Redaksjonen
Den norske venstresiden har i årtier stått fremst i kampen for likestilling mellom kjønnene og homofile rettigheter, mens høyresiden, inkludert meg selv, har strittet imot. Men det er stor forskjell mellom å være imot homofile ekteskap og å være imot kjønnskvoteringer, og å mene at homofile bør drepes og voldtatte kvinner piskes. Derfor kritiserer vi islam. Men det gjør altså ikke store deler av den politiske venstresiden i Norge. Det er forunderlig, mener Jan Simonsen, som er medlem av styret i Demokratene i Norge.
«Islam er uten tvil et patriarkalsk system, der mannen står over kvinnen. Slik er holdningene også blant moderate muslimer. I de muslimske familiene jeg bor hos eller besøker når jeg er i Israel har mennene stor respekt for sine ektefeller, og de fleste avgjørelsene blir tatt etter en diskusjon der man kommer til enighet. Men hva dersom dere ikke blir enige, spurte jeg kameraten min. «Da bestemmer mannen», svarte han. I moskeene er det ulike innganger for de to kjønnene, og hovedinngangen er forbeholdt mennene. Kvinnene må oftest gå inn gjennom en sideinngang,» skriver Jan Simonsen, og fortsetter:
«I mer radikale islamske miljøer og samfunn, som i Saudi Arabia, blir kvinner som er voldtatt ofte dømt til pisking. Årsaken er ikke selve voldtekten, men brudd på forbudet mot å oppholde seg alene sammen med en mann utenfor familien. Enkelte steder, eksempelvis i Afghanistan, blir kvinner som mistenkes for å ha vært utro steinet til døde.
Homofile blir også drept. Koranen foreskriver at de skal kastes utfor fjell og deretter steines når de har landet, selv om de nok allerede er døde. Den islamske staten har de siste årene kastet mange mistenkte homofile ut fra høye bygninger, og de er deretter blitt steinet på bakken.
En sentral islamsk bevegelse i Oslo samlet flere hundre ungdommer til møte. Lederen spurte: Hvem mener at homofile bør dømmes til døden. Alle rekte opp hendene. Lederen for bevegelsen ønsket å bevise at dødsdom for homofili ikke er spesielt radikalt. Det er en vanlig oppfatning blant mange muslimer. Det fikk han tydelig bevist. Selv om, selvsagt, det finnes noen muslimer som er liberale i forhold til homofile, jeg kjenner flere, så er sannsynligvis de aller fleste det motsatte.
Det merkelig er derfor at ikke den norske venstresiden, representert blant annet ved partier som SV og Rødt, griper tak i disse utvekstene av islam. Det er faktisk venstresiden som burde vært tøffest i deres kritikk, siden de har ført en kamp for homofile rettigheter og likestilling mellom kjønnene i mange år. Men, altså, ikke nå lenger, når den gruppen som klarest bryter med deres politikk, er muslimer.
Mitt råd til norsk venstreside er at den blir med i kampen mot ekstrem islam, blir med i kampen mot å drepe homofile og utro kvinner, kjemper mot kjønnslemlestelse av muslimske jenter, og rett og slett allierer seg med Hege Storhaug o andre islamkritikere. Det er der også venstresiden burde høre hjemme.»
