norgesdemokratene tar trygg og ren mat på alvor. Vi ønsker å bidra til mindre bruk av kjemisksyntetiske sprøytemidler og sikring av god og ren matjord. Vi ønsker å legge til rette for dem som ønsker å gå over til økologisk landbruk, og støtter derfor Økologisk Norges mål om

15% økologisk produksjon og forbruk. 15% målet for økologisk produksjon og forbruk gjeninnføres og følges opp med en forpliktene opptrappingsplan.

Dette kan bl.a gjøres gjennom tilskudd til omlegging, senke moms på økologiske produkter samt øke andelen økologiske produkter gjennom offentlige innkjøp.

11.3 Ulv og Rovdyrpolitikk

Vi skal ta vare på levedyktige bestander av rovdyr i Norge i minst mulig konflikt med sauenæring og lokalbefolkning. Store rovdyrbestander gir i noen områder høyt konfliktnivå og en uakseptabel situasjon i forhold til lokalsamfunn, enkeltmennesker, dyrevern og utmarksnæringer. Rovdyrbestandenes levedyktighet må vurderes over større geografiske områder, også gjennom samarbeid med naboland. Bestandene må balanseres mot en aktiv bruk av utmarksressursene.

Rovviltnemndene bør avvikles. Rovdyrforvaltningen legges til Miljøverndepartementet. Det innføres nye regler for rovdyrkompensasjon, som fremmer en god sameksistens mellom landbruk og rovdyr, og samtidig reduserer de store tapene av beitedyr som av ulike årsaker oppleves i dag, ved at dyrepass og dyrevelferd styrkes på generell basis. Dette kan gjøres ved at rovdyrerstatning utbetales som en fast årlig kompensasjon til næringsaktører i rovvilt-utsatte områder. Erstatningen skal benyttes til sikring mot rovdyrtap, og være proporsjonal med anslått forekomst av rovdyr i nærområdet. Slik vil det kunne være i de næringsdrivendes interesse å ha rovdyr i området. Alle berørte får konsulentbistand fra staten til å etablere moderne rovdyrsikring, som f.eks GPSovervåking, alarmer, rovdyr-sperringer etc. Tilskuddet kan også benyttes til å betale for gjeting i utsatte områder og perioder. En stor fordel med en slik ordning, er at økt sikring og pass også vil avverge mye lidelse og død blant tamdyr, som ikke skyldes rovdyr. (80 – 90% av tapene på beite i dag, skyldes trolig ikke rovdyr). Dette er god dyrevelferd, og vil også kunne øke lønnsomheten i driften.

11.4 Selvforsyning

Norge er i dag netto selvforsynt med mat, men på mange delområder må vi supplere med import for å dekke basisbehovene. I en krigssituasjon eller perioder med handelskrig og internasjonal turbulens utgjør dette en trussel vi ikke kan leve med. Vi må styrke vår selvforsyning. Import av sauekjøtt og annet som konkurrerer med egen matproduksjon må opphøre.

11.5 Matsikkerhet minimum 2 års buffer med kornlager

Som senere tids kriser har vist er verden er et ustabilt sted, og selv om vi har opplevd over 70 år med fred kan dette snu svært raskt. Vi bør være rustet til langvarig internasjonal krise med kornlagre og andre basislagre nok til minst to års forbruk.

11.6 Nasjonale og lokale frøbanker

Vi bør ikke være avhengig av å få matfrø fra utlandet. Det bør derfor opprettes nasjonale og lokale frøbanker for å sikre kontinuiteten i matforsyningen i tilfelle krig eller internasjonal turbulens.

11.7 Frihet til slakt og salg

Norgesdemokratene ønsker at norske bønder skal ha mer frihet til slakting på gårdene. Mere direkte salg av kjøttprodukter og produksjon av lokale varer som ost, pølser og alkoholholdige spesialiteter. Dette har vi god tradisjon for og det vil styrke økonomien til norske bønder.

11.8 Frihet til produksjon av alkoholholdige drikkevarer

Norsk landbruk trenger flere ben å stå på, og Norgesdemokratene vi vurdere om norske bønder skal få anledning til å produsere sterke alkoholholdige drikkevarer, naturligvis under offentlig kontroll.

Norge har aldri vært et land for stor vinproduksjon, men har sterke tradisjoner for ølbrygging og produksjon av brennevin, hvorav endel av denne husfliden fortsatt pågår i det skjulte, ikke minst i Trøndelag.

Norge er full av spennende råvarer for å produsere lokale spesialiteter, og dette bør kunne utnyttes til å opprette lokale destillerier, slik man ser i andre land, f.eks Skottland. Det kunne bli en viktig næring også for det internasjonale markedet.

11.9 Merking av kjøtt

Alt kjøtt som skal selges i Norge skal merkes med hvor mye væske som har blitt tilført. Det skal ikke lenger aksepteres at man bare tilfører «tilbake det som ble mistet i slakteprosessen» og dermed slippe å deklarere det.

11.10 Beskytte og styrke Odelsloven og Odelsretten

Odelsretten er vår eldste vedvarende lovtradisjon, og strekker seg tilbake til fordums tid. Odelen knytter norsk slekt og tradisjon til jorden og landet vi bor i. Denne må forsvares for kommende slekter.

11.11 Genteknologi i landbruket

Norgesdemokratene er åpne for en utforskning av genteknologi undergitt sikkerhetskrav, men så lenge risikoen ikke er klarlagt, er vi er imot enhver anvendelse som går utover det forskningen kan stå inne for.

Tillatelser innenfor genteknologi skal utelukkende gis av statlige myndigheter. Genmodifisert mat og fôr skal merkes svært tydelig.

Patentering av genetisk materiale og frø er ledsaget av en økende monopolisering i den kommersielle handelen med frø. Norgesdemokratene vil redusere avhengigheten til storkonsern i matforsyningen, opprettholde mangfoldet blant frø, og dermed også biologisk mangfold i det vi spiser og dyrker.

11.12 Nasjonalt vern av matjord

Norgesdemokratene er av den oppfatning at vi ikke bør miste mer av den matjorden vi har igjen. Vi vil derfor gå inn for et nasjonalt forbud for å regulere om dyrkbar jord til andre formål. Bønder som trenger mer areal driftsbygninger kan få dispensasjon fra dette hos Statsforvalteren

11.13 Fiskeri og kystsamfunn

Fiskerinæringen skal styrkes sammen med kystsamfunnene. Vi ønsker å øke bosettingen og lokale arbeidsplasser gjennom å styrke sjarkflåten ved å gjøre kvotereguleringer mer gunstig for sjarkfiskere, i tett samarbeid med de som faktisk jobber med dette til daglig. Sjarkfiskerne i motsetningen til mannskap på de større båtene i kystflåten, leverer og bor i nærområdene, og det vil være naturlig å foredle råvarene i lokalsamfunnet, og dermed holde lokale fiskemottak og foredlingsbedrifter i live, noe som igjen vil gi økt bosetting.

