Redaksjonen
Andrekandidaten på stortingslisten til Demokratene i Norge i Oslo, Jan Simonsen, har gjennomgått samtlige partiers innvandringspolitikk. Hans konklusjon er klokkeklar. Demokratene i Norge har den suverent strengeste innvandringspolitikken. Nummer to er Partiet De Kristne, deretter følger Fremskrittspartiet. Simonsen har først og fremst tatt for seg de partiene som ikke er representert på Stortinget, men også sett på stemmegivningen til stortingspartiene.
Et særtrekk er at partiene utenfor Stortinget, med Rødt som unntak selvsagt, synes å ville ha en strengere innvandringspolitikk enn dagens stortingspartier. «Ved å stemme på Demokratene i Norge gir velgerne det klareste signalet om ønsket om å stramme inn spesielt på den muslimske innvandringen,» mener Simonsen.
Demokratene i Norge
Demokratene i Norge, som både er imot muslimsk og ikke-vestlig innvandring og imot EØS-avtalen og dermed arbeidsinnvandringen fra Øst Europa. Partiet er skeptisk til det de kaller globalisering. «Vi ser at vår verden gjennomgår en globalisering. I tillegg har verden en stor befolknings øking som forsterker globaliseringen, og setter ressursene til vår planet under press. Dette er en del av den prosessen vi ser i dag med store grupper migranter og folkevandrere til Europa og Norge, hvor de oppretter og utvikler fremmede parallellsamfunn hos oss.
Globaliseringen og folkevandringen er ingen naturlov, men en politisk villet utvikling som må motvirkes gjennom politiske handlinger og virkemidler. Demokratene vil være en vaktbikkje som vil motarbeide den liberalistiske globaliseringen alle andre politikere i Norge støtter. Vi er det eneste partiet som går mot den liberalistiske globaliseringen som ødelegger vår norske kultur, våre verdier, vår frihet og demokrati. Denne kampen vil vi kjempe både ute og hjemme» heter det i partiprogrammet.
«Demokratene vil at innvandringen til Norge skal være begrenset og kontrollert, og vi ønsker en troverdig asyl- og utkastelsespolitikk. De som har ulovlig opphold i Norge skal ut så snart som mulig eller settes i lukkede mottak. Jo mer omfattende innvandringen er, og jo raskere det skjer, jo større er sjansene for at det oppstår parallelle samfunn etter etniske og sosiale skillelinjer. En slik utvikling er konfliktskapende og vil hindre integrasjon av innvandrerne. Som hovedregel bør mennesker hjelpes så nært sitt eget hjemland som mulig. At målet med hjelp til flyktninger skal være å vende hjem til eget land når situasjonen tillater det. Det gir bedre bruk av ressurser, og er mindre belastende for den det gjelder og deres familie,» heter det i kapitelet om asylpolitikk.
Om den muslimske innvandringen skriver partiet i sitt program:
«Demokratene vil begrense migrasjonen fra islamske kulturer så mye som mulig. Med dette dømmer vi ikke alle muslimer, men dette handler om å ta troende muslimer som tror på Koranen som Allahs direkte inspirerte og ufeilbarlige ord på alvor. Islam, i henhold til originalkildene Koranen og Sunna, er ikke forenelig med et åpent demokrati med respekt for ytrings- og trosfriheten, samt utsatte minoriteter. Her forholder vi oss til tolkingen av islam fra de store islamske lovskolene og islamske lærde som for eksempel Yusuf al-Qaradawi.
Vi vet at migranter fra islamske kulturer som for eksempel den vi finner i Midt-Østen, Nord-Afrika, Afghanistan og Pakistan har dårligere forutsetninger for integrasjon enn de som kommer fra ikke-islamske kulturer. De demografiske konsekvensene med islamsk innvandring er enorme, og Demokratene i Norge er bekymret for dannelsen av parallellsamfunn innad i de islamske miljøene. Vi vil prioritere kristne og andre minoriteter.»
