RedaksjonenVeslemøy Lian er en dame som setter ytringsfriheten aller høyest. Du kjenner henne kanskje som leder av de gule skjortene. Politiet har til og med satt Veslemøy på glattcelle og gitt henne bøter fordi hun kjemper for ytringsfriheten, men Norgesdemokratene er stolte av å stå bak en dame som Veslemøy når hun er vår listetopp for kommunevalget i Stjørdal, Trøndelag.
Veslemøy Lians FB profil
Facebooklink til «Gule skjorter for ytringsfrihet», (Søk om medlemsskap/privat gruppe)
Norge er gjennom flere års styring av globalister blitt et vanstyrt land der demokratiet og våre menneskerettigheter innskrenkes dag for dag og vår nasjonale suverenitet og eierskap over ressurser overføres til utenlandske interesser i høyt tempo. En svært skadelig pandemihåndtering og ditto vaksinekampanje basert på sensur, hemmelighold og desinformasjon har også gjort stor skade. Tilliten til de etablerte partiene på Stortinget er borte. Kan jeg være med på å utgjøre en forskjell og bedring til landets beste og for de som kommer etter oss, så vil jeg ikke la den anledningen gå fra meg. Norgesdemokratenes program er gjennomtenkt og godt og representerer de holdninger og verdier jeg syns er viktige.
Jeg er utdannet barnevernpedagog med etterutdanning i ledelse, økonomi samt konsultasjon- og veiledningsteknikk. Dette er kunnskap og erfaring som jeg kan knytte opp til å bedre barn- og unges oppvekstvilkår og etterstrebe en god familiepolitikk.
Etter å ha observert stadig økende utvikling av politisk korrekthet, krenkehysteri, og en fraværende og ofte politisk styrt presse som ødelegger er den offentlige debatten, har jeg vært en frontfigur i aksjonistgruppen «Gule skjorter for ytringsfrihet» der målet har vært å få fokus på at ytringsfriheten og trygg forsamlingsrett er to lovhjemlede rettigheter som absolutt må vernes om. «De gule skjortene» har deltatt på ulike arrangementer fra vindmølledemonstrasjoner, covidrestriksjoner/tiltak, SIAN`s stands, Arendalsuka mm. Nå før høstens kommunevalg, merker jeg meg at statskanalen og de etablerte media ikke vil slippe til «de andre» partiene, og da i hovedsak Norgesdemokratene og Konservativt, til tross for at oppslutningen rundt dem øker. Gravejournalister finnes ikke lenger i de redaktørstyrte mediene men er blitt til et politisk mikrofonstativ for dagens regjering og myndigheter.
Jeg tror ikke jeg har noen spesielle forbilder, men heller en håndfull mennesker jeg ser opp til. Jeg har truffet masse folk gjennom gulskjorte aksjonene og det som gjør mest inntrykk på meg, er at folk har mot til å stå frem for sine meninger, å tørre stikke seg ut for å forsvare våre demokratiske rettigheter, selv om det kan være ubehagelig og også til dels farlig.
Jeg har ikke noe ønske om en politisk karriere. Om jeg som folkevalgt politiker klarer å fremme partiets politikk, opparbeide tillit til at folk kan ta kontakt med oss i Norgesdemokratene og bidra til å samarbeide for det som blir best for folk i Stjørdal, da er jeg fornøyd.