Kyststrøk og nordlige strøk er Norges viktigste strategiske og økonomiske områder, og det er helt avgjørende at vi opprettholder høy og stabil bosetting i disse områdene. Vi vil ha leveringsplikt til norske fiskemottak for all fisk som er fisket i norsk territorialfarvann.

Norgesdemokratene vil forbedre og tilrettelegge for fiskerinæring gjennom enkle tiltak. Vi vil at garn og fiskeutstyr skal kunne kastes gratis i alle havner, og at panten på garn skal dekke 50 % av nytt garn av tilsvarende størrelse og kvalitet. Det må også legges økonomisk til rette slik at all fangst utnyttes, og dumping unngås. All fangst representerer verdifullt protein, og bør kunne utnyttes.

Reglene for kursing og sertifisering skal innordnes slik at nordmenn som ønsker å prøve seg på yrket kan mønstre på en sjark/skip slik som deres forfedre gjorde. På jobben skal det gis opplæring som kan resultere i kompetansebevis.

Norgesdemokratene vil ha en differensiert flåte hvor kystflåten skal spille en vesentlig større rolle enn i dag. En større andel kystflåte vil medføre at en større andel av fisken blir levert norske fiskemottak og sikre norske arbeidsplasser.

11.14 Fiskeoppdrett

Fiskeoppdrett er utvilsomt en betydelig stor næring i Norge og vår nest største eksportvare etter olje og gass. Denne næringen skal fortsatt eksistere i landet. Dessverre har det vært utfordringer med forurensing av nærhavområdet knyttet til næringen, og manglende opprydding i sjøen etter nedlagt aktivitet. Norgesdemokratene vil ha en aktiv politikk for å teste ut fiskeoppdrett i landbaserte anlegg.

11.15 Styrke dyrevelferden

Vi vil styrke dyrepolitiet, og øke straffene for dyremishandling. For å bedre dyrevelferden vil vi ha tettere tverrfaglig samarbeid mellom relevante fagmiljø som politi, veterinær og organisasjoner for dyrerøktere. Vi vil innføre uanmeldte inspeksjoner av dyrebesetninger, der det fokuseres på velferd og sikkerhet for dyrene. Ved mistanke om vanskjøtsel kan dyrepolitiet etterforske. Kommersiell transport og slakting skal skje med metoder som ikke fremkaller frykt eller smerte hos dyrene. Det må legges til rette for at slakt på gården kan praktiseres i større grad.

Å anskaffe kjæledyr innebærer ansvar. Norgesdemokratene vil innføre et forbud mot avlivning av friske kjæledyr. Vi vil også gi hunder og katter et bedre rettsvern ved krav om avlivning fra andre enn eier, inkludert politiet. Noen slike krav er blitt effektuert med tvilsom begrunnelse om at dyret er farlig. Norgesdemokratene vil gå inn for en holdningskampanje for sterilisering, kastrering og chipping av katter. Norgesdemokratene skal jobbe for opprettelse av flere hundeparker.

11.16 Forbud mot halal-kjøtt

Rådende regler for human avlivning av dyr gjelder også muslimer. Norgesdemokratene vil forby all halalslakt, og forby import av halalkjøtt til Norge. Norsk mat er sunn og frisk, og alle kan trygt spise den.

11.17 Skipsfart

Uten norske sjøfolk vil vi i løpet av relativt få år ikke kunne ivareta de nødvendige arbeidsoppgaver som følger med å være en kystnasjon.

EØS-avtalen innebærer at sjøfolk fra andre land i EØS kan underby norske sjøfolk. Det er ikke ønskelig at nordmenn konkurreres ut av norsk arbeidsliv. Norgesdemokratene vil si opp EØS-avtalen, partiet vil også innføre regler som sikrer at norske sjøfolk blir brukt på rutetrafikk som anløper norske havner, på offshore fartøyer som opererer på norsk kontinentalsokkel samt på faste installasjoner på kontinentalsokkelen.

Norske rederier og fartøyer under norsk flagg skal ikke beskattes og avgiftsbelegges over gjennomsnitt for tilsvarende næring i Europas øvrige skipsfartsnasjoner. Den direkte tilskuddsordningen til skipsbygging er fjernet både innenfor EU og i Norge. Nye støtteordninger som etableres innenfor EU, må følges opp med tilsvarende ordninger i Norge.

Før var skipsbygging stort i Norge. Norgesdemokratene mener at med riktige politiske grep, kan denne industrien få sin renessanse.

12. Miljø

Norgesdemokratene er et miljøvennlig parti med vekt på klassisk naturvern. Norgesdemokratene vil fremheve Norge som et fyrtårn for miljøvern og renhet, som andre land bør se opp til. Norge var et av verdens reneste, resirkulerende og miljøbevisste land i verden – lenge før det grønne hysteriet tok over. Vi har gjennomført et grønt skifte for lenge siden. Vi vil fortsette ekte, god naturforvaltning og miljøvern.

Vi vil fortsette å bevare det biologiske mangfoldet slik at nye generasjoner nordmenn også får mulighet til å nyte godt av fri natur. Et sunt og godt forhold til naturen er en essensiell del av vår nasjonale arv.

Vi vil ha slutt på dagens «klimapolitikk» og medfølgende planer om svært negativ forandring av samfunnet – med ingen effekt på klimaet. Vi vil bekjempe oppfatningen av CO2 som forurensning, og forholder oss til vitenskapelige fakta som tilsier at klimaet er et naturfenomen i konstant endring, men ingen vet hvordan eller når det endrer seg, og vi har hverken full forståelse, kontroll eller styring over jordens klima.

Norgesdemokratene avviser hele den påståtte klimakrisen, og vil melde Norge ut av Parisavtalen og avslutte samtlige klimatiltak, klimaavgifter og klimarelaterte offentlige stillinger så fort som mulig. Vi vil bruke pengene og ressursene til noe mer fornuftig.

12.1 Vi avviser teorien om menneskeskapt global oppvarming

Vi lever i dag i en varm periode med temperaturer lignende middelalderens og den romerske varmetid. Datamodellene til IPCC kan ikke forklare disse tidligere klimaendringene på jorden. De tar heller ikke hensyn til at jordens klima ikke er fullt ut forstått, ikke kan forutsies på lang sikt, og ikke tar hensyn til påvirkningen fra vanndamp, eller påvirkning fra solaktivitet.

Det innebærer at vi ikke kan stole helt på FNs klimapanel, som er dypt politisert, og heller ikke kan stole på at “klimatiltakene” vil fungere, siden disse ikke er vitenskapelig begrunnet. Byråkrater tjener store penger på klimaavgifter og klimakvoter og deres forskere blir dermed godt betalt til å servere noe som bekrefter dyster klimapropaganda.

