Kongeriket Norges Grunnlov danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forvaltningsrett. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Grunnloven ble godkjent av Riksforsamlingen på Eidsvoll den 16. mai 1814. Et underskrevet eksemplar ble overrakt kong Christian Fredrik dagen etter den 17. mai. Den bestod av 110 paragrafer i fem kapitler, fordelt på 24 sider i en innbundet bok. Grunnloven ble datert 17. mai, og datoen fikk i løpet av 1800-tallet status som Norges nasjonaldag.
«Grunnloven er grunnlaget for det norske folkestyret. Gjennom Grunnloven er vi sikret ytringsfrihet, trosfrihet og forsamlingsfrihet. Norge skal være et selvstendig og uavhengig rike basert på de verdiene vi har fått gjennom vår kristne kulturarv og humanismen. Norge skal styres gjennom lover vedtatt av Stortinget, eller av folket selv gjennom folkeavstemninger,» sier Demokratenes politiske nestleder Vidar Kleppe.
«Demokratene ønsker et vennskapelig samarbeid med alle demokratiske og frihetselskende nasjoner i verden, men vi kan ikke akseptere at Norge avgir suverenitet til noen overnasjonale utenlandske organer. Vi vil derfor trekke Norge ut av alle slike avtaler fra EU, EØS og Schengen. Grenseposter bør gjenopprettes med nødvendig personell.,» sier han, og legger til:
«Folket bør bli spurt i en bindende folkeavstemning om vårt medlemskap i Schengen og EØS. Demokratene stiller seg også positivt til å åpne for bruk av bindende folkeavstemninger i saker som har stor betydning for landets suverenitet og egenart. Initiativet til folkeavstemning skal kunne komme fra vanlige folk og fra politikere, etter fastsatte regler».
Avslutningsvis minne han om Kong Harald sitt valgspråk som han har videreført fra sin far og farfar «Alt for Norge». «Gratulerer med grunnlovsdagen Norge,» sier Vidar Kleppe.