Hvorfor Norge ikke bør ta i mot noen syriske krigsflyktninger

I et oppslag laget av NTB og publisert på Nettavisen omtales syriske flyktninger i Libanon. Artikkelen er forfattet av Nils Kruhaug.

I oppslaget heter det: «Hvorfor tar rike Norge imot så få av oss, spør syriske krigsflyktninger i Libanon.»

«– Er ikke Norge verdens rikeste land, spør Ghassoun når vi forteller hvor mange syrere som er innvilget asyl i Norge. Den 42 år gamle kvinnen flyktet fra landsbygda i Hama-provinsen i 2013.»

Og Sylvi Listhaug svarer: «– Libanon er et naboland og langt likere Syria enn hva Norge er. Det er mye enklere å integrere syriske flyktninger i Libanon, sier hun til NTB.»

Det er ingen tvil om at Ghassoun og veldig mange andre syriske flyktninger i Libanon er trøstesløst. Og hun kunne sikkert vel fortjene å få et nytt liv i Norge.

Det som ikke kommer frem i oppslaget er at det er veldig mange syriske flyktninger. Alle har tusen gode grunner til å komme til Norge. Men det er grenser for alt. Også hvor mye Norge vil gi til syrerne. Norge hjelper syrere inne i Syria, i Libanon og andre naboland. Og noen får komme til Norge.

I 2015 gav Norge i følge Utenriksdepartementet ca. 700 millioner kroner til syrerne med hjelpebehov inne i Syria. Og det var i følge departementet 13,5 millioner syrere med hjelpebehov inne i det krigsherjede landet. Det betyr at Norge gav ca. 50 kroner til hver eneste av disse syrerne. (6,7 av de 13,5 millionene var internflyktninger.)

Hva koster det å hjelpe en syrer i Norge?

Beregninger som Finansavisen og SSB har gjort viser at en syrisk flyktning som hjelpes i Norge gir opphav til fremtidige statsøkonomiske kostnader på 7 millioner kroner!

Kostnaden ved å hjelpe en syrisk flyktning i Norge tilsvarer med andre ord kostnaden ved å huddredoble den norske hjelpen (fra 50 til 5000 kr) for 1 550 syriske internflyktninger. For hver syrer vi hjelper i Norge tar vi med andre ord brødet ut av munnen på 99 syriske internflyktninger!

Begge deler?

Noen hevder at vi kan gjøre begge deler. Hjelpe noen lokalt og noen i Norge. Det er i og for seg korrekt. Men når vi vet at hjelp til en syrer i Norge koster så mye at 1500 syrere med hjelpebehov inne i Syria (eller i nabolandene) lever i armod fordi brukes feil, så er en slik hjelp i Norge så uøkonomisk at den også er umoralsk!

I oppslaget i Nettavisen står det om Ghassoun: «De siste tre årene har hun levd i et telt i Semmaqiyeh lengst nord i Libanon, sammen med ektemannen og den 13 år gamle sønnen. Om vinteren høljer regnet ned. De gamle teppene som dekker jordgulvet hindrer ikke fukt og kulde fra å trenge inn. Om sommeren er det kvelende varmt.»

Ghassoun bør ikke spørre om hvorfor hun ikke blir invitert til Norge. Det rette spørsmålet er: «Hvorfor bruker dere millioner på noen få flyktninger som tar seg til Norge og lar oss som bor i Syria, eller nabolandene, leve i ytterste armod?»

Og det svaret får hun rette til Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, KrF, Senterpartiet og MDG som var arkitektene bak vedtaket om å hente 8 000 syrere til Norge.