RedaksjonenNår hørte du sist snakk om arbeidsledighetstall og sysselsettingspolitikk i nyhetene?
På 80- og 90-tallet snakket man nesten ukentlig om arbeidsledighetstallene på dagsrevyen.
Sysselsetting var en av de store og viktige samfunnstemaene. Nå, så får vi stadig høre at Norge mangler arbeidskraft, og at vi MÅ importere. Men stemmer det?
Et raskt googlesøk forteller at vi har ca. 2.900.000 jobber i Norge. Det høres bra ut, ikke sant? Fordelt på snart 5,4 millioner Nordmenn så er ikke det så ille? Vi er jo en del unger og pensjonister?
Ca. 60% av Norges befolking er mellom 20 og 66 år. Det utgjør 3.2 millioner av oss som er godt innenfor den aldersgruppen der vi skulle vært i arbeid. Selvfølgelig, mange er arbeidsuføre og kan ikke jobbe. Men vi har også en god del gjestearbeidere og arbeidsinnvandrere som ikke er en del av den norske arbeidsstokken. Sluttsummen er klar:
Det er ikke nok jobber til alle mellom 18 og 67 år som faktisk vil jobbe.
For man må ta med i betraktningen at den offentlige forvaltningen har økt enormt siden 70-tallet. Den utgjør i dag ca 1/3 av alle arbeidsplasser i Norge. Og da teller man ikke med offentlig eide foretak. Denne tredjedelen gjelder kun forvalting og drift av stat, fylke og kommune. I tillegg kommer slikt som helseforetakene, sentralbanken m.m.
Ser du tegninga nå? Da er ikke andelen arbeidsplasser i privat sektor særlig stor?
Og fortsatt er det mange som ønsker seg jobb og ikke får det, men som over hodet ikke synes på statistikkene til SSB. Med mindre du vet hvor du skal lete da …
For å få jobb i den offentlige forvaltningen må du ha høyere utdanning. Minimum på bachelor-nivå, men aller helst en mastergrad. Arbeidserfaringen din er irrelevant. Det er nesten likegyldig hva du har studert, så lenge du har en grad.
Og der, på universitetet finner vi de enormt mange, som kunne vært med på verdiskapningen, som gjerne ønsker seg å stå i arbeid, men som ikke slipper inn i arbeidslivet før de får seg en universitetsgrad.
Før Corona søkte ca. 138.000 nordmenn opptak til høyere utdanning hvert år. Det er helt umulig å finne det totale antallet studenter i høyere utdanning. Men det øker, og gjennomsnittsalderen er på vei oppover.
Vi kan konkludere med at Norge i dag har et pussig system, der arbeidsledigheten er snedig skjult av et stadig økende utdanningssystem, som stadig rommer fler voksne mennesker som burde vært i jobb. Og når de omsider er ferdigutdannet, så bygger man stadig på den offentlige forvaltningen for å få disse ut i arbeid.
Samtidig får privat sektor stadig dårligere vilkår, gjennom både skatt- og avgiftspolitikk og klimabetent energipolitikk.
Og hele dette systemet med stadig flere studieplasser og stadig flere offentlig ansatte ville vært umulig uten inntekter fra oljenæringa. Den samme næringa som politikerne ønsker å slå beina under med sin klimapolitikk.
Det er åpenbart for oss i Demokratene at dette ikke kan fortsette i lengden. Vi jobbe for en arbeidslivspolitikk som gjør det lønnsomt og attraktivt å skape jobber. Vi vil gi både bønder og andre selvstendig næringsdrivende rammevilkår som gjør det mulig å få noe igjen for å skape store verdier for samfunnet vårt. Det skal være lønnsomt å skape vekst og jobber med sine egne to hender.
Enten disse verdiene består av mat på bordet, eller tilfører oss noe helt annet. Et levedyktig privat næringsliv vil øke selvforsyningsgraden, beredskapen, tryggheten og statens netto skatteinntekter til velferd.
Stem JA til et friskt arbeidsliv! Velg Demokratene ved neste valg.