Ensidig statlig finansiert klimainformasjon, bl.a. i skoleverket, NRK og i politisk ensrettede forskningsmiljøer, må opphøre. Det samme må myndighetenes aktive spredning av angst, uro og klimaredsel i befolkningen. Politikere skal roe situasjoner, ikke skape panikk.

Media og myndigheters systematiske sensur av fakta og motforestillinger til påstandene om at det eksisterer en klimakrise, må også motarbeides. Målet må være å få fakta på bordet i enhver sak, slik at politikere og velgere kan ta riktige valg. Så har ikke vært tilfelle i klimaspørsmålet.

CO2 er ikke forurensning, men en uunnværlig bestanddel av alt planteliv. CO2 har effekter som økt plantevekst, og er dermed et positivt bidrag til den globale matforsyningen. Vi bør fortsatt ha forskning på jorden klima, men den skal være uten binding til klimaindustrien, og levere etterprøvbare resultater, som stemmer med observerbare fakta.

12.2 For tradisjonelt miljøvern

Norgesdemokratene ønsker en vridning over fra klimafokuset og plantenæringen CO2 og over til tradisjonelt miljøvern, som vi anser som svært viktig. Vi ønsker større fokus på hindre forurensning fra reelle miljøgifter som vi ser gjør skade på naturen: tungmetaller, radioaktivt avfall, giftige avgasser, svevestøv, mikroplast og PFOA-stoffer.

Selv om vi har fokus på andre miljøfaktorer enn CO2, vil de tiltakene vi har mot forurensning, og det fokuset vi har på skogvern, gi langt mer ressurser og fokus på ekte miljøvern.

12.3 Mot klimaavgifter

Uansett hvilken side man står på i klimadebatten, er klima-avgifter og gebyrer helt unødvendig og rammer svært sosialt skjevt– og nok en avgift vi er motstandere av. Vi vil istedenfor stimulere til miljøvennlig atferd gjennom positive virkemidler og belønning ved f.eks. å bidra til styrket kollektivtrafikk.

12.4 Fjerne MVA på reparasjoner

Det må bli enklere å ta vare på det man allerede har fremfor å kjøpe nytt. Vi vil fjerne MVA på reparasjoner.

12.5 Naturvern, skogvern og sikring av biologisk mangfold

Norgesdemokratene støtter klassiske naturvern-ordninger som etablering av naturreservater og nasjonalparker for å ta vare på norsk natur og biologisk mangfold. Uberørt natur fører verdens og Norges naturarv videre.

Nordmenn trenger også vill natur til friluftsliv og rekreasjon for trivsel og god helse. Vi er som folk mer avhengig av trivsel gjennom kontakt med naturen enn de fleste andre folkeslag. Det er også viktig med et sterkt vern av naturområder for det samiske folket i Norge så de kan beholde sin kultur og fortsatt drive med tradisjonell reindrift, jakt og fiske.

Stortingets målsetting for skogvern er satt til 10 %. Vi synes det er for beskjedent, og det fører til at kun små skoglapper vernes her og der. Vi vil doble målet til 20 %. Verneområder bør prioriteres på offentlig eide områder med verneverdig natur.

12.6 Beskyttelse av elver, fjorder og vassdrag

Vassdrag som er verneverdige trenger et særskilt sterkt vern mot utbygging av kraftverk, veier og industri for å bevare fisken i våre elver, særlig med tanke på den sårbare villaksen. Hvis Norge i fremtiden skulle oppleve energimangel, kan likevel Norgesdemokratene være med på diskusjonen rundt nye vannkraftverk, selv om Thoriumkraftverk (atomkraft) trolig bør diskuteres først.

Norske fjorder, vann og sjø må sikres bedre mot forurensing. Vi trenger et forbud som setter en stopper for all dumping av gruveavfall i vann – med mindre gruveavfallet er rene, naturlige, steinmasser, og deponeringen skjer uten vesentlig naturskade.

12.7 Nei til vindturbiner på land og hav

Norgesdemokratene støtter ikke vindkraftutbygging i Norge. Vindturbiner på hav og land kan ikke forsvares miljømessig eller økonomisk. Vindmøllene dreper mange fugler. Mange arter er allerede truet. Det registreres stadig at havørner må bøte med livet i møte med vindturbiner. Store områder rundt turbinene må bygges ut for å forankre de enorme strukturene; strømkabler og veier som klarer de store bilene må til for transport og heising av bladene. Dette lager store sår i et ellers uberørt naturlandskap.

Det rammer spesielt sårbart kystlandskap. Vindturbiner genererer også helseproblemer ved å skape støy- og lysforurensning, og er en trussel mot turistnæringen vår som i stor grad lever på et godt rykte om vakre landskap. Vindturbinblad slites også ned og vil spre enorme menger mikroplast i nærmiljøet. Deler som ikke resirkuleres må ofte byttes ut.

Unike gamle bomiljøer rammes også. Enkelte boliger blir helt ubeboelige, og folk får generelt langt dårligere livskvalitet når de får vindturbiner i nabolaget.

Vindkraft er miljøfiendtlig, ineffektivt, kostbart, ustabilt og ødeleggende for forsyningssikkerheten, økonomien og energiprisene. Hvis Norge trenger mer strøm i fremtiden, skal den baseres på vannkraft eller løsninger som gir stabil, billig og miljøvennlig strøm.

Vindkraft er notorisk ustabil i sin natur. Det medfører at man må ha tilnærmet full dekning med konvensjonell kraftproduksjon i tillegg til vindkraft. Disse periodene sammenfaller ofte med kalde vinterdager og høyt strømforbruk. En vindturbin produserer kraft ca 1/3 av tiden og kan falle av nettet uten forvarsel, noe som er med å gjøre kraftforsyningen ustabil. Dette kan medføre brownouts, strømbrudd og planlagte strømbrudd. (Roterende utkoblinger).

Norgesdemokratene vil påpeke at Norge hadde en perfekt fungerende kraftforsyning, med et stort og solid kraftoverskudd. Dette har globalistene på stortinget ødelagt, gjennom dum, dårlig og inkompetent politikk. Vi går mot både sol- og vindkdraftutbygging og spesielt mot alle de subsidiene vindkraftindustrien mottar.

12.8 Riv vindturbinene og restaurer naturen rundt dem

Norgesdemokratene ønsker å rive alle vindturbiner så snart som mulig, helst umiddelbart, i den grad de er til sjenanse for fastboende, turister eller allmennheten for øvrig. Vi mener det er hjemmel for dette, fordi de negative konsekvensene for mennesker og natur er hinsides det som ble forespeilet da konsesjon ble gitt.

