RedaksjonenDet virker ikke som om alle forstår dette. Mange aktiviteter vi bedriver, kan best beskrives som å sage av den gren vi selv sitter på. Vi sitter egentlig på «den grønne gren», men vår avhengighet til alle andre organismer virker fjernt for mange av oss.
Nå er det klimaendringer som er det store mantraet, og det er et viktig spørsmål. Det påvirker over 8 milliarder mennesker, men i hvilken grad?
Det vises stadig til smelting av isbreer som en indikasjon på et varmere klima. Vi vet at f.eks. Nigardsbreen på 1700-tallet vokste og la under seg gårder og innmark.
Når breene smelter finner man arkeologiske funn som viser at det har vært isfritt også tidlig i middelalder og vikingtid.
Da bør man naturligvis spørre seg om hva som er vårt normale klima og temperaturnivå. Det vokste varmekjær edelløvskog og frukttrær langt nord i Nordland. I dag er det mere sjeldent.
Utgravninger har vist at i bronsealderen var det så varmt, at det ble dyrket hirse i Sør-Skandinavia. Dette må man helt til ekvator for å finne i dag.
Mange forholder seg til naturen og kloden som om at slik det var når man selv var barn, det er det naturlige – men hvordan vet man det? Nei, det kan man ikke vite, for klodens sykluser langt overgår menneskenes livslengde og erfaringer.
Naturens og livets egen tilpasning til endringer er mye større enn det vi tillegger den. Noen arter minker, og andre kommer til. Slik migrasjon er helt naturlig.
Det som er mye verre, og som er lett å miste fokus på grunnet det enorme ensidige fokuset på klima, er overforbruk, naturødeleggelser og forurensning. Det ødelegger mer av den økologiske balansen. Som eksempler på vår respektløse behandling av “moder jord” og dens beboere, kan nevnes hvordan sårbar natur stadig forstyrres og nedbygges — uten omtanke for at dette vil slå tilbake på oss selv før eller senere.
Våre vannkraftverk er et væravhengig strømproduksjonssystem.
I den strømkrisen som vi nå opplever, vil sentrale politikere forsterke denne ytterligere med et enda mer væravhengig system: vindmøller.
Store deler av befolkningen er imot dette. I tillegg til at de påfører naturen ubotelig skade, forurenser med bl.a. mikroplast, hydraulikkolje, lyd og lys — drepes massevis av insekter og fugl. Vernede arter som havørn og hubro, men også trekkende flaggermus, krysser Skagerak akkurat der hvor det nå planlegges en enorm hav-vindpark.
Flaggermusene har norske myndigheter påtatt seg ansvaret for å verne. Det ser ikke slik ut! Nå kan noen ganske kynisk avvise det som – ikke noe stort problem, men det er akkurat slike holdninger som undergraver vår egen eksistens, da vi er på toppen av næringskjeden, og helt avhengig at alle de “små” som jobber “for å holde oss i live”, Da er kanskje på tide med litt respekt og takknemlighet?
Einar Skjæråsen skrev i sitt dikt:
«Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.»
Demokratene erkjenner naturens store egenverdi og ønsker et ekte naturvern.
Vi alle bør ta ansvar, og slutte «å tråkke i salaten»!
Artikkelen er også publisert i Sandefjords Blad den 20. januar 2023.
Deler du vår respekt for alt liv — uansett hvor lite det er: stem Norgesdemokratene til høsten.
Bjørn Skagen
Norgesdemokratene Sandefjord/ Vestfold
