Redaksjonen
«Jeg tror bare de aller eldste i landet vårt, de som har opplevd 2.verdenskrig kan uttale seg om det. Alle oss andre kan kun ha en tanke om hvordan det vil være å leve med daglig frykt hengende over seg. Jeg tenker ikke nå på frykt for edderkopper, mørke eller ikke nok penger til å kjøpe den siste buksa til Jean Paul, men frykt for livet,» skriver Mona Haug, som er medlem av Demokratene. «Lever jeg fremdeles når kvelden kommer?», «Ser jeg familien min i morra?Folk som lever under krig og undertrykkelse må ha det grusomt. Såpass skjønner jeg. Mange lever også i frykt pga religiøse eller politiske overbevisninger. At disse menneskene velger å ta med seg familien sin, eller å reise alene til et fritt, land skjønner jeg også.
Norge, i likhet med andre land, plikter til å ta imot et visst antall flykninger hvert år. FNs flyktningkonvensjon sier at alle som lever under uholdbare forhold i hjemlandet skal få opphold i et annet land til det er trygt å reise hjem igjen.
Dette gjelder altså med andre ord krigsflykninger. De skal få lov til å komme å bo i Norge til krigen i hjemlandet er over, så skal de reise tilbake og hjelpe til med å bygge landet opp igjen. Slik som nordmenn gjorde under 2.verdenskrig. Da flyktet mange til Sverige som var et nøytralt land og alle reiste hjem når krigen var over. Sånn som det skal gjøres.
Hva er da grunnen til at krigsflykninger kommer hit og bare fortsetter å bo her når det egentlig er trygt å komme hjem igjen? Det er vel ikke så vanskelig å gjette seg grunnen. Nr 1: de får permanent opphold her fra første dag. Ingen krav stilles. Nr 2: De får alt de trenger for å leve;bolig, penger, mat, husholdningsartikler, opplevelser osv osv. Fremdeles stilles det ingen krav. Jeg hadde ikke heller reist tilbake, for å si det sånn.
De politiske og religiøse flykningene stiller litt annerledes enn krigsflykninger for de kan faktisk ikke reise hjem igjen, noen gang. Gjør de det kommer de antagelig ikke lengre enn til grensa til hjemlandet sitt før de blir skutt og tatt av dage. Disse er faktisk ikke flykninger men asylsøkere. De søker asyl på humanitært grunnlag.
Jeg har inntrykk av at alle som søker om opphold i Norge får status asylsøker på humanitært grunnlag. De forteller om politisk- eller religiøs forfølgelse i hjemlandet sitt og at det er plakater av dem overalt hvor det er utlovet dusør for hodet til både dem og familiemedlemmene.
Norge sier huff da og stakkars dere og innvilger opphold uten å sjekke faktiske forhold. For gjøres det vankes det kritikk og rødt kort som gir rasiststempel og egoist, og det ser ikke bra ut i det hele tatt.
Er det ikke da merkelig at så godt som samtlige som får innvilget opphold på humanitært grunnlag setter seg på første og beste fly tilbake til hjemlandet sitt for å dra på ferie eller feire nasjonaldagen? Hvor er frykten for å bli tatt av dage eller fengslet? Den finnes selvsagt ikke fordi den eksisterer ikke.
Åååååå politikere som styrer Norge! Hvor blåøyd går det egentlig an å bli? Hvor er konsekvensene av å lyve seg til et opphold? Jeg vil da tro at vi i 2016 har teknologi til å fange opp når flybilletter bestilles til hjemland, som de har flyktet fra av humanitære årsaker. Informasjon burde legges inn i passet deres automatisk, både det norske og i hjemlandpasset. Når asylantene da glade og fornøyde vender tilbake til naive Norge så skulle det rett og slett være full stopp på grensa: « Beklager, men du har brutt regelverket for asyl og kommer ikke tilbake inn i landet, ditt asyl er opphevet!»
Demokratene i Norge ønsker en strengere asylpolitikk og strenge grensekontroller for å forhindre slike ting som dette. Grunnløse asylsøkere bør ikke få oppholdstillatelse i Norge men returneres på første fly tilbake til hjemlandet sitt.Hvis du mener det samme som Demokratene bør du gi oss din stemme slik at vi sammen kan gjøre en endring i dagens system. Vi ønsker å trygge rammene for den norske befolkningen slik at vi og våre barn kan leve under de beste vilkårene».