Etter riving skal naturen restaureres til så nær opprinnelig stand som mulig, slik det f.eks er gjort etter Forsvarets skytefelt på Hjerkinn. Kostnadene for dette vil bli store, men vi mener det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

12.9 Bekjempe plastforurensingen i havet

Norgesdemokratene vil ha rene hav som er frie for plast. Vi må fortsette den gode avfallshåndteringen vi har i Norge, men erkjenne at mesteparten av plasten i havet kommer fra elver i den tredje verden.

Vi vil begrense, skattlegge eller avslutte handel og støtteordninger med land og bedrifter som bedriver omfattende plastforurensning av havene. Norge bør stille betingelser for bistand i den grad det i det hele tatt skal ytes til land som forsøpler havet med plast.

Vi vil også redusere såkalt “mikroplast” ved å unngå redskap og plastkonstruksjoner som avgir mikroplast, hvis andre egnede og nedbrytbare materialer kan benyttes. Store kilder til mikroplast i dag, er f.eks vindturbiner og fiskeredskap. Plastforurensning etter fiskeflåten er stor, Mistet og dumpet redskap utgjør et stort miljøproblem. En del redskap fisker i årevis etter at det er mistet/ dumpet. Dette er ikke bra for næringen.

All fiskeredskap og øvrig utstyr bør derfor micromerkes med eiers identitet, og ansvar bør kunne gjøres gjeldende hvis redskapen forurenser eller gjør annen skade. Vi ønsker en panteordning for gamle fiskegarn og fiskeutstyr for å forebygge forsøpling med dette i havet.

Vi vil fjerne gummigranulat fra alle norske kunstgressbaner innen 2024 og gi fotballen penger for å bytte ut plast med miljøvennlige alternativer. Vi har et mål om å gjøre Norge til det første landet der bilene kjører på dekk uten mikroplast.

12.10 Nei til TEFLON

Teflon (PTFE) er et belegg som er mest kjent for bruk i gryter og panner for å at mat ikke skal klistre eller brenne seg fast til overflaten. Teflon er i seg selv helsefarlig når man får partikler av dette i seg, og kan bl.a. gi skader på indre organer. Avfallsstoffet ved produksjon av dette kjemiske produktet er enda mer helseskadelig, meget miljøfarlig og brytes ikke ned i naturen.

Norgesdemokratene vil derfor forby produkter med teflon til sivilt bruk. Dvs. at det blir ikke lov å selge eller importere produkter som inneholder teflon. Det finnes heldigvis mange andre erstatninger som er like gode eller bedre.

13. Samferdsel

Norges myndigheter har i lange tider brukt bil som melkeku til å finansiere andre ting som ikke er bilrelatert. Norgesdemokratene anser fri ferdsel via bruk av private og bedriftseide kjøretøy, som et av de viktigste elementene for et moderne, velfungerende samfunn, og mener dette er noe samfunnet er tjent med, og at det generer både muligheter, frihet, arbeidsplasser og verdier som er essensielle for samfunnet. Mangfoldet av kjøretøy gjenspeiler mangfoldet av behov for alle typer kjøretøy, og folk må få velge det de selv har behov for. Vi tror folk vet best selv hva de har behov for, og derfor bør avgifter og lover være like for alle drivstofftyper.

Vi har ingen tro på drømmer om bilfrie sykkel-samfunn og byer i vinterlandet Norge, og anser dette som virkelighetsfjern drømmepolitikk. Veiene må uansett ligge åpne i byene for å slippe frem utrykningsbiler, nyttetransport, og anleggsmaskiner, og da kan like godt innbyggerne nyte godt av veiene til parkering og ferdsel.

Vi anerkjenner heller ikke klimapolitikkens prinsipp om at ”forurenser skal betale” hverken innen samferdsel eller noen samfunnssektor, ettersom CO2 ikke er forurensing og veitrafikk bidrar til samfunnsmaskineriet og BNP.

Norgesdemokratene har ingenting imot utvikling, men tror innføringen av batteribiler er teknologisk prematur, og ”elektrifiseringen” av bilparken, samt oppbyggingen av ladestasjoner er et svært kostbart eksperiment, basert på en klimatrussel som ikke finnes. Å frita disse bilene for alle bidrag til fellesskapet var etter vår mening en politisk kortslutning.

13.1 Avskaffe bompenger

Bompenger er en usosial beskatning og utgjør en frihetsbegrensning for arbeiderklassen og de mindre bemidlede i samfunnet. Dette legger også en urimelig stor økonomisk byrde på folk ute i distriktet som er helt avhengig av å bruke kjøretøy i hverdagen.

Norgesdemokratene avviser at bare rikfolk skal ha råd til å kjøre bil. Det er å sette samfunnet tilbake til 1910. Vi avviser også forslaget om digital veiskatt, både fordi det er bompenger, men også fordi det er en ekstrem form for overvåkning.

13.2 Avgiftpolitisk styring av transportmiddel

Norgesdemokratene mener Staten er en dårlig aktør til å bestemme fremtidens teknologi. Dagens satsing på elbil fører til at bensin- og dieselbilister i stort omfang subsidierer et transportmiddel som ikke klarer seg dersom de skal konkurrere på likt grunnlag. Dette har spesielt gått ut over bygdene, der elbil ofte ikke er praktisk.

Dersom markedet utvikler en elbil som klarer seg uten subsidier og kan konkurrere med vanlige biler på like premisser er det greit. Vi er ikke imot fremgang, men den kan ikke vedtas politisk, og tvngsinnføres av politikere som ikke kan noe om teknologi. Det er oppskriften på fiasko. Norgesdemokratene går inn for følgende:

  • Avgifter på kjøretøyer med fossilt brensel skal sterkt reduseres.
  • Avgifter på fossilt drivstoff skal reduseres og gjøres forutsigelige.
  • Avgifter på Elbil skal korrigeres til et nivå som ligger likt med bensin- og dieselbiler som er sammenliknbare.

13.3 Veiskatt for utenlandske, tunge kjøretøy

Norsk kortreist mat og andre produkter må i dag konkurrere med varer fra utlandet som delvis er subsidiert av tungtransport som ikke betaler for bruk av norske veier. Dette er urettferdig og gir utlendinger en fordel over Norges egne borgere. Dette bøtes på ved å innføre en veiskatt for utenlandske, tunge kjøretøy. Samtidig må kontrollen med brudd på kabotasjereglene bli bedre.

13.4 Åpen hovedvei mellom øst og vest

Norgesdemokratene vil sørge for at det finnes en god, kort og effektiv veirute mellom Oslo og Vestlandet selv på vinterstid. Som vil medføre mindre belastning for mennesker og miljø. Og bedre forutsigbarhet. Derfor vil vi at det skal bygges en tunnel mellom Finse og Vøringsfossen med fire felt. Strekning før og etter skal også utbedres med tanke på veistandard. Samtidig bør gamle veistrekninger over fjellet med høy turistverdi vedlikeholdes og være tilgjengelige som de attraksjoner de er.

