Redaksjonen
Det norske barnevernet har møtt massiv internasjonal kritikk fra både Europarådet, EU-parlamentet, politikere i flere land, og vanlige borgere som har demonstrert i tusentall i byer over hele jordkloden. En norske jente er sågar innvilget politisk asyl i Polen fordi barnevernet uten annen begrunnelse at hun «manglet omsorgsevne», altså ikke var en dyktig nok mor, ville ta hennes ene barn.
“I sin nyttårstale viste statsminister Erna Solberg at hun intet har lært av den internasjonale kritikken. Hun gjorde sitt beste for å hvitvaske barnevernet, delvis direkte, og delvis mellom linjene. Det gjorde hun blant annet ved å trekke frem en vellykket norsk kjendiskokk som vokste opp i en fosterfamilie. Det ble fremstilt som en suksesshistorie. Som om det ikke skulle være en selvfølge at det også finnes mange barnevernsbarn som lykkes med sine liv,” skriver Demokratenes organisatoriske nestleder Jan Simonsen, og fortsetter:
«Det er mange i barnevernets omsorg som ikke fullfører videregående skole, og det er mange årsaker til det. Derfor er det viktig å snakke om suksesshistoriene», forklarte statsministeren til VG.
Jeg har hørt det før. Under den hardeste stormen mot barnevernets mange menneskerettighetsbrudd arrangerte tidligere barneminister Solveig Horne en konferanse for å rette søkelyset mot hvordan man kunne gjenvinne tilliten til barnevernet.
Løsningen er selvsagt å instruere de ansatte i barnevernet til å endre holdninger og praksis, og å slutte med å fjerne foreldrene fra deres barn kun med et argument om at foreldrene ikke anses, av saksbehandleren, til å være dyktige nok, kalt «manglende omsorgsevne». Og kun fjerne de barna som lider under vold, grov omsorgssvikt, alvorlig rus eller seksuell utnyttelse. Og isteden bruke penger på å hjelpe de familiene som har problemer.
Men det var ikke løsningen til de deltakende barnevernslederne. Deres løsning var den samme som statsministerens: «Vi må løfte frem de gode sakene».
Kritikken mot barnevernet går ikke på at fosterforeldrene er for dårlige, dersom Erna Solberg skulle tro det. De fleste fosterforeldre gjør nok alt de kan for at barna skal trives i nye omgivelser, og de fleste er ressurssterke.
Problemet er at mange barn som rives opp fra sine foreldre savner de biologiske foreldrene i årevis. Det kan fosterforeldrene gjøre lite med. Andre barn blir alvorlig traumatisert og ødelagt når de stanses på vei hjem fra skolen, blir dyttet inn i en bil tilhørende en helt ukjent person, og plassert hos ukjente mennesker. Eller når barnevernet tropper opp i deres hjem sammen med politiet og tvinger gråtende barn fra deres foreldre. Noen blir brutalt dratt ut av armene til deres mor.
Resultatet er i verste fall at både foreldre og barn tar sine liv. En offentlig utredning fra Norsk Institutt for by- og regionforskning fa 2005 viste en formidabel overrepresentasjon i selvmord fra barn under kontroll av barnevernet. Over en sammenliknbar periode var selvmorddødeligheten i barneverngruppen 16 per 10.000 mot 2 per 10 000 i den vanlige barnepopulasjonen.
Barnevernet pusher foreldre utenfor stupet, og traumatiserer barn som blir revet ut av armene på sine mødre. Det skjer mens Erna Solberg roser barnevernet i sin nyttårstale.
