Redaksjonen
I disse dager er det 100 år siden den britiske utenriksministeren Balfour i et brev til de jødiske lederne lovet at jødene skulle få et nasjonalhjem i Palestina. England hadde ansvaret for det palestinske området på vegne av Folkeforbundet. Den såkalt Balfourerklæringen regnes som et viktig skritt i retning av opprettelsen av en egen jødisk stat. Og takk for det.
«Mange har i løpet av disse 100 årene prøvd å forhindre, og senere ødelegge, den jødiske staten som ble erklært 14.mai 1948 etter et flertallsvedtak i Folkeforbundet året før,» skriver lederen for Demokratene i Norge, Makvan Kasheikal, og fortsetter:
«Selv i dag eksisterer antisemittismen som vi håpet hadde blitt utslettet da Hitler døde i bunkersen i Berlin. I dag har den ofte form av angrep på jødens hjemstat. De som kritiserer Balfourerklæringen, og nå staten Israel, bruker konflikten med palestinerne som hovedargument for å hetse Israel. Enkelte støtter sågar Hamas, som ikke engang aksepterer at en jødisk stat er en realitet som ikke kan endres.
Den eneste demokratiske staten i Midt Østen har klart å stå oppreist mot steinalderregimer og bevegelser, og har overlevde flere kriger hvor den har vært i militært undertall. I dag er Israel en sterk militærmakt som aldri lar seg knuse, tross trusler og terror, og urimelige krav til Israel om å ta imot millioner av etterkommere etter palestinere som delvis flyttet, delvis flyktet, under krigen i 1948. Skulle Israel følge opp dette kravet vil det medføre et muslimsk flertall i Israel, og ødelegge Israel som en jødisk stat.
Løsningen på det oppkonstruerte flyktningproblemet er enkel nok. Verdenssamfunnet må innse at det finnes over 24 arabiske land med god økonomi og masse olje og ikke minst 1000 vis av km med udyrkete områder og ørken. Disse statene bør hjelpe sine arabiske brødre ved å ta dem imot, gi dem økonomisk støtte og jord å dyrke, og integrere dem i sine samfunn.»