13.5 Ferdsel nord/sør

Helårs transportruter mellom Nord- og Sør-Norge må oppgraderes, slik at våre nordligste fylker blir lettere tilgjengelige og mer lønnsomme mtp varetransport og turisme. En transportvei som må utredes, er Nord-Norgebane helt frem til Kirkenes. Alle samfunnsøkonomisk relevante momenter må trekkes inn. En moderne og rask jernbane fra helt sør til helt nord, vil kunne ha stor verdi for Nord-Norge spesielt, og landet generelt. Det vil kunne lette varetransport, og fremme turisme og miljø langt utover hva man i dag kan forestille seg. Alternative ruter for bil og tog, eller bil på tog, bør vurderes. Også etapper gjennom Sverige og Finland.

13.6 Flere døgnhvileplasser for vogntog

Norgesdemokratene mener at døgnhvileplasser for vogntog er alt for få i Norge. Og vil derfor strategisk bygge ut flere. Vi vil spesielt meget raskt bygge ut en ekstra mellom Oslo og Svinesund med tanke på økt godstrafikk på denne strekning.

13.7 Investere mer i vei

Vei er samfunnets viktigste utfordring, for mobilitet er forutsetningen for moderne samfunn. Norgesdemokratene ønsker en kraftig økning i budsjettene til veibygging og vil ha samme standard på stamveinettet mellom de største byene i hele landet av samme standard det er på hovedveiene på Østlandet og mellom Øst- og Sørlandet. I henhold til veivesenets egne beregninger kan dette gjennomføres på mindre enn 10 år uten bruk av bompenger.

Norgesdemokratene går inn for at veiavgift skal øremerkes bygging av bilvei og vedlikehold av denne. Offentlig veibygging skal ikke finansieres ved hjelp av bompenger.

Både av økonomiske og sikkerhetsmessige årsaker bør riks-og stamveinettet sikres med krabbefelt og skikkelige forbikjøringsmuligheter, og det må være fysisk skille mellom kjøreretningene i større grad enn det er nå.

Norgesdemokratene vil utbedre og rassikre alle offentlige veier, spesielt på Vestlandet. Veistandarden i Nord-Norge bør forbedres vesentlig mange steder.

13.8 Senke bil- og drivstoffavgifter

Bil og drivstoff i dag er skattlagt langt mer enn det samfunnet bruke på vei og bilrelaterte ting, og brukes som melkeku. Vi vil senke disse avgiftene. Dette er nærmere omtalt i økonomiavsnittet.

14. Kultur- og mediepolitikk

Norgesdemokratene er svært positive til støtte til museer, tradisjoner og bevaring av norsk kultur og landemerker, og vil øke støtten til dette. Dette er en del av statens legitime virkningsområde. Vi vil legge Norges kristne og norrøne kulturarv til grunn.

I andre tilfeller trengs en hardere hånd enn det som har vært nå. Kulturrådet, NRK og diverse NGOer har fått stor autonomi i respekt for deres faglige vurderinger, men har ikke vist seg tilliten verdig. Staten subsidierer en stor mengde kulturtiltak, medietiltak og NGO-er med det formål å fremme gode verdier og godt presse-håndverk, men ofte blir disse rent politiske aktører som staten støtter for å presse gjennom kulturradikale sosiale endringer. Vi ser også dokumentert at noen få kunstnere får svært mye basert på rene bekjentskaper, mens andre får ingenting. Dette lukter av korrupsjon og kameraderi, og skal opphøre.

Presse, teater, kringkasting, film og andre kulturformidlere står fritt til å uttrykke hva de måtte ønske innenfor loven, men det innebærer ikke automatisk at staten skal betale for det. Norgesdemokratene ønsker at kulturmidler i større grad skal fordeles etter objektive nøytrale kriterier, fortrinnsvis gjennom automasjon, slik at korrupsjon, vennetjenester og politiske føringer som i dag, unngås.

De aller fleste veletablerte norske medier mottar en eller annen form for statsstøtte, og har i dag en kraftig politisk slagside, som utvilsomt skader demokratiet: Informasjon sensureres, farges og manipuleres på alle tenkelige måter iht en venstreliberal, globalistisk og «politisk korrekt» agenda. Når de fleste velgerne er desinformert, sier det seg selv at demokratiet ikke kan fungere bra. En stemme avgitt på sviktende kunnskapsgrunnlag, er ikke mye verd.

14.1 NRK må bygges ned, lisensen gradvis avskaffes

NRK fikk under FrP en kraftig økning i sitt budsjett, finansiert av at NRK-lisensen ble allmenngjort. Dette anser vi som spesielt uheldig, da NRK i enorm grad har vist seg å være kontrollert av politiske interesser, og tidvis driver ren kampanjejournalistikk. Få enkeltfaktorer har skadet det norske demokratiet mer enn det gjennompolitiserte NRK.

Denne tilstanden har vedvart over lang tid, og Norgesdemokratene ser ingen annen løsning enn at NRKs budsjett må reduseres kraftig, og at det stilles krav til reelt objektiv, nøytral journalistikk. Vi ser ikke behovet for at NRK skal produsere rene underholdningsprogrammer, da vi har et stort marked som produserer dette allerede.

Dette blir gjort verre av at NRK er i konkurranse med uavhengige medier – de som vil starte opp noe eget, må tjene pengene på det private marked samtidig som de konkurrerer med en statlig mediekanal som er subsidiert av deres egne skattepenger. På den måten undertrykker NRK det private markedet.

Norgesdemokratene vil halvere NRK-lisensen og budsjettet så raskt som mulig, og på sikt kutte all støtte, og privatisere NRK. Deretter kan de store TV-kanalene konkurrere om åremålskontrakt som allmennkringkaster, og få et avtalt tilskudd for å oppfylle vilkårene som det. Et ufravikelig lovfestet krav skal uansett være at allmennkringkasteren skal være 100% objektiv og komplett i sin informasjonsformidling. En egen politisk nøytral kommisjon skal sørge for kontrollen.

14.2 FM tilbake til folket

Radio er en viktig del av kulturen i Norge som er samlende for folket. FM-radio er en enkel og billig metode for lokalradio. Norgesdemokratene vil at det igjen skal åpnes for både lokal- og riksradio på FM båndet.

14.3 Pressestøtten allmenngjøres

Norgesdemokratene ønsker et langt større mangfold i avis- og nyhetsverdenen enn det vi har i dag. Dette var i utgangspunktet formålet med pressestøtten, men pressestøtten har dessverre ikke truffet ordentlig: De mest opposisjonelle og maktkritiske avisene i dag, er de som ikke får pressestøtte. Norgesdemokratene mener det er usunt at enkelte store selskap dominerer hele avislandskapet. Vi ønsker derfor på sikt å utrede hvordan de stores andel kan reduseres til fordel for flere små aktører.

