Norgesdemokratene

Stortingspartiene har glemt psykiatrien

Stortingspartiene har glemt psykiatrienPsykiatrien har faktisk alltid vært et lukket og forsømt område selv om mange at mennesker med problemer får ikke den hjelpen de har behov for. Ofte kan det få tragiske resultater, som har ført til alt for mange selvmord.  Et menneskesinn er gjenstand for påvirkning og forming fra mors liv og livet ut. Gjennom livet kan hendelser, overgrep, ulykker, miljø og omgangskrets – brått eller over tid – bringe sinnstilstanden ut av likevekt, slik at en person plutselig ikke er som før lenger. Noen kryper inn i seg selv, og lukker seg inne. Noen får angst, psykose, schizofreni, kan bli voldelig, uberegnelig og uforutsigbar, skriver Demokratenes politiske nestleder Vidar Kleppe, og fortsetter:

For å hjelpe medmennesker som har eller får – disse forskjellige psykiske lidelser, har vi spesialister som jobber innen psykiatrien. De har spisskompetanse på samtale, diagnostikk, terapi, og medisinsk behandling når det gjelder disse pasienter. Og vi har institusjoner, hvor spesialister gjør så godt de kan for å hjelpe. Så sant pasienter med psykiske lidelser blir oppdaget i tide, og får komme inn under hjelpeapparatets vinger. Da er det som regel familie og nærmiljøet som går i bresjen.

I et moderne samfunn, med stadig økende tempo, forventningspress, krav til alt mulig, statusjag, skilsmisser, vinnere og tapere i ulike sammenhenger, er antallet medmennesker som trenger psykiatrisk hjelp økende. I hjelpeapparatet sliter man derimot med kapasitets-problemer, mange nok ledige rom, for liten stab med spesialister og fagarbeidere, tungvint og unødvendig lang utredning, kø og ventetid. Mennesker som sliter må vente lenge, fordi de polikliniske avdelinger og akuttmottak må ta seg av de som representerer stor fare for seg selv og andre.

Det psykiske helsevern og de som jobber innen psykiatrien, trenger et stort tilskudd av både fagpersonell, utstyr, rom, kraftig kapasitetsøkning ved eksisterende og planlagte institusjoner i hjelpeapparatet. Det må også gjøres attraktivt å jobbe i det psykiske helsevern, også lønnsmessig. Ingen skal måtte stå dager, uker og måneder i kø, mens deres problemer bare vokser og vokser ovenfor medmennesker som trenger hjelp.