Redaksjonen
I 2008 vedtok styret i avfallshåndteringsselskapet Returkraft å binde renten for store deler av et lån på 1,43 milliarder kroner. Nå viser det seg at rentebindingen har kostet selskap og renovasjonsabonnenter svindyrt. Returkrafts årlige rentekostnader har siden 2011 pendlet mellom 63 og 56 millioner, skriver Agderposten, som også skrev om saken i 2014.
Da ble den tatt opp i kontrollutvalget i Kristiansand og senere i bystyret av Demokratenes bystyremedlem og daværende leder av utvalget, Vidar Kleppe. I dag mener han at husholdningene hadde spart hele 170 millioner kroner dersom den politiske ledelsen i Kristiansand hadde hørt på ham i 2014.
Returkraft i Kristiansand ble til ved et samarbeid mellom seks kommunale avfallsselskap på Sørlandet. Avfall Sør (Kristiansands-regionen) og Agder Renovasjon (Arendal, Grimstad, Arendal). Returkraft AS stiftet avfallsforbrenningsanlegget i Kristiansand i 2007. Selskapet var i drift i 2010. Dette søppelanlegget hadde en kostnadsramme på 1,4 milliarder kroner og investeringen var lånefinansiert. Kristiansand kommune garanterte for over 750 millioner kroner av lånet, Arendal kommune 486 millioner kroner ifølge NRK Sørlandet.
Fylkesmannen i Vest-Agder godkjente flytende rente på låneopptaket og ikke fast rente. Returkraft bandt likevel låneopptaket på over en milliard kroner til fast rente, stikk i strid med det som var premissene for lånet. Det førte ifølge NRK til at Kristiansand kommune, som ikke ble kjent med at renten var bunden fast, tapte mange penger.
«Dette fører igjen til at husholdningene gjennom økte renovasjonsgebyr har måttet betale langt mer for å tømme «søpla» enn nødvendig», sier Vidar Kleppe, som allerede i 2014 mente at Returkraft bure ta konsekvensen av dette.
«Kristiansand kommune har tapt mange penger på denne striden. Nå bør kommunen vurdere å saksøke styremedlemmene og kreve at de tilbakebetaler pengene kommunen har tapt. Det er i hvert fall ikke forbrukerne og husholdningskundene som skal dekke dette tapet,» sa Kleppe til NRK i 2014.
Han tok saken opp i Kontrollutvalget i Kristiansand som gjorde et enstemmig vedtak om å sende Kommunenes Sentralforbunds juridiske vurdering om ansvar for rentestrategi og rådmannens svar, til eventuell videre politisk behandling.»
«Grunnlaget for kontrollutvalget sitt enstemmige vedtak er at styret i Returkraft AS og de eksterne rådgiverne, i strid med regelverket, valgte å binde gigantlånene på høy fastrente istedenfor flytende rente. Kristiansand kommune har en garanti ovenfor Returkraft på hele 66 prosent av de 1,3 milliarder kroner», sa Kleppe til NRK den gangen.
Kleppes råd om den videre oppfølgingen, og hans forslag om at kommunene burde vurdere søksmål mot Returkraft AS ble ikke fulgt opp av kommunenes ledelse. Hadde de blitt det ville husholdningene spart 170 millioner kroner i økte gebyrer. Regnestykket hans er slik: «Renteavtalen med Nordea medfører en merkostnad for husstandene på totalt 335 millioner kroner. Rundt halvparten er allerede betalt inn gjennom økte renovasjonsgebyr. Ved utgangen av 2015 stod det igjen 168,8 millioner kroner som også må dekkes inn gjennom økte priser på renovasjon. Derfor er det et konservativt anslag at summen en kunne spart på å følge mitt råd og forslag i 2014, minimum hadde vært 168,8 millioner kroner»
Når saken nå er kommet opp i mediene igjen skyldes det at Returkrafts sparkede revisor var en av rådgiverne bak Returkrafts feilslåtte rentestrategi. Han anklages nå ifølge Agderposten for å ha gjemt unna en rentesmell som vil koste renovasjonsabonnentene på Sørlandet dyrt.