Den digitale revolusjonen har i økende grad gitt store, internasjonale aktører altfor stor mediemakt, i tillegg til at de suger til seg store deler av reklameinntektene som den frie, norske pressen før levde av. Denne utviklingen gjør at pressestøtte til lokalaviser og riksaviser kanskje er viktigere i dag, enn tidligere. Vår spredte bosetning gjør det også ønskelig at lokalaviser fortsetter sitt virke, og derfor ønsker vi å opprettholde pressestøtten, men i en form av skattemessige fordeler som gjelder likt for alle aktørene i markedet, som dermed ikke kan straffes økonomisk for bl.a objektiv og systemkritisk journalistikk.

14.4 Regulering av Sosiale medier

«Sosiale medier» er kommet for å bli, og fungerer på mange måter som en oppslagstavle for ideer og informasjon. Slik sett er de svært viktige for demokratiet og ytringsfriheten. Problemet er at plattformene er opprettet av private selskaper med egne retningslinjer.

Mange bruker sosiale medier til å uttrykke seg offentlig. Mange «sosiale medier» har retningslinjer for bruk som ikke er prinsipielle, ei heller klare om hva som er tillatt eller ikke. Det skjer støtt og stadig at folk blir sensurert og kastet ut midlertidig eller permanent med grunnlag i «reglene» som er satt, men også mange ganger uten at «reglene» anses å være brutt.

Norgesdemokratene vil at «sosiale medier» som opererer i Norge skal måtte forholde seg til norsk lov, spesielt med tanke på kontrakt/vilkår. Vi vil legge forholdene til rette for at man enklere kan gå til domstolen for å få avgjort om et selskap som kontrollerer eller eier plattform innen «sosiale medier» har brutt vilkårene overfor privatpersoner, for eksempel med tanke på folks ytringsfrihet.

Vi vil også tvinge selskaper innenfor sosiale medier til å velge om de vil operere som en åpen plattform eller utgiver iht. norsk lov. Er det en åpen plattform kan de ikke sensurere bort hva de ikke liker, på samme måte som at Posten ikke kan slutte å levere deg post om du for eksempel ikke deler deres verdigrunnlag. Hvis de velger å være «utgiver», står de ansvarlig for alt som blir publisert på deres plattform. Brudd på norsk lov skal bli prioritert rettsforfulgt med gjeldende sanksjoner som bøter og straff.

Norgesdemokratene vil sørge for at åpne plattformer som utøver politisk sensur skal straffeforfølges, og i nyere rettspraksis, belastes med bøter og straff individuelt basert på hovedeiers økonomi og/eller makt over plattformen, slik at det også i praksis vil virke preventivt i sterk grad.

14.5 Kultur og kunststøtte må gå til ekte kunst

Kulturrådet har stor grad av autonomitet hva gjelder utdeling av stipender og støtte, og bærer preg av et nepotistisk og lukket miljø, som belønner hverandre gjennom noe som ligner ren korrupsjon. Spesielt Sløseriombudsmannen på Facebook, har påpekt mange av de mildt sagt sprø prosjektene som regelmessig får støtte, og snakker her om “kunst” som er infantil og primitiv, som inkluderer kroppsvæsker og avføring og andre ting som er blottet for estetikk og ikke hører hjemme i offentligheten.

For Norgesdemokratene er det forskjell på kunst og påfunn. Vi mener at kunst som får støtte av det offentlige må ha et minimum av kunstnerisk kvalitet, basert på formidlingsevne, kunsterisk integritet og dyp fagkunnskap. Vi ønsker ikke å frata noen retten til å drive med “konspeptuell kunst” uten kunstnerisk verdi, som ingen forstår, kjøper eller nyter, men ønsker ikke at skattebetalerne skal finansiere det.

14.6 Offentlig innkjøp av kunst

Staten og det offentlige bruker utrolige summer på kunst, fordi det er lovpålagt. Dette gir seg utslag i alt fra svært kostbare kunstinstallasjoner langs nye motorveier, til gigantiske kunstsamlinger i offentlige bygg, som ingen har oversikt eller kontroll over, og i mange tilfeller bare står på lager. Norgesdemokratene vil vurdere kritisk om dette er riktig pengebruk.

14.7 Støtte til utgravninger

Norgesdemokratene ønsker å avdekke, berge og forske på vår kulturarv i så stor grad som mulig. I dag er det store deler av kulturarven som ligger under dyrket mark, men bonden tør ikke rapportere om det til myndighetene. Dersom en utgravning starter på jordet hans, vil han miste rett til å dyrke marken og miste inntekt. Norgesdemokratene mener det er åpenbart at staten skal bære disse kostnadene, og gjøre bonden skadefri i slike tilfeller.

14.8 Støtte til fredede hus

Hus som er en del av kulturarven, må bevares. De er en del av vårt kulturelle allemannseie. Dessverre er det i dag en ulykke å få huset sitt erklært som kulturarv, da det legger en lang rekke føringer på eieren uten noen tilsvarende fordel. Norgesdemokratene mener at de som får eiendommen sin erklært som et kulturminne, skal få momsfritak på alle reparasjoner og renoveringer på dette bygget, slik at merkostnadene ved oppussing blir redusert.

Generelt bør det gis incitamenter til at gamle og vakre bygg over hele landet bevares. Samtidig bør myndighetene bli mer restriktive til riving og bygging som påvirker bybildet, og dermed allmenn trivsel. Det estetiske inntrykket av mange av Norges vakre byer er dessverre blitt kraftig redusert ved at tiltalende arkitektur gjennom årene er erstattet av simple byggverk uten appell.

14.9 Støtte til veteranmiljøer

Norgesdemokratene ønsker å ivareta historien, også rundt samferdsel. Derfor ønsker vi økt støtte til miljøer som driver bevaring og drift av veterankjøretøy, båter, tog og fly.

14.10 Ingen «kjønnsnøytral» omforming av språket

Det norske språk blir forsøkt politisert ved avskaffelse av kjønnsbestemmende ord. Norgesdemokratene er generelt motstander av det økende identitetshysteriet, og avviser offentlig påtvungne kjønnsnøytrale nyord, som griper inn i kulturens naturlige utvikling og vår språktradisjon.

15 Arbeid og velferd

Norgesdemokratene står for arbeidslinjen. Arbeid gir folk verdighet og stolthet, og er en nødvendig del av samfunnet. Staten skal sikre at arbeidslivet fortsetter å være et sterkt trepartssamarbeid mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og myndighetene. Staten har den vanskelige balansegangen å ivareta både arbeidsgiverens behov for stabilitet og stillingsvern, med bedriftenes behov for fleksibilitet. Staten skal også lage retningslinjer som sikrer god behandling av arbeidstaker.

