Christen Krogvig
Under tidligere norske regjeringer har Norge behandlet asylsøknadene til asylsøkere som har tatt seg inn i Norge (selv om Norge ikke har vært det første sikre landet asylsøkerne har kommet til). Øvrige land har behandlet asylsøknader levert i de respektive land. Men landene i sør har også i stor grad sendt asylsøkere og ulovlige innvandrere nordover. (Takket være Schengenavtalen har dette vært svært enkelt.)
Men i 2015 ble en del grensepasseringer i Europa sperret, og de ulovlige innvandrerne hopet seg opp i land som tidligere bare har overlatt problemene til andre (dvs. Italia og Hellas). I kjølvannet av dette fant EU på noe helt nytt: Flyktninger og ulovlige innvandrere som ikke lenger fritt kunne ta seg til Nord-Europa skulle i stedet hentes til Nord-Europa. Og den norske regjeringen var mer på notene. Regjeringen foreslo derfor høsten 2016 for Stortinget at Norge skulle importere flyktninger og ulovlige innvandrere fra de landene som tidligere har sendt disse videre.
Forslaget ble fremmet i en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2016. Forslaget heter «Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)» og det kommer fra Finansdepartementet som jo ledes av FrPs partileder: Siv Jenssen. Dokumentet fra finansdepartementet kan lastes ned ved å klikke på denne lenken. Sitatet nedenfor er nummerert 2.5 i dokumentet og det heter « Relokalisering og hotspots». På side 21 heter det:
«Det har på europeisk nivå blitt satt i verk en rekke ulike tiltak for å håndtere situasjonen som følger av de mange migrantene som
kommer til Europa. Schengens yttergrenser er også Norges grenser, og det er derfor i vår interesse å søke felles europeiske løsninger på disse utfordringene. For å bevare grunnleggende prinsipper i Dublin-samarbeidet og bidra til å redusere sekundærbevegelser i Europa, har EU besluttet å opprette såkalte «hotspots» og en ad hoc-ordning for relokalisering av asylsøkere internt i Europa. Dette skal avlaste de landene langs yttergrensen som har størst migrasjonspress. En sentral aktør er EUs støttekontor for asyl (EASO). Regjeringen ser det som hensiktsmessig å trappe opp vårt engasjement i EASO, i tråd med at byrået får stadig flere og større oppgaver. Det foreslås derfor at det settes av midler til å styrke Norges deltagelse i operasjoner i EASO. Norge er invitert til å delta i EUs relokaliseringsprogram på frivillig basis. Regjeringen har varslet at vi vil delta i denne mekanismen og foreslår at Norge deltar med 1 500 plasser fordelt over to år. Regjeringen har etter Stortingets vedtak varslet UNHCR om at Norge kommer til å ta imot inntil 8 000 kvoteflyktninger i løpet av de tre neste årene. Norge vil med dette være et av de landene som tar imot flest kvoteflyktninger basert på folketall. Nivået ligger også betydelig over det Norge normalt har tatt imot av kvoteflyktninger de senere årene. 3 500 kvoteflyktninger er meldt inn i den samlede EU-innsatsen for gjenbosetting. I lys av det høye norske bidraget på kvoteflyktninger mener Regjeringen et bidrag på 1 500 plasser utgjør et passende nivå for relokalisering når Norges ekstraordinære innsats for mottak av kvoteflyktninger hensyntas.»
Jeg har rettet henvendelser til regjeringen, FrP og Sp om beslutningen om at Norge skal delta i EUs relokaliseringsprogram. Jeg har ikke fått noe svar på henvendelsene. Jeg har ikke annen informasjon om bakgrunnen enn det som fremgår av tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2016. Jeg har ikke funnet ut hvilke partier som stemte for denne tilleggsproposisjonen, men det er naturlig å anta at regjeringspartiene Høyre og FrP stemte for sammen med støttepartiene KrF og Venstre. Det er imidlertid lite som tyder på at andre partier på Stortinget er motstander av at Norge skal delta i dette relokaliseringsprogrammet.
På regjeringens hjemmeside finnes et dokument som heter «GI-12/2016 Instruks om relokalisering av asylsøkere fra Italia og Hellas, jf. Norges deltakelse i EUs relokaliseringsprogram». Dokumentet bidrar til å kaste noe lys over bakgrunnen for regjeringens ønske om å delta i EUs relokaliseringsprogram: «Frivillig deltakelse i EUs relokaliseringsmekanisme representerer en politisk vilje til å bidra til europeiske løsninger på migrasjonsfeltet, og er således i tråd med regjeringens Europapolitikk.» Og: «Av hensyn til (…) utenrikspolitiske hensyn kan en utlending innvilges oppholdstillatelse i Norge, eller det kan treffes annet vedtak eller beslutning til utlendingens fordel.»
Dette kan tyde på at det er regjeringens ønske om at Norge skal tekkes, EU eller et ønske om at EUs bestrebelser på å samle Europa i en stat skal lykkes, som er bakgrunnen for Norges frivillige deltagelse i relokaliseringsprogrammet. For EU-tilhengerne i den norske regjeringen er det i og for seg en viss logikk i dette. EU-tilhengerne er redde for at det skal gjeninnføres grensekontroll i Europa og EU-integrasjonen skal reverseres. For oss i Demokratene i Norge er imidlertid dette en meningsløs begrunnelse. Demokratene VIL at både Schengen og EU skal gå i oppløsning, og at folkene i Europa skal få til bake friheten til selv å bestemme sine egne skjebner.
For Demokratene i Norge er dette nok et eksempel på at regjeringen står for en politikk som er svært forskjellig fra Demokratene i Norges. For Demokratene er det uhyre viktig at det er nasjonalstatene i Europa som skal håndtere innvandringen, ikke EUs organer. EU er kunstig stat som folket i Norge to ganger har stemt nei til å delta i. Det et derfor totalt forkastelig at EU skal kunne fatte beslutninger om innvandringen til Norge.
I EU er det noen land med myndigheter som tenker på egen befolkning og derfor sperrer grensene. På den annen side ønsker EU-kommisjonen å islamisere Europa så fort som mulig, og EU-kommisjonen henter derfor ulovlige innvandre utenfor kysten av Libya. De ulovlige innvandrerne settes i land i Italia og så vil kommisjonen fordele de innvandrerne, som ikke kan passere gjerdene til land som Ungarn og Bulgaria, videre nordover.
Det er bare å beklage at den norske regjeringen har valgt å støtte EU-kommisjonens linje. Og der beklagelig at finansminister Siv Jenssen har stilt seg i bresjen for denne destruktive politikken.
I Ungarn fikk innbyggerne stemme over forslaget om EU-kvoter. 98% stemte nei. Den norske regjeringen påberoper seg å lede et demokrati. Like vel nøler ikke regjeringenleder med å stille seg i bresjen for en politikk som 98% av ungarerne stemte i mot, og som neppe ville fått tilslutning fra mer enn 10% av velgerne i Norge heller. I et ekte demokrati er det folket selv som leder landet. I Norge kan en liten klikk påtvinge landet politiske løsninger som kun støttes av en svært liten del av landets befolkning.
De som ønsker å stanse Norges stadig raskere EU-tilpasning og alt for høye innvandring, må nå innse at Demokratene i Norge er det eneste partiet som i virkeligheten representerer dem.
Ikke kast bort nok en stemme i år, stem Demokratene!
Redaksjonen