I mange tilfeller er det imidlertid mer fornuftig at Norge skaffer flyktninger beskyttelse i lav-kost-land snarere enn i høy-kost-landet Norge, mener partiet, og skriver videre i programmet «Vi må behandle slike søknader om asyl ganske strengt. Dersom asylsøkeren gjennom sin vei til Norge har reist gjennom land hvor det ikke er krig, skal asylsøkeren sendes tilbake til det landet uten at asylsøknaden blir behandlet i Norge. Asylsøkeren skal plasseres i lukket mottak inntil utsendelse kan skje. Dette gjelder alle asylsøkere, også mindreårige enslige. Slike asylsøkere kommer til Norge ut fra et velferdsmotiv, noe som ikke er godkjent som gyldig asylmotiv. Som hovedregel skal flyktninger hjelpes i deres nærområder eller i land innenfor deres kulturkrets».
Illegale innvandrere som pågripes i Norge skal hjemsendes straks, mener Demokratene i Norge. Dersom de nekter å oppgi korrekt identitet skal de settes i lukkede leire inntil sikker identitet er fastlagt. Politiet har anledning til å bruke tvang om nødvendig ved utkastelse enten til hjemlandet eller til leire Norge disponerer i utlandet.
Partiet ønsker strengere regler for familiegjenforening, som kun skal gjelde for norske statsborgere. «Demokratene mener at innvandrere som har fått norsk statsborgerskap kan søke om familiegjenforening dersom søkeren og ektefellen er minst 24 år. Videre er det krav om at ektefellenes samlede tilknytning til Norge må være større enn deres samlede tilknytning til et annet land. Inntekten må være stor nok til å underholde den ektefellen som skal flytte til Norge.
Videre må det stilles en økonomisk sikkerhet på kr. 200.000 som sikkerhet til dekning av eventuelle fremtidige offentlige utgifter til ektefellene. Ekteskapet må også kunne anerkjennes av en norsk rett og ekteskapet skal være inngått frivillig etter partenes eget ønske,» står det i programmet.
Demokratene i Norge er negative til arbeidsinnvandring, og skriver: «Norsk arbeidsliv bør ikke baseres på import av utenlandsk arbeidskraft. I dag er EØS-avtalen et viktig hinder i kampen mot sosial dumping. Norske lønnsavtaler og arbeidsmiljø trues. Norge bør si opp EØS-avtalen og gjeninnføre innvandringsstoppen overfor EU-borgere. Dersom Norge trenger utdannelse og kunnskaper som er etterspurt for å fylle ledige stillinger bør vi innføre rett til arbeidsinnvandring etter Australsk mønster. Ved innreise må de legge frem bevis på at de har helse forsikring som varer i 5 år. I denne perioden kan de ikke kreve noe fra norsk offentlig helsevesen.»
I tillegg til programmet har Demokratene i Norges ledelse tatt til orde for å plassere asylmottak i afrikanske land, og sende asylsøkere som ankommer Norge direkte dit. Partiet ønsker også å inngå avtaler med de samme land om at asylsøkere som innvilges beskyttelse kan bli i disse landene. «På internett, i mediene og på egen hjemmeside er det Demokratene i Norge som ivriges fronter denne saken,» sier Simonsen.
Partiet De kristne
Partiet De Kristne mener det er viktig at Norge som et rikt land strekker seg langt for å hjelpe nødstilte mennesker andre steder i verden. Men Norge er et lite land, med relativ liten og homogen befolkning som trenger en sterk, bærende kultur med felles verdier og kjøreregler. Det er derfor begrenset hvor mange mennesker fra andre kulturer vi kan ta imot, integrere og skaffe arbeid og bolig til, heter der i Partiet DE Kristne.