Norgesdemokratene ønsker en arbeids- og velferdsforvaltning som bidrar til å nå målsettingen om flere i arbeid – færre på trygd. Et velfungerende NAV er selve forutsetningen for at fellesskapets velferdsgoder forvaltes på en god og riktig måte. NAV må styrkes og stilles større krav til, slik at brukerne opplever et samlet offentlig tilbud som gir best mulig målrettet hjelp så tidlig som mulig.

Norgesdemokratene mener en grunnleggende holdning må være at alle skal bidra etter evne for å sikre gode, og bærekraftige velferdsordninger i fremtiden. Dagens velferdssystem baserer seg, i utgangspunktet, på prinsippet om at alle som kan, skal klare seg selv, leve av egen inntekt og ta vare på seg selv og sin egen familie. De som ikke makter dette av blant annet helsemessige årsaker skal få hjelp av fellesskapet til å leve et verdig liv.

15.1 Stans av sosial dumping

Norgesdemokratene vil stoppe sosial dumping på norske arbeidsplasser ved å trekke Norge ut av EØS. Arbeidsinnvandring skal være selektiv, sjelden og basert på nasjonens behov. I de tilfeller arbeidsinnvandring er ønskelig skal den hentes fra land som er kulturelt mest mulig likt oss selv.

Norgesdemokratene vil sette inn kraftigere innsats for å avdekke arbeidsgivere som utnytter sosial dumping i sine bedrifter, og i større grad etterforske mulige brudd.

15.2 Arbeidsliv

Norgesdemokratene mener det er viktig med gode og stabile arbeidsforhold for folk flest, samt at det offentlige skal fremstå som et godt eksempel til etterfølgelse.

  • Norgesdemokratene vil som følge av dette pålegge det offentlige å tilby sine arbeidstakere fra fulltid ned mot 60% stilling til de som ønsker det.
  • Norgesdemokratene mener at det hovedsakelig skal være norske sjøfolk som jobber i norske farvann. Derfor vil vi sørge for at bedrifter som mottar støtte fra staten for sin drift i norske farvann skal ha minst 75% arbeidstakere som skatter til Norge gjennom det aktuelle arbeide.
  • Norgesdemokratene vil bekjempe parallellsamfunn generelt, men også i arbeidslivet ser vi en økende trend til dette fenomen og tilhørende kriminalitet. Vi vil derfor at alle virksomheter som opererer i/mot det norske markedet med over 4 ansatte. Skal ha minst 25% norske statsborgere med minst 50% av besteforeldre som er født i Norge, eller 25% av arbeidstimene skal være utført av ansatte med samme bakgrunn og under samme dokumenterte vilkår.

15.3 Reduksjon av deltidsansettelse

Norgesdemokratene ønsker en reduksjon av deltidsansettelse for å fremme forutsigbare og stabile arbeidsforhold. Norgesdemokratene vil sette strengere krav for stat og kommune om å tilby faste og fulle stillinger. Det skal innføres et tak på hvor mye penger man kan motta fra det offentlige, uansett hvor mange rettigheter man har. Det skal lønne seg å jobbe.

15.3.1 Skiftarbeid

Norgesdemokratene vil innføre mulighet for at alle som jobber skiftarbeid kan tilbys «nordsjøturnus» (12- av/på) for de som måtte ønske det. For mange vil dette være en stor fordel som gir mer fleksibilitet, lengre fritidsperioder, og lettere å bytte vakter.

15.4 Honnørpolitikk

Norgesdemokratene vil ha en seniorpolitikk som bidrar til at eldre blir oppfattet som en positiv ressurs for arbeidslivet, og som fremmer yrkesdeltakelsen blant eldre. Nye pensjonistkull må kunne velge å jobbe lengre, eller kombinere pensjon og inntekt, for å få tilsvarende økonomi som dagens pensjonister.

15.5 Oppheve underregulering av pensjoner

Et av de viktigste eldrepolitiske grepene er at underreguleringen av norske pensjoner må ta slutt. Pensjonistene har tapt nok på denne underreguleringen, som er vedtatt av nesten et samlet storting. Norgesdemokratene vil sørge for at satsene blir endret til hva de hadde vært om det ikke hadde vært for underreguleringen. (Også omtalt i økonomiavsnittet)

15.6 Arbeidslivskriminalitet må bekjempes

Arbeidslivskriminalitet er et økende problem og politiet mangler ressurser til å følge opp tips og anmeldelser. Denne typen kriminalitet brutaliserer arbeidslivet og koster staten – og de lovlydige bedriftene som konkurrerer med de kriminelle – milliarder av kroner. Norgesdemokratene vil styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

15.7 Øke uføretrygden

Dagens NAV-system er laget for å premiere de som er friske, ressurssterke og skruppelløse nok til å sno seg i systemet. De som virkelig trenger hjelp faller ofte utenfor. Er man genuint ufør skal det være mulig å leve et trygt og verdig liv i Norge.

Andelen uføre i Norge er himmelhøyt over hva andre land har, og med tanke på at Norge har en av verdens friskeste befolkninger ønsker vi å heve uføretrygden, men lage bedre prosedyrer rundt søknadsprosessen. Pasienten sin egen funksjonsbeskrivelsen, burde tas med inn i beslutningsprosessen

15.8 Øke minstepensjonen

Det skal være mulig å bli gammel i Norge med verdighet. Minstepensjonen må heves. Dette kan gjerne kombineres med ekstra pensjonspoeng for de som fikk barn slik at de som investerte i fremtidens skattebetalere og bidragsytere får mer igjen for sin innsats enn de som valgte å ikke få barn. Ekstra pensjonspoeng, spesielt for mødre, skal ha tilbakevirkende kraft for de som allerede har blitt pensjonist i dag.

15.9 NAV må forbedres, og saksbehandlingstiden må ned.

Brukere av NAV melder ofte om en vanskelig prosess der man får tvetydige og uklare beskjeder om rettigheter, plikter og dokumentasjon. Vi vil ha et velferdssystem som sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid.

NAV skal i utgangspunktet være objektive og hjelpsomme i alle saker, selv om ikke alle klienter har krav på medhold i alt, så er antakelig de fleste i utfordrende livssituasjoner, og behøver ikke mer motgang enn de må ha. NAVs kommunikasjon er et eget forbedringsområde. Den kan bli mye klarere og enklere.

