RedaksjonenJeg tenker på Norgesdemokratenes raison d’étre – å verne og ta vare på Norge og det norske folk:
Uten patriotisme og en motivert befolkning, ingen forsvarsvilje, og trolig heller ingen nevneverdig motstand. Uten 8. mai, ingen egen grunnlov, ingen 17. mai, ingen frihet.
Norske regjeringer har ikke vært verdien av vår skjøre frihet bevisst på lenge. Våre siste åtte regjeringer er klare bevis på det. De har intet lært av historien. Dagens regjering og storting er tidenes verste i så henseende.
Lovlydige, hardtarbeidende og patriotiske borgere som velger å risikere alt i kampen mot tyranni og overgrep mot folk og land, selv om de personlig kunne ha valgt å jatte med, og la seg bestikke av Quislingregjering og okkupasjonsmakt for å leve i komfort og trygghet, står det enorm respekt av.
Også i dagens situasjon ser vi at befolkningen er delt, fra bunn til topp:
En opportunistisk gruppe kjemper aktivt for ufrihet, tyranni og overgrep.
En annen gruppe kjemper hardt imot, og tar stor personlig risiko.
Den tredje og desidert største gruppen tør ikke å opponere mot makten, eller bryr seg ikke. De vil ikke vite eller mene noe annet enn det de anser å være politisk korrekt og ufarlig, velger kortsiktig komfort, og går etter min mening den første gruppens ærend.
DE GODE HJERTENE
(Av Peter Wisting )
Hvordan er de skrudd sammen – mennesker som helt uten egengevinst risikerer sine liv for å redde folk de ikke kjenner?
I en pøl av ondskap var Carl Fredriksens Transport en oase av godhet. Med livet som innsats reddet medlemmene vinteren 1942/43 mer enn 800 mennesker fra den sikre død.
Da virksomheten ble avslørt greide 3 av hovedmennene Alf & Gerd Pettersen samt Reidar Larsen å ta seg over grensen til Sverige. Den fjerde Rolf Alexander Syversen, som drev gartneriet der flyktningruten startet, ble tatt og likvidert høsten 1944.
Mens motstandsmenn som Manus og Sønsteby ble hedret, lot vi de som hadde betydd mest for enkeltmenneskers skjebner forbigås i stillhet. I sin levetid fikk ingen av medlemmene i Carl Fredriksens Transport den anerkjennelse de fortjente.
Først i 2012 ble parken “Dette er et fint sted” etablert på stedet der flyktningruten startet. Ytterligere 3 år skulle gå før den israelske stat hedret dem. I dag er alle 4 tildelt hedersbetegnelsen “Rettskaffen blant nasjonene”.
I stedet for å hedre grenseloser og andre som med livet som innsats hjalp mennesker i en desperat livssituasjon, har samtidens historikere stilt spørsmål ved deres motiver. Det er uverdig.
Rundt om i verden sitter det i dag tusenvis av mennesker som kan takke sin eksistens for at ekteparet Pettersen, Reidar Larsen og Rolf Syversen risikerte sine liv for å hjelpe deres forfedre.
Forhåpentligvis har de fått sin lønn i himmelen.
Bilde:
Alf Pettersen, Gerd Pettersen, Rolf Syversen og Reidar Larsen
Geir Ugland Jacobsen
Siviløkonom og Partileder i Norgesdemokratene
Meld deg på vårt nyhetsbrev: norgesdem.substack.com
