Norgesdemokratene

Grunn til bekymring over den islamske innvandringen

Grunn til bekymring over den islamske innvandringen «Når man ser hvilke lett spill terroristene har i disse tider, da er det all grunn til stor bekymring for framtida. Begynner selv å bli ganske trøtt av å snakke og skrive til folk som ikke enda har forstått bæra. For meg ser det ut som hodet alltid skal være nedgravd i sanda, der den vestlige sivilisasjon og trygghet skal gambles med,» skriver Amund Garfors som er førstekandidat for Demokratene i Norge i Nordland. Han fortsetter:

Det mens våre politiske ansvarlige ledere ikke bare har åpnet landegrensene for nær sagt all verdens folkeslag, men alt og alle skal betales av Ola og Kari som skal skattes i hjel. Sosiale, økonomiske og strukturelle mega-problemer i en overbefolknings-kontekst omtales kun av disse systempolitikerne som ”utfordringer” og ”berikelser”.

Mens den volden og  kriminaliteten som dette i seg selv medfører, når all innvandring er som godt som ukontrollert i tillegg, da er det ikke vanskelig å forstå at halvparten av Norges befolkning er blitt bekymret over denne meget farlige utviklingen.

Uansvarligheten vedrørende den påtvungne ikke-berikende importerte muhamedanisme, det er ikke til å begripe. I tillegg kommer nemlig volds-religiøs fanatisme og hat mot vertslandets verdier. Noe Venstremannen Abid Raja så tydelig fortalte oss her forleden. Ingen tvil om at dette bare er et resultat av et politisk vanstyre

Jeg har enda ikke blitt informert om at det europeiske folk har sagt ja til et kollektivt selvmord, kun for å berede plass til ikke-europeiske folkemasser. Sannheten er vel heller den at folket er blitt regelrett overkjørt av sine egne politikere som man i utgangspunktet trodde var folkets og nasjonens genuine representanter.

Folket er i praktisk politikk fratatt retten til direkte politisk medbestemmelse og dermed frarøvet muligheten som et stabiliserende element.  Det folkelig nødvendige korrektiv, det er blitt omtrent fjernet. Og  vi nå sitter igjen med noe ganske lite som minner om demokratiet og ytringsfriheten som det snakkes så fint om i 17de-mai talene.

At sannhetens kjerne for å finne den korrekte årsakssammenheng ikke skal fram i det offentlige lys har sin ”machiavelliske” årsaksforklaring. For da ville jo de herskende gammelpartiene blitt truet av den folkelige motstand mot fortsatt innvandring av fremmede som overhode ikke passer inn her.»