Redaksjonen
Før valget i 2013 lovet regjeringspartiene et «helsevesen på skinner». Ja, det skulle sågar skinne av det norske helsevesenet, lovet Siv Jensen. Har vi fått et helsevesen som det skinner av i løpet av de rundt 5 årene Høyre har styrt Helsedepartementet og FrP har styrt finansdepartement? Nei, mener Jan Simonsen, som er organisatorisk nestleder i Demokratenes sentralstyre. Her er hans dokumentasjon:
«Norge støtter andre land med i alt 35, 1 milliarder kroner dette året. Samtidig legger pasienter og vrir seg i smerte og venter på døden, fordi regjeringen og de institusjonene regjeringen har nedsatt for å godkjenne og bevilge penger til nye medisiner ikke blir tatt i bruk, på grunn av pengemangel og byråkrati.
VG skrev 2.mars om en ny metode som kan hjelpe kreftpasienter som ikke lenger har effekt av standardbehandling, og intervjuer Grethe Halvorsen (68) som reddet livet med målrettet medisin. Hun var med på et forskningsprosjekt.
Men: Sykehusbudsjettene i dag tillater ikke denne type behandling, og når forskningsprosjektet nå avsluttes, tilbys ikke dette til norske pasienter lenger, sier professor Gunhild Mari Mælandsmo som var en av ledere for prosjektet.
NRK skriver om en ny metode som kan føre til at pasienter med hjerneslag slipper å tilbringe resten av iivet i rullestol, men kan leve et liv som tidligere.
En av årsakene til at mange pasienter går glipp av å bli friske gjennom denne metoden er at retningslinjene i Norge begrenser hvem som blir sendt videre. Hvis pasienten ikke kan være på operasjonsbordet innen seks timer etter blodproppen, er det ikke verdt det ifølge de nasjonale retningslinjene.
Lars Thomassen har i mange år jobbet for bedre diagnostikk og behandling for slagpasienter i Norge. Han mener ifølge TV2 at det er en stor underbehandling av slagpasienter med blodpropp i Norge etter at denne metoden ble tilgjengelig, fordi retningslinjene ikke endres i tråd med utviklingen.
«Det har nå kommet vitenskapelige resultater som viser at noen kan ha nytte av denne metoden helt opptil 24 timer etter at hjerneslaget inntraff,» forklarer han, og går så langt som til å oppfordre kollegene sine til å bryte reglene slik at flere slagpasienter får optimal behandling.
De 200 pasientene som fikk behandlingen i fjor, utgjorde 2,2 prosent av de som ble behandlet for hjerneslag. Andre land vi kan sammenligne oss med behandler så godt over ti prosent med metoden – med gode resultater. Det betyr at flere hundre nordmenn burde få utført inngrepet, sier Thomassen til TV2.
Ved Helse Bergen meldes det nå at man må nedlegge sengeposter for å kunne bruke tilstrekkelig med midler til nødvendige medisiner for kreftpasienter. Det sier Eivind Hansen, administrerende direktør i Helse Bergen.
Den nye og viktige kreftmedisinen Kadcyla ble endelig godkjent i fjor, men først etter at sykehus-Norge i tre år kranglet med legemiddelindustrien om prisen. Norge har vært et av få land i Europa som ikke har tilbudt medisinen til kvinner med brystkreft. Medisinen forlenger livet til kreftpasienter og gjør dagene mindre smertefulle.
Det foreligger ingen oversikt over hvor mange nordmenn som kunne fått et bedre og lengre liv dersom staten ikke hadde somlet med godkjenningen, men det er et betydelig antall kvinner som har måttet lide på grunn av den statlige sommelen. Den nye kreftmedisinen ville ikke ha kostet mer enn mellom 80 og 100 millioner kroner pr. år, mens staten som nevnt sender minst 35 milliarder kroner ut av landet, og brukte tre år på å presse prisen litt nedover..
Det var Beslutningsforum for legemiddel som besluttet at Kadcyla ikke skulle godkjennes som legemiddel i Norge for brystkreftpasienter, til tross for at det er godkjent og brukes av alle andre land i Europa, med unntak av Estland og Latvia, land som ikke har milliarder på et oljefond, og som til slutt etter hardt press gjennom media, ga etter og godkjente den nye medisinen.
«Myndighetene skylder på dårlig dokumentasjon og høye kostnader. Men hva er det Legemiddelverket har funnet ut som resten av Europa ikke har skjønt,» spurte kreftlege ved Radiumhospitalet, Steinar Aamdal i samtale med VG.
I 2016 kunne ABC-nyheter melde om at det det var meldt om 133 tilfeller av medisinmangel ved norske sykehus. I løpet av hele 2015 var tallet 141, og overleger måtte velge hvilke pasienter som skulle få livsviktige legemidler.
Ifølge Dagens Næringsliv var det mangelen på kreftlegemidler og anestesilegemidler som var mest kritisk. Lederen for avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus, Geir Tjønnfjord, uttalte at han var nødt til å prioritere hvilke pasienter som skulle få kreftlegemiddelet Melfalan. «De som har størst utbytte av behandlingen, vil gå foran dem som har mindre», sa han til ABC Nyheter oktober 2016.
I tillegg meldte NRK i fjor om store problemer med å vedlikeholde viktig utstyr og mangler på CT-apparater og annet sentralt utstyr, som bidro til å skape lange køer. Så spørsmålet er: Er vårt helsevesen på skinner, eller trengs det flere midler. Kanskje på bekostning av bistandsbudsjettet?»
