Redaksjonen
Det er i hovedsak tre muligheter, mener Jan-Ove Fromreide, som er leder for Demokratene i Askøy: Bruke mer oljepenger. Siden man vil mangle skattepenger når man ser noen tiår fremover, vil dette være i realiteten en utsettelse av den reelle finansieringen. Øke skattesatsene. Kutte i offentlige utgifter, enten gjennom reduserte velferdstjenester eller stønader. Pensjonsreformen er et eksempel på en reform som på lang sikt vil redusere offentlige utgifter. Den vil ha ekstra sterk effekt fordi den både stimulerer arbeidsinnsatsen og skaper økte skatteinntekter,» skriver han, og fortsetter:
«Sosial trygghet er en viktig forutsetning for alles deltakelse i samfunnet. Da trengs gode offentlige velferdstjenester for norske statsborgere. Arbeid til alle er det viktigste virkemiddel mot fattigdom. Svak økonomi og en stor innvandring til Norge svekker også muligheten til å trygge norske velferdsordninger i fremtiden.
Vi vet at det finnes sammenhenger mellom arbeidsledighet og fattigdom, mellom sykdom og fattigdom, og mellom alderdom og fattigdom. Disse sammenhengene må vi arbeide for å redusere. Både den enkelte og samfunnet har ansvar for å gjøre noe med fattigdommen. Tilknytning til arbeidslivet er det viktigste for å hindre fattigdom for den enkelte. Derfor legger også Demokratene opp til en politikk der næringslivet skal gjøres sterkt og konkurransekraftig.
Det må settes inn virkemidler tidlig, slik at vi hindrer utstøting og sikrer et inkluderende arbeidsliv for norske statsborgere. Nok er nok, vi er i ferd med å miste en generasjon med ungdommer i arbeidslivet pga billig utenlandsk arbeidskraft. Får man ikke opprettet nok arbeidsplasser, hvor også innvandrere kan delta som alle andre, og motta lik lønn for likt arbeid, så vil det med tiden bli et stort avvik på det offentliges inntekter og utgifter.
Statens støtteordninger til landets kommuner når det gjelder flyktninger og asylsøkere, kan heller ikke vare evig. Før eller siden vil det oppstå en reell ubalanse i kommunaløkonomien når statens støtte faller bort, og dersom mange innvandrere faller helt utenfor arbeidslivet og havner på livsvarig NAV-hjelp. Norsk innvandrings- og asylpolitikk er et ømtålig tema med mange sider, men noen må si ifra. Vi hjelper ingen med å føre en politikk som gjør oss selv til ett U-land.»
