Når 10 % underkuer 90%

Et aspekt ved vårt politiske system som debatteres lite at systemet er konstruert slik at et lite mindretall i folket kan tvinge sin vilje på det store flertallet.Dette mindretallsstyret er særlig synlig når det gjelder innvandring, men det er antagelig slik det fungerer i andre saker som EØS, Schengen, bompenger osv.

«Demokrati» er egentlig et begrep fra antikken og det betydde «folkemakt». Det var folket selv (som riktig nok var avgrenset til frie menn) som fattet alle viktige beslutninger og utgjorde samfunnets institusjoner. I dag er det ikke folket som styrer, men en ikke-representativ forsamling på 169 mennesker kalt Stortinget. Det at Stortinget ikke er representativt gjør at forsamlingen i en del saker fatter helt andre avgjørelser enn de avgjørelsene som ville blitt fattet et system som lignet det egentlige demokratiet.

I en spørreundersøkelse i Nettavisen svarte for eksempel 92 % av Nettavisens lesere at den norske asylpolitikken er for liberal. (I skrivende stund har mer enn 25 000 mennesker deltatt i undersøkelsen.)
Lignende resultater har mann sett i seer-undersøkelser på TV (noen som husker Holmgang og Lønning & Staff?). Og de gangene folk selv faktisk har blitt invitert til å fatte beslutninger om denne type saker har svarene vært ikke ulike resultatet i denne undersøkelsen. Tabellen illustrer dette.

Hva med «vitenskapelige målinger»?

I folkeavstemninger kan alle som ønsker delta, og avstemningene er fullstendig anonyme. Det samme er tilfelle for seer-avstemninger på TV og avstemninger i nettaviser. Den politisk korrekte eliten liker der i mot å vise til «vitenskapelige målinger». Men metoden som benyttes såkalt vitenskapelige målinger, er veldig forskjellig fra de metodene som benyttes i folkeavstemninger, internettavstemninger seeravstemninger:

• I «vitenskapelige» målinger kan ikke alle delta. Den som arrangerer målingen velger selv hvem som skal få svare.

• Antallet mennesker som deltar i «vitenskapelige» målinger er lavt.

• I «vitenskapelige» målinger er den som svarer nødt til å uttale seg om følsomme temaer til en komplett fremmed person. I folkeavstemninger, seeravstemninger og nettavstemninger er det der i mot anonymitet.

• I folkeavstemninger er det hjemmesittere. I seeravstemninger og nettavstemninger er det også slik at de som ikke bryr seg ikke avgir stemme. I vitenskapelige målinger, som jo baseres på telefonoppringninger, vil mange av de som ville sitte hjemme i en folkeavstemning, delta. Vitenskapelige målinger utelukker med andre ord nesten alle de som bryr fra å delta i avstemningen mens de folk som ikke bryr seg, påvirker utfallet. De såkalte vitenskapelige målingene er derfor veldig forskjellige utfallene vi ville sett i et ekte demokrati der folket selv fatter viktige beslutninger.

Det er derfor temmelig åpenbart at dersom folket hadde hatt makten i Norge ville vi hatt en helt annen, og mye strengere innvandringspolitikk.

Innføring av ekte demokrati

Demokratene arbeider for å innføre et helt annet politisk system der det er folket selv, og ikke en liten klikk, som fatter de viktigste beslutningene.
Men det er dessverre slik at klikken som alle rede er på Stortinget, er de som i henhold til dagens grunnlov må fatte en beslutning om å innføre demokrati. Og det er jo de de samme menneskene som vil miste makten ved innføring av ekte demokrati. Det er med andre ord bukken som passer den viktigste havresekken i Norge! Denne eliten som sitter på Stortinget kontrollerer de store partiene, og de får nesten all oppmerksomhet i de store mediene. Det er derfor uhyre vanskelig å utfordre denne eliten. Selv om det er vi, og ikke klikken, som har folket på vår side i mange viktige saker.

Christen Krogvig