15.10 Forby forskjellsbehandling på NAV, og ved alle offentlige ytelser

Norgesdemokratene er antirasister og mener det er helt uakseptabelt at innvandrere får særrettigheter fremfor nordmenn, derfor vil vi avvikle alle særrettigheter for innvandrere, asylsøkere og flyktninger så som pensjonspoeng, gratis førerkort, ytelser til utdanning, særrettigheter rundt jobbtrening og lignende.

Norgesdemokratene vil gå inn for et trygdetak som vil begrense totalsummen man kan få fra NAV i året. Videre må NAV slutte å gi støtte til folk uten lovlig opphold i Norge, da dette underminerer en effektiv returpolitikk.

15.11 Det skal alltid lønne seg å arbeide

Det må alltid lønne seg å arbeide. Norgesdemokratene vil innføre regler/system som gjør at personer som er arbeidsledige og ikke uføre skal få mer penger om de arbeider enn når de er uten. Det skal ikke lenger aksepteres å takke nei til arbeid på grunn av stolthet eller fordi jobben er «skitten», uten at det får negative konsekvenser for utbetaling fra det offentlige.

15.12 Slutt på velferdseksport

Økt arbeidsinnvandring fra EØS-land og rask opptjening av velferdsgoder har ført til økt eksport av enkelte velferdsordninger. Fordi norske stønader er fastsatt i forhold til norske priser og lønninger, gir dette svært god kjøpekraft i enkelte andre land. Det er også slik at innbyggere av andre land ofte kan påberope seg norske velferdsgoder. Norgesdemokratene vil ha slutt på trygdeeksport, noe som vil være mulig om vi tilsidesetter EØS-avtalen.

15.13 Offentlig Tjenestepensjon

Det burde være en klar intensjon ved innføringen av nytt pensjonssystem at mottaker av ytelsen kan sette seg inn i bakgrunnen for ytelsen, beregningsmåte og størrelsen på ytelsen, men det hersker liten tvil om at pensjonsreformen har sørget for et mer komplisert og uoversiktlig pensjonssystem. Det er uheldig at vi har fått forskjellige pensjonssystemer i privat og offentlig sektor. Norgesdemokratene mener det er behov for å endre de offentlige tjenestepensjonene slik at det blir samsvar mellom pensjonssystemet i privat og offentlig sektor. Offentlig tjenestepensjon må innrettes slik at den kan opptjenes og tillegges folketrygdens ytelser uten samordning. Dette vil sikre fleksibilitet og mulighet for offentlig ansatte til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt.

15.14 Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP)

Norgesdemokratene mener alle personer i lønnet arbeid skal få ta del i opptjent OTP fra første arbeidsdag og fra første krone på skattbar inntekt, uavhengig av stillingsprosent og varighet av arbeidsforholdet.

15.15 Bemanningsbyråene

Liberaliseringen av bemanningsbransjen i 1999 som tidligere var regulert gjennom Sysselsettingsloven, bør reverseres.

16. Industri og næringsliv

Hovedoppgaven i næringspolitikken er å stimulere til økt verdiskaping i næringslivet. Det er de innovative småbedriftene som skaper de fleste arbeidsplassene i landet vårt. Vi skal arbeide for at denne skapende/utviklende delen av norsk næringsliv skal få rammebetingelser som gir grunnlag for vekst. Det betyr blant annet et forenklet regelverk som gir mindre papirarbeid. Norgesdemokratene vil etablere et nytt innovasjonsfond og et rådgivningsorgan ledet av næringslivsledere som har lykkes i å skape egne bedrifter. Dette organet kan vurdere idéer, gi råd, tildele startmidler i form av tilskudd og/eller billige lån, hjelpe gründere gjennom papirmølla og bistå med patentsøknader. Med stadig sterkere internasjonal konkurranse om rammebetingelser, samt mer mobil kapital, er det viktig å føre en næringspolitikk som gjør det lønnsomt og attraktivt for bedrifter å drive sin virksomhet i og fra Norge. Vi vil sørge for løsninger der staten oppmuntrer private investorer til å satse risikokapital på teknologiutvikling og kompetanseheving.

16.1 Sikre at byråkratiet støtter opp om politikken

Ofte gjøres det politiske vedtak om en ønsket næringspolitisk utvikling, som byråkratiet ikke følger opp, eller direkte saboterer. Dette fenomenet må bekjempes, for det gjør næringspolitikken svært ineffektiv, og rammer mange næringsdrivende som tar regjeringen på ordet. For eksempel ønsket regjeringen i 2015 sterk satsing på finansteknologi (fintech). Når gode aktører deretter satset på innovative tiltak og egne forretningskonsepter, ble disse motarbeidet av Finanstilsynet, som hadde sin egen programerklæring om at den type løsninger var uønsket. Begrunnelsen for denne innstillingen var mildt sagt tvilsom. Det resulterte i enorm merbelastning for hardtarbeidende og flinke grundere, og flere måtte gi opp etter mange år og store investeringer. Ellers er det mange offentlige etater som på ulike måter viser at de ikke er spesielt interessert i næringsliv og vellykket næringsutvikling. Dette skader politikernes troverdighet og regjeringens styringsevne. Sånn kan ikke Norge drives, og Norgesdemokratene vil gjøre byråkratiet mindre autonomt og mer pliktig til å bistå næringslivet, og tilrettelegge for næringsutvikling i tråd med politiske vedtak.

16.2 Fremming av norskproduserte varer på hjemmemarkedet

Norgesdemokratene ønsker å minske prisgapet til våre nærmeste handelspartnere, ved å innføre halv MVA på varer som er produsert i Norge.

16.3 Krav til parkeringsplasser i nybygg

For å bedre nærmiljøet med tanke på både trygghet og visuelt utseende, vil Norgesdemokratene at alle nye boligbygg skal ha minimumskrav til bilparkeringsplasser.

16.4 Rett til trygt bosted

Alle har rett til å bo trygt i Norge. Norgesdemokratene vil derfor pålegge kommuner å kartlegge utrygge områder som f.eks kvikkleire, og gjøre nødvendige tiltak for å enten opprettholde sikkerhet eller erklære område som uegnet for boligfelt. Det skal medføre straffeansvar (som f.eks. uaktsomt drap) for ansvarlige personer i kommune om et uhell kunne vært forhindret.

17. Energipolitikk

Norge har store naturgitte energireserver i form av olje, gass, kull, thorium og vannkraft. Våre energiressurser var med å bygge Norge som nasjon, og vil være en viktig del av Norges unike konkurransekraft i fremtiden. Disse ressursene tilhører folket, ikke private selskap, staten eller EU. Alle våre naturressurser skal komme folket til gode.

Globalistene har erstattet nasjonal energipolitikk med klimapolitikk, og integrert vår strømforsyning til å bli en del av EUs nettverk, styrt av EU-regler og Parisavtalen. Dette regimet vil Norgesdemokratene avslutte, og gjeninnføre en nasjonal energipolitikk, hvor vi tar tilbake