Av lokale saker er jeg opptatt av vi skal ta tilbake respekten for læreren og klasserommet som trygg læringsarena. Barnehagene, skolene og utekontakten i Stjørdal må styrkes med bemanning, og da primært med voksne menn som er trygge på seg selv som rollemodeller og som er i stand til å sette tydelige grenser og krav til barn og unge i utdanningsinstitusjonene men også på fritida. Dette må kommuniseres tydelig til foresatte. Sanksjoner som utvisning, flytting og bøteleggelser av foreldre som ikke følger opp, bør vurderes. Det er fremdeles foreldre eller foresatte som har hovedansvaret for en god nok oppdragelse av barna. Eldre i Stjørdal skal møtes med respekt og valgmuligheter i forhold til ulike omsorgsbehov. I Stjørdal skal ikke uvaksinerte diskrimineres eller møtes med noen form for trusler eller sanksjoner. Å ta en vaksine er og skal være et personlig valg for det enkelte individ. Full stopp i mottak av migranter og familiegjenforeninger. Ellers er det viktig å verne om dyrkajorda. En nasjonal sak å nevne kan være at vindmølleutbyggingen og det den fører med seg av forurensning og trusler for dyr og insekter, må stanses. Vindmøllene rives og naturen blir restaurert så godt det lar seg gjøre. Det finnes alternativer. Internasjonalt vil jeg nevne migranttrafikken og menneskehandelen i Middelhavet som er blitt en betydelig pengemaskin for bakmenn med ingen andre hensikter enn å tjene penger på folks elendighet og uten å bry seg om liv går tapt. Dette må stanses. Europa kan ikke ta imot alle, det blir en felles undergang.
Ytringsfriheten gjelder bare for de politisk korrekte.
Norge har i toleransens navn blitt ensrettet og intolerant. En undersøkelse, «Ung 2022», som ble gjennomført av Opinion, viste at ytringsfrihet var temaet unge gutter engasjerte seg mest i. I aldersgruppen 15–25 år, oppga 52 prosent at de ikke lenger kan si det de mener, fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt. Og slik vil det fortsette om vi streber mot et samfunn der ingen skal kunne bli krenket av andres ytringer. Frie ytringer er viktige for demokratiet og den åpne meningsdannelsen i vårt samfunn.
Innen akademia og forskningsinstituttene våre er dette blitt et reelt problem der særlig for forskere på feltene kjønn, klima og migrasjon begrenser resultater av forskningen sin av frykt for ulike sanksjoneringer.
Straks man setter en presedens for at her er det et ord som ikke er lov å si flytter du målposten, sakte, men sikkert. Da innskrenkes ytringsfriheten litt etter litt. Her er en link som påpeker dette problemet:
Studenter ved Oxford tåler ikke at en filosof sier det kun finnes to kjønn
Grunnlovens paragraf 100, 6. ledd, sier at myndighetene skal «legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Noen må bidra til den opplysningen. Og «noen» det er oss politikere og vi kan begynne med å støtte hverandre, på tvers av partitilhørighet for å få bukt med denne kreftsvulsten «cancel culture.»
Jeg følger Document.no, Steigan.no, Inyheter.no daglig. Ellers er jeg i gang med å lese ei bok, «Kulturkamp i klasserommet» av Susanne Wiesingers. Hun forteller om sine erfaringer med muslimskdominerte skoleklasser. «Da jeg hadde lest de sjokkerende historiene i mitt eget manuskript, forsto jeg ikke hvordan jeg hadde holdt ut.» (Wiesingers) Problemer med mobbing, vold og dominansvold er ikke ubetydelig ved norske skoler i dag. Her må det gjøres et arbeid for å ta klasserommet tilbake som trygg læringsarena. Ellers er boka av Douglas Murrey, «Europas underlige død» ei bra bok som godt beskriver de endringene vi ser i Europa i dag.
Både gjennom min aktivisme i «Gule skjorter for ytringsfrihet» og det å ta på verv for Norgesdemokratene har for min del føltes riktig og givende. Å få treffe folk rundt om, er virkelig å få tatt pulsen på samfunnet. Gjennom Norgesdemokratene har jeg fått lært å kjenne folk som ser på årsakssammenhenger og løsninger med samme briller på meg selv og der er masse bra folk som har et primært ønske om å få Norge opp å gå igjen til beste for alle. Så nå skal vi jobbe med å få ut programmet vårt frem mot kommune- og fylkestingsvalget i september. Håper du kommer bort til oss for å slå av en prat om du ser Norgesdemokratenes stand der du er.
https://demokratene.org/wp-content/uploads/2023/06/Stjoerdal-Program.pdf
