Redaksjonen
«Under andre verdenskrig ble 6 millioner jøder drept i et systematisk forsøk på folkemord. Opp fra asken etter de gassede jødene reiste det seg en stat, en jødisk stat på det området der jødene hadde en egen stat frem til årene etter Kristus fødsel, styrt av romerne den siste tiden. Nå kunne jødene forsvare seg. Aldri mer skulle de gå viljeløs inn i gasskamrene,» skriver lederen for Demokratene i Norge i denne artikkelen der han forsvarer jødenes rett til en egen stat.
«Også før verdenskrigen og nazismen ble jødene forfulgt. Tanken om å opprette en egen stat i jødisk kjerneland oppstod før århundre skriftet med bakgrunn i store pogromer, jødeforfølgelser, i spesielt Øst Europa. Jøder emigrerte til Palestina, men de stjal ikke land. Det var i starten med tillatelse fra de som styrte området, først tyrkerne, så engelskmennene, og jorden som de dyrket var kjøpt og betalt av arabiske landeiere, da som nå», skriver han, og fortsetter:
«Det oppstod konflikter mellom arabere og jøder og med Storbritannia som stengte landet for emigranter akkurat da behovet var størst, før, under og etter nazistenes herjinger. FNs forløper, Folkeforbundet, vedtok at området som ble kalt Palestina, hvor det aldri hadde vært en palestinsk stat, skulle deles mellom jøder og arabere. Det ble gjort et vedtak om å opprette to nye stater. Jødene sa ja. Araberne sa nei. Da staten Israel ble erklært i samsvar med vedtaket i Folkeforbundet gikk alle de arabiske nabolandene til angrep på jødene.
Krigen kunne ha endt i en fullbyrdelse av Hitlers verk, men utrolig nok endte den med en delvis militær seier for de langt underlegne jødene i område, og en våpenhvile, der Vestbredden og Øst Jerusalem var under kontroll av Jordan. I 1956 og 1967 startet de arabiske nabostatene igjen kriger mot Israel. Hadde Israel tapt ville landet lagt i ruiner og jødene mistet sin stat, og de fleste sannsynligvis sine liv. Men Israel vant, uten negative konsekvenser for nabolandene. Vestbredden kom under israelsk kontroll, og noen år senere frasa Jordan seg kontrollen over dette området, helt frivillig. Egypt gjorde samme i Gaza.
Israel har ikke okkupert en palestinsk stat. Den har aldri eksistert. Og kontrollen over Vestbredden skyldes en våpenhvile i en krig der Israel ble angrepet av Jordan. Det er dagens fakta. Palestinerne har fått sitt selvstyre, og har forhandlet med Israel om en fredsløsning basert på to stater, men har aldri akseptert noen forhandlingsløsning som kunne gitt dem en egen stat.
Det bor 20 prosent palestinere i Israel, som israelske statsborgere. Sammen med palestinerne som bor i Øst Jerusalem har de samme rettigheter som jødene. De får gratis helsehjelp, barnetrygd og andre velferdsgoder, og kan studere ved israelske universiteter. Palestinerne som bor i de palestinske selvstyreområdene, styrt av president Abbas på Vestbredden og Hamas i Gaza, må selvsagt forholde seg til de godene de kan få av sine egne myndigheter. Israel kan ikke gis skylden for deres dårlige økonomi.
I dag utgjør Israel en spydspiss i kampen mot islamisme, omgitt som landet er av sekulære arabiske diktaturstater og ekstremistiske islamske bevegelser. Israel er utsatt for systematisk terror, og er nødt til å forsvare seg mot den. Det har Israel selvsagt full rett til.
Men likevel blir Israel systematisk kritisert av den vestlige verdens ledere, inkludert den norske venstresiden, men også fra politikere fra Høyre. Bygger Israel boliger til egen befolkning i deres hovedstad blir det fremstilt som en trussel mot freden, mens den palestinske terroren som er den virkelige hindringen for en fredsløsning blir avfeid med henstillinger til Israel om å ta det med ro og ikke trappe opp konflikten gjennom mottiltak. Når israelsk politi skyter og dreper unge menn som angriper sivile eller politifolk med kniver, og får dem uskadeliggjort før ofrene ligger blødende på bakken, blir Israel kritisert for unødvendig maktutøvelse. Men når engelsk politi dreper terrorister i engelske byer før de får drept flere sivile, blir de hyllet av vestlige medier.
På denne måten vil det nok fortsette. Men jødene vil likevel overleve. De har sin egen stat, en stat som ikke bare er i stand til å forsvare landet, men som er blitt en ledende stat innen utvikling av høyteknologi. En stat som utvikler oppfinnelser på mange områder, blant annet innen medisin, som er med på å redde menneskeliv og gjøre livene bedre for tusenvis av mennesker over hele jordkloden. Israel er kommet for å bli, og takk for det.»