«Skal Norge kunne hjelpe mennesker også i fremtiden, må vi føre en politikk på dette området som er bærekraftig, både kulturelt og økonomisk. Mennesker som får opphold i Norge må tilpasse seg de normer og verdier som gjelder her. Dette gjelder blant annet respekten for demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling. Partiet De Kristne mener også det er riktig og naturlig at vi under ellers like forhold prioriter flyktninger med en kulturell og religiøs bakgrunn som avviker minst fra den rådende kulturen i Norge,» mener partiet.
Som hovedregel mener partiet at mennesker bør hjelpes så nært sitt eget hjemland som mulig. Det gir bedre bruk av ressurser, og er mindre belastende for den det gjelder og deres familie. Samtidig må Norge ha smidige og effektive systemer for å håndtere de som søker asyl her i landet. De som åpenbart ikke har rett på opphold skal siles ut og sendes tilbake umiddelbart. Dette frigjør kapasitet til å behandle de andre sakene raskere, og det styrker asylinstituttets omdømme i befolkningen. Reelle flyktninger med rett til opphold, bør raskt hjelpes til et meningsfylt liv som aktive deltagere i det norske samfunnet.
Partiet De Kristne vil opprettholde asylinstituttet. «En stat skal fortsatt kunne gi forfulgte personer beskyttelse på eget territorium, på ambassader og ombord på fartøyer under nasjonens flagg. Men vi mener det undergraver asylinstituttet at mennesker reiser fra land til land før de ber om asyl. Flyktninger skal søke asyl i nærmeste trygge land. Reiser de videre derfra av egen vilje, er de ikke lenger flyktninger, men søker materiell framgang. Det bør ikke utløse noen rett til opphold i Norge,» mener partiet.
Partiet De Kristne mener det ikke skal være noen selvfølge at alle som kommer til Norge skal ende opp som statsborgere. Det må være en grunnleggende forutsetning at mennesker som søker en trygg havn på grunn av kriser og konflikter i eget hjemland skal vende hjem så snart det er trygt.
Pensjonistpartiet
«Innvandrings- og flyktningpolitikken skal ved siden av å legge forholdene til rette på beste måte for arbeidsinnvandrere og andre, motvirke at norsk sosial- og velferdssystem blir misbrukt i denne sammenheng. Det er Stortinget som har hjemmel til å regulere innvandringen. Misforholdet mellom antall innvandrere og evnen til å makte nødvendige integreringsoppgaver, har skapt et unødvendig spenningsforhold mellom ulike befolkningsgrupper. Flyktningpolitikken skal derfor begrense mottaket av nye asylsøkere til et nivå som sikrer at vi som nasjon fortløpende kan integrere og inkludere disse på en forsvarlig måte. Dette innebærer hurtig avklaring av søkernes flyktningstatus, opplæring i norsk språk, norsk lovgivning og kultur, samt etablering av fast bosted og arbeid. Asylsøkere som ikke får opphold, skal straks sende tilbake,» heter det i Pensjonistpartiet program.
Kystpartiet
Kystpartiet vil føre en kontrollert og restriktiv innvandringspolitikk. Norge må strebe etter å ha en forvaltning som effektivt og med rettssikkerhet for asylsøkere skiller mellom de som trenger asyl og de som ikke trenger det. Norske myndigheter bør ha oversikt over hvilke personer som til enhver tid oppholder seg i vårt land. Norge bør si opp Schengen-avtalen og gjeninnføre passkontrollen på grensen til Schengenlandene. Kystpartiet vil arbeide for å gjøre regelverket enklere for å kunne returnere utlendinger som begår kriminelle handlinger.
Kystpartiet ønsker at flyktninger i utgangspunktet skal få beskyttelse nær hjemlandet, for å lette returen når forholdene ligger til rette for det. Flyktningene returneres til hjemlandet når grunnlaget for asylstatusen er bortfalt. Kystpartiet mener at Norge forplikter seg kun til å ta imot kvoteflyktninger.
