Redaksjonen
Den norske utenriksministeren, Børge Brende, har flere ganger uttalt at Norge ønsker en løsning av konflikten mellom Israel og palestinerne basert på grensene før 1967. Det er i år 50 år siden Israel endret disse grensene ved å erobre Vestbredden (Judea og Samaria), inkludert Øst Jerusalem. En israelsk tilbaketrekking til grensene før 1967, som ikke var en landegrense, men en våpenhvilegrense mellom Israel og Jordan, vil bety at Israel igjen må gi fra seg kontrollen over jødenes helligste sted, Klagemuren, og trekke seg ut av det jødiske kvartalet i Jerusalems gamleby.» Det er selvsagt helt uakseptabelt. Men fremforhandlede justeringer er selvsagt mulig,» mener Demokratene i Norges leder Makvan Kasheikal.
«Faktum er jo at det aldri har eksistert en palestinsk stat. Dagens «Palestina» var kontrollert av det osmanske riket frem til første verdenskrig, ble deretter kontrollert av Storbritannia på vegne av Folkeforbundet, og av Jordan fra 1948 frem til Israel «okkuperte» området i 1967, etter at Jordan angrep Israel i allianse med Egypt og Syria,» slår partilederen fast.
«Det førte til dagens israelske kontroll over Vestbredden. Så hva er da argumentene for at Israel skal trekke seg ut av disse områdene før det er inngått en fredsavtale? De finnes ikke. Etter Oslo avtalen skulle nettopp Jerusalems fremtid fremforhandles direkte mellom partene. Det er fremdeles Israels standpunkt. Det eneste Israel er absolutte på er at jødene aldri mer skal jages vekk fra Klagemuren. Og det er da et rimelig krav. Dessuten ønsker Israel en løsning som forhindrer at palestinerne kan bruke en eventuell ny palestinsk stat til å angripe Israel med raketter eller terrorinfiltrasjon. Er egentlig det så urimelig,» spør han.
