Redaksjonen
Lederen for Demokratene, Makvan Kasheikal og organisatorisk nestleder Jan Simonsen, har reagert sterkt på en lederartikkel i Fædrelandsvennen 14.mai. «Fædrelandsvennens redaktør bruker det jødiske folks nasjonaldag, 14.mai, til å delegitimere Israel,» skriver de, og fortsetter:
«I en lederartikkel finner han det interessant å trekke frem enkeltstående episoder med jødiske brutalitet under frigjøringskrigen i 1948. Og ja, det forkom nok overgrep fra begge sider den gangen. Men hovedbildet er likevel dette:
Folkeforbundet vedtok en delingsplan som jødene godtok, og erklærte en egen stat i overenstemmelse med vedtaket. Araberne nektet å godta delingsplanen og gikk i stedet til angrep på jødene. De trodde de var militært overlegne og ønsket å fullbyrde Hitlers verk. Den arabiske befolkningen ble bedt om å flytte ut av krigsområdet midlertidig, inntil jødene var kastet på sjøen, hvilket vil si tilintetgjort.
Det er riktig at det fantes jødiske militsgrupper som handlet på egenhånd, i strid med David Ben Gurions israelske regjering. Begins Stern-gruppe var en av dem. De sprengte helt riktig King David Hotel i luften. 91 personer ble drept. Men det Fædrelandsvennen unnlater å fortelle er at hotellet på den tiden ikke ble brukt som tilholdssted for rike turister, men var innkvarteringssted og hovedbase for de britiske soldatene, som jødene kjempet imot på den tiden sprengingen fant sted.
Men det er ikke det mest interessante i Fædrelandsvennens lederartikkel. Mer interessant er det at avisen må gå 70 år tilbake i tid for å finne noe som minner om jødisk terrorbevegelse. Det er ikke nødvendig å ta historien til hjelp for å finne palestinske terrorgrupper. De opererer i dag, og tar ansvaret for terrorhandlinger nærmest månedlig, og er hovedgrunnen til at Israel er nødt til å holde streng kontrollen med grensen mellom Israel og Gaza, et område som opererer som en selvstendig stat, og i realiteten er i krig med Israel.
Fædrelandsvennen mener at grensegjerdet mot «nabostaten» Israel «stenger dem inne i et fengsel verden neppe ville akseptert for andre folkegrupper.» Ja vel, ja: Og hvem har ansvaret for det?
Israel fikk ansvaret for Gazastripen etter at den i mange år var en del av Egypt. Senest ved århundreskiftet var Gazastripen åpen. Mange gazanere arbeidet på bedrifter i Israel og på Vestbredden. Men så kom «intifadaen» i 2000-2001, et massemord på sivile jøder. Nærmere 1000 sivile israelere ble drept med overlegg av palestinske terrorister gjennom bomber i busser, på diskoteker og restauranter. Mange av terroristene kom fra Gazastripen, og Israel hadde selvsagt ikke andre muligheter til å stanse terroren enn en bedre grensekontroll.
Intifadaen ble for øvrig utløst etter at Arafat og palestinerne nektet å godt en fremforhandlet fredsavtalen på Camp David utarbeidet med støtte fra Bill Clinton. Til tross for at israelske politikere i forkant av forhandlingene var klare på at hele Jerusalem var en del av Israel, godtok israelerne å dele byen, gate for gate, og å gjøre den østlige delen til hovedstad i den nye palestinske staten. Palestinerne ble også gitt kontrollen over Tempelhøyden med moskeene. Men palestinerne avslo. I stedet startet de en massakre av sivile jøder.
Noen år senere valgte den israelske regjeringen under ledelse av Ariel Sharon å trekke Israel ut av Gazastripen. Israelere bosatt i Gaza ble tvangsflyttet ut av området. Sharon trodde at et slikt tiltak ville bedre forhandlingsklimaet.
Resultatet ble et helt annet: Hamas overtok makten i Gaza og begynte å sende raketter mot de israelske byene på andre siden av grensen. Tusenvis av raketter, som heldigvis gjorde små skader på sivile, men resulterte i at befolkningen i de israelske byene måtte springe i tilfluktsrom periodevis flere ganger daglig. Siden har Hamas samlet seg opp et rakettarsenal, bygd tunneler under grensen mot Israel for å sende inn terrorister, og støttet åpenlyst alle drap av sivile jøder i Israel og på Vestbredden.
Så hvem, Kjære Fædrelandsvennen, har ansvaret for at Israel ikke vil slippe hvem som helst inn i sitt eget land fra Gaza? Selvsagt har de vært nødt til å stenge grensen, men slipper likevel gjennom en del syke palestinere til behandling på israelske sykehus og tonnevis av mat og humanitær hjelp blir daglig fraktet inn til Gaza.
Konklusjonen må være at palestinerne på Gazastripen bør rette sitt raseri mot Hamas, og ikke mot Israel. Det er Hamas-styret som har gjort livende deres vanskelige. Det samme bør Fædrelandsvennen gjøre: Rette søkelyset mot Hamas krigerske vanstyre i stedet for å hetse jødene og Israel.»