Kommunene må selv kunne bestemme hvor mange flyktninger de har kapasitet til å ta imot. Mottakerkommunene må få dekket hele kostnaden av staten. Kystpartiet mener de kommunene som tar imot flyktninger, skal få øremerkede midler til å kunne tilby flyktninger muligheten til å ta del i samfunnet. Lengre behandlingstid av asylsøknader enn 6 måneder er ikke akseptabelt, skriver partiet i programmet.
Om familiegjenforening skriver partiet dette: «For at ordningene med familiegjenforening ikke skal misbrukes som en bakdør inn til Norge, vil Kystpartiet at denne ordningen skal praktiseres strengt, dog ikke på en slik måte at praksis blir i strid med FNs barnekonvensjon. Kystpartiet vil innføre et strengt tilknytningskrav ved familiedannelse. Det bør innføres et generelt forbud mot ekteskap mellom kusiner og fettere. Familiegjenforening bør ikke tillates før det kan dokumenteres at hele familien er selvforsørget og ikke legger staten Norge til byrde.» For å oppnå permanent opphold i Norge skal man ha god kjennskap til norsk språk, kultur og samfunnsliv. Det skal fortsatt stilles strenge krav for å oppnå norsk statsborgerskap, mener Kystpartiet.
Partiet er imot EØ-avtalen, og skriver «Norsk arbeidsliv skal ikke baseres på import av utenlandsk arbeidskraft. I dag er EØS-avtalen et viktig hinder i kampen mot sosial dumping. Norske lønnsavtaler og arbeidsmiljø trues. Norge må si opp EØS-avtalen og gjeninnføre innvandringsstoppen overfor EU-borgere.»
Liberalistene
Liberalistene mener på prinsipielt grunnlag at ethvert menneske med fredelige intensjoner bør kunne krysse landegrenser for å bosette seg der han eller hun ønsker. Vi er derfor i utgangspunktet positive til innvandring for produktive og lovlydige mennesker. Innvandring er positivt for økonomien, da det bidrar til økt verdiskaping gjennom etablering av nye bedrifter, og ved at arbeidskraften kan flyte fritt dit den gjør mest nytte for seg, mener partiet.
I dag er det slik at innvandring legger en stor økonomisk byrde på staten og skattebetalerne, i form av blant annet omfattende støtteordninger, påpeker partiet. Liberalistene ønsker derfor en innvandringspolitikk som innebærer at fredelige og produktive individer kan bosette seg i Norge, men uten at de får tilgang til statskassen via diverse støtteordninger. Det betyr blant annet at innvandrere ikke skal ha gratis tilgang til offentlig finansierte helsetjenester og trygdeytelser i et antall år etter ankomst til landet. Barn og unge skal imidlertid ha tilgang til det offentlige utdannelsessystemet.
Om asylpolitikken skriver Liberalistene:
«Flyktninger er mennesker som søker seg bort fra sine hjemland på grunn av politisk, etnisk eller religiøs forfølgelse. Liberalistene har full forståelse for at de som havner i en slik ulykkelig situasjon midlertidig eller permanent søker seg til stater hvor beskyttelse mot forfølgelsen kan gis.
overføres til private og frivillige organisasjoner, slik som Røde Kors, Amnesty International og lignende. Dagens statlige systemer for behandling av asylsøknader bygges ned så raskt som mulig. Dette vil innebære at dagens lovfestede rett til å søke asyl hos politiet oppheves. Utlendinger uten oppholdstillatelse sendes tilbake eller bortvises til landet de kom fra, eller overlates til veldedige organisasjoner.
Liberalistene vil dermed i utgangspunktet oppheve skillet i lovverket mellom innvandrere og flyktninger/asylsøkere. Flyktninger vil få oppholdstillatelse på samme måte og på lignende vilkår som andre utlendinger som ønsker å bosette seg i Norge. Det følger av dette at vi ønsker å legge ned det statlige asylinstituttet.»
