Redaksjonen
«Jeg ser på et EØS-medlemskap som et økonomisk medlemskap i EF. Det rare i denne saken er at flertallet i denne sal bestemmer seg for at vi skal inngå en avtale uten at det norske folk har fått si hva det mener i en folkeavstemning,» sa Demokratenes stifter og nåværende nestleder Vidar Kleppe da EØS-avtalen ble sanksjonert av Stortinget 16.oktober 1992. I dag er han politisk nestleder i Demokratene, som vil ha Norge ut av EØS-avtalen.
Den norske avtalen med EU er blitt aktuelt debatt-tema igjen etter at Storbritannias befolkning stemte for å melde seg ut av EU.
Vidar Kleppe stemte i 1992 imot sitt daværende parti, Fremskrittspartiet, og gikk imot å godkjenne avtalen.
«Grunnen til at jeg vil stemme nei til denne avtalen, er det grunnprinsippet jeg har som politiker, nemlig at vi som er folkevalgte må lytte til det folket som har valgt oss. Det er en oppfatning ute blant folk at i en så viktig sak som denne, bør folket få tilkjennegi sine synspunkter. Det er også veldig rart for meg at ikke flertallet i denne sal ser at det norske folk er i stand til å tenke og vurdere selv,» sa Kleppe i sitt hovedinnlegg den gangen.
«Når jeg hører argumentasjon som går på at en ikke vil se Norge bli styrt av andre nasjoner i Europa, er det et tankekors for meg det vi er i ferd med å gjøre i denne saken. Jeg vil kunne se det norske folk i øynene. Jeg vil være en av dem som lytter til det norske folk. Og jeg er helt overbevist om at det norske folk kan ta stilling på selvstendig grunnlag i et så viktig spørsmål som dette,» presiserte han.
Kleppe kalte stortingsflertallets vedtak en overkjøring av befolkningen. Han mente det var hykleri av stortingsflertallet å argumentere med at avtalen var helt nødvendig av økonomiske grunner og for å sikre næringslivet gode rammebetingelser, når de samme politikerne ikke har hatt problemer med å gi det samme næringslivet elendige rammebetingelser gjennom høye skatter og avgifter.
«Det er blitt sagt at avtalen er så viktig for norsk næringsliv. Ja vel, la gå med det at avtalen er viktig. La gå med at det er viktig å ha internasjonale avtaler om samarbeid, om handel og det vi skal leve av her i landet. Men hvilke rammevilkår er det da den norske regjering har gitt norsk næringsliv, med økte skatter, med økte avgifter, med økte byrder på dem som produserer og gir noe i dette landet,» spurte han.
