I 1995 ble Vidar Kleppe, som nå er nestleder i Demokratene, valg til nestleder i FrP. Ved stortingsvalget i 1997 gjorde FrP et godt valg, og FrP fikk rekordoppslutning med 15,3 % av stemmene og 25 mann på tinget.

Vidar Kleppe forsøkte å hindre Carl I. Hagen fra å doble den ikke-vestlige innvandringen til Norge. — Vidar Kleppe ville at FrP ikke skulle finansiere en radikal økning i innvandringen. Carl I. Hagen svarte med å omtale Kleppe som “versting”.

Arbeiderpartiet fikk 35 prosent, og statsminister Torbjørn Jagland valgte å gå av ettersom han ikke oppnådde målsetningen om 36,9 prosent oppslutning. Kjell Magne Bondevik dannet da sin første regjering. Men Kjell-Magne Bondeviks regjering hadde ikke et flertall i Stortinget. Regjeringen var derfor avhengig av støtte fra FrP for kunne samle flertall for et statsbudsjett i Stortinget.

FrP hadde gått til valg på å begrense innvandringen. Men Bondevik hadde andre planer. Bondevik ville tvert imot liberalisere innvandringspolitikken. For å liberalisere innvandringspolitikken trengte Bondevik store bevilgninger over statsbudsjettet. Ettersom Bondeviks regjering var en mindretallsregjering var Bondevik avhengig av at FrP stemte for disse bevilgningene for å kunne betale for den radikale økningen i den ikke-vestlige innvandringen.

Vidar Kleppe, som den gang var nestleder i FrP, mente at FrP vurde nekte å stemme for bevilgningene som Bondevik trengte for å øke innvandringen. Det oppsto en maktkamp mellom Vidar Kleppe og Carl I. Hagen. Hagen vant denne maktkampen, og de ble besluttet at FrP skulle finansiere den økte innvandringen ved å stemme for Bondeviks forslag til statsbudsjett.

Vidar Kleppe måtte bite i det sure eplet og innse at partiet hans ville sikre en voldsom vekst i innvandringen selv om Kleppe selv ønsket at FrP skulle arbeide for å redusere innvandringen. Kleppe fortsatte imidlertid å advare mot konsekvensene av stadig mer ikke-vestlig innvandring.
Dette irriterte Carl I. Hagen, og Carl I Hagen gikk til frontalangrep på de som advarte mot Bondeviks innvandringspolitikk. Disse ble av Hagen omtalt som «verstinger». Konflikten tilspisset seg, og den handlet etter hvert om mer enn innvandringspolitikk. Carl I. Hagen skal ha fryktet at Kleppe ville forsøke å bli Hagens etterfølger. I mars 2001 ble Vidar Kleppe suspendert fra partiet som han var nestleder for fra 95 til 99. Kleppe etablerte i ettertid Demokratene.

Hva hadde skjedd dersom Kleppe hadde vunnet?

Hvis Vidar Kleppe hadde fått flertallet i FrPs stortingsgruppe med på sin linje ville FrP ha nektet å stemme for statsbudsjetter som finansierte økt innvandring. I så fall ville Bondevik enten ha droppet planene om kraftig økning av innvandringen. Eller så ville Bondevik måttet gå av. I så fall er det grunn til å tro at Ap ville ha flyttet inn i regjeringskontorene. En slik regjering ville kanskje måttet ha støtte fra et FrP som i dette scenariet ville ha fulgt kleppe-linjen. I så fall ville Ap ha måttet stramme inn innvandringspolitikken for å få FrPs støtte. Resultatet ville antagelig gitt en langt mer restriktiv innvandringspolitikk, og Norge ville vært forskånet fra de enorme problemene Bondeviks og Hagens innvandringspolitikk har skapt. Hagens seier var med andre ord en stor tragedie for Norge.