Alliansen
Partiet til Lysglimt, Alliansen, stiller også til valg i alle fylker, men har ikke noe fyldig partiprogram. Utover å ønske Norge ut av EØS og Schengen er Alliansen-kandidatene fristilte til fritt å fronte sine egne hjertesaker, skriver partiet på deres hjemmeside. Det eneste partiet skriver om innvandring er følgende: «Alliansen vil beholde full suverenitet og kontroll på innvandring, jordbruk og pengepolitikk.»
Hva mener så de store partiene som i dag er representert på Stortinget?
Regjeringen la i fjor frem et forslag til innstramninger av asylpolitikken. De enkelte partiers stemmegivning og meninger i forbindelse med behandlingen av denne saken gir et oversiktlig bilde av hvor partiene står, mener Simonsen.
Regjeringens forslag til innstramninger ble drøftet av Stortinget 10.juni i fjor. Avstemningene og debatten i denne saken avdekket tydelig at det fantes tre blokker i Stortinget i spørsmålet om hvor streng asylpolitikken bør være. Høyre og Fremskrittspartiet vil ha det strengeste regelverket. Senterpartiet og Arbeiderpartiet plasserer seg i midten, mens KrF, Venstre og SV står for den mest liberale asylpolitikken.
Under denne saken foreslo de to regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, blant annet en endring som presiserer at asylsøkere «kan gis» rett til innreise uten visum, i stedet for at de «har rett til» innreise, noe som vil gi Norge rett til å avvise asylsøkere på grensen i e tilfeller der det er åpenbart at de må søke i et annet land. Etter dagens internasjonale regelverk skal asylsøkerne søke i det første landet de ankommer til.
I samme retningen var et forslag om at ankomst direkte fra en nordisk stat skal være et selvstendig grunnlag for å nekte realitetsbehandling av søknad om beskyttelse (asyl). En ordning tenkt brukt i en krisesituasjon med store mengder asylsøkere ved grensen fra Sverige eller Danmark.
Disse forslaget ble vedtatt, ved hjelp av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og mot de øvrige partiene, men ikke i den samme formen som regjeringen foreslo, og med flere forbehold, fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet la frem et liknende forslag som regjeringens, som Høyre og FrP stemt for. De andre partiene stemte imot.
Arbeiderpartiet ville ha en høyere terskel for å ta bestemmelsene i bruk. Før bestemmelsen kan tas i bruk, må regjeringen ha iverksatt beredskapsplaner, mobilisert aktuelle etater og uttømt mulighetene for hurtigprosedyrer osv. i gjeldende regelverk. Dessuten skal hjemmelen være tidsavgrenset, med mulighet for fornyelse inntil to ganger, før regjeringen eventuelt kommer tilbake til Stortinget med lovendringer for å kunne håndtere en vedvarende krisesituasjon, forklarte partiets talskvinne Helga Pedersen under debatten.
Regjeringen foreslo også innstramninger i retten til familiegjenforening, blant annet at man må kunne forsørge sin familie før alle kan komme hit og at man må ha vært i jobb eller under utdanning i tre år før man får familien hit. Dette forslaget hadde blant annet til hensikt å forhindre at mindreårige asylsøkere ble sendt «i forveien» for deretter å bringe hele familiene til Norge. Innstramningene som ble foreslått her var ment å være midlertidige i tre år.
I stedet for regjeringens forslag om tre års karantene for å få familiegjenforening som en midlertidig lov foreslo Arbeiderpartiet at det som en permanent lov skal innføres en frist på tre måneder for å fremme søknad om familiegjenforening, før underholdskravet slår inn. Dette forslaget ble støttet av Senterpartiet, og fikk flertall etter at regjeringens forslag var nedstemt.
Arbeiderpartiet gikk imot forslaget om mindreårige skal få midlertidig opphold i Norge. De ville gjøre slike beslutninger varige. Også de øvrige partiene, med unntak av Høyre og Fremskrittspartiet gikk imot dette forslaget. Fra FrPs talsmenn ble det presisert at regjeringens forslag ikke var beregnet på mindreårige enslige asylsøkere med beskyttelsesbehov, men på de som ikke hadde behov for beskyttelse, som etter forslaget vil få et midlertidig opphold, og ikke som de øvrige partiene ønsket, et permanent opphold, men heller ikke bli utvist før de når myndighetsalder.
På sin hjemmeside slår Arbeiderpartiet fast at partiet i 2016 stemte mot forslag i Stortinget som ville føre til dårligere integrering; innstramming i retten til familiegjenforening, mer midlertidighet for enslige mindreårige asylsøkere, og økning av botidskravet for å få permanent opphold.
For å redusere «henteekteskap» og redusere risikoen for tvangsekteskap foreslo Høyre og Fremskrittspartiet å sette en aldersgrense på 24 år for familieetablering, og å stramme inn selvforsørgelseskravet for permanent oppholdstillatelse. Begge disse forslagene fikk flertall. Det gjorde derimot ikke forslaget om å heve botidskravet for permanent opphold fra tre til fem år. Det fikk kun støtte fra regjeringspartiene.
Regjeringen ville gjøre det enklere å utvise asylsøkere til trygge områder i deres hjemland ved å fjerne en bestemmelse som sier at det ikke kan gjøres dersom det er urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse i disse delene av hjemlandet, selv om de kan være trygge der. Regjeringen ville fjerne det som ble kalt «rimelighetsvilkåret». Det ble støttet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og fikk flertall. De øvrige partiene stemte imot. AP og Senterpartiet mente at personer som ville ha spesielle problemer med en slik utvisning vil kunne få opphold i Norge på humanitært grunnlag i stedet.
Regjeringen foreslo også å innføre et mer effektivt regelverk for å kunne pågripe og fengsle utlendinger som har levert åpenbart grunnløse asylsøknader for å forhindre dem i å forsvinne før saken er avgjort av myndighetene. Etter forslaget vil disse sakene bli behandlet som «hurtig saker», og pågripelse og fengslingen er begrenset til 72 timer. Dette forslaget fikk klart flertall.
KrF, Venstre og SV stemte imot alle forslag til innstramninger i familiegjenforeningsreglene og argumenterte blant annet med at regjeringens forslag ville medført at mennesker med beskyttelsesbehov hadde blitt nektet retten til et familieliv i årevis. Disse partiene stemte også imot forslag om økt bruk av midlertidig opphold for barn på flukt.
Venstre gikk imot midlertidighet for barn som kommer alene, fjerning av visumfrihet for asylsøkere, adgang for politiet til å avvise asylsøkere på grensen og fjerning av rimelighetsvurdering ved internflukt. Venstre stemte også imot forslagene til innstramming i retten til familiegjenforening, som fjerning av unntaket fra underholdskravet, og krav om utdanning og arbeid for å kunne søke om familiegjenforening. Dessuten gikk Venstre imot å utvide botidskravet fra 3 til 5 år for å kunne få fast oppholdstillatelse i Norge.
Miljøpartiet De Grønne sluttet seg i hovedsak til forslagene fra Venstre, SV og KrF. Under debatten fremmet Venstre, KrF og SV disse forslagene i tillegg til forslag som gjaldt lovsaken:
«Stortinget ber regjeringen bidra i EUs relokaliseringsordninger ved å ta imot flyktninger fra Italia/Hellas og fra Tyrkia, i tillegg til kvoten.
Stortinget ber regjeringen sørge for at barn som blir holdt tilbake i utlandet mot sin vilje av foreldre eller andre får unntak fra tidsfristen for bortfall av permanent oppholdstillatelse.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av dagens regelverk for statsløse barn født i Norge, som gjør det mulig å få statsborgerskap ved fødsel eller så snart som mulig etter fødsel».
