Redaksjonen
«Ved stortingsvalget i 2013 fikk partiene Høyre og Frp til sammen 77 mandater på stortinget. For å samle et parlamentarisk flertall trenger man 85 stortingsrepresentanter. Høyre og FrP måtte derfor få støtte fra ytterligere 7 stortingsrepresentanter for å kunne danne en styringsdyktig regjering. KrF fikk valgt inn 10 representanter og Venstre fikk valgt inn 9. Dermed skulle det være duket for en borgerlig regjering med et solid flertall bak seg i Stortinget,» skriver Demokratene i Norges tredjekandidat i Akershus Christen Krogvig. «Men», fortsetter han:
«Problemet til FrP var imidlertid at både KrF og Venstre helst ville øke innvandringen ytterligere. Med 29 av 169 representanter bak seg er det selvsagt ikke helt enkelt å samle flertall for nødvendige innstramninger i innvandringspolitikken. For å danne et styringsdyktig flertall for regjeringen ble det inngått en samarbeidsavtale mellom de fire partiene. Samarbeidsavtalen har en egen fire siders avtale om utlendingsfeltet. I denne avtalen gikk det frem at noen regler for innvandring skulle liberaliseres mens det skulle strammes inn på andre punkter. Avtalen kan leses her. Punktet om innvandring er beskrevet på side 9-12 i dokumentet.
Som nevnt ville Høyre og FrP ha flertall med enten Venstre eller KrF. Et annet alternativ ville vært å forsøke å få støtte fra Sp som har 10 representanter i det sittende storting.
Spørsmålet jeg stiller meg er: Hvorfor gikk FrP inn i en regjering som skulle administrere en rekordhøy innvandring til Norge? Gjorde FrP i det hele tatt noe forsøk på å få til et samarbeid med Sp? Sp er et veldig pragmatisk parti og mestere i hestehandel. Hvis FrP skulle hatt håp om å få strammet til norsk innvandringspolitikk måtte FrP ha tilbudt Sp støtte i Sp hjertesaker i bytte mot at Sp støttet FrP når det gjaldt innvandring. Innvandring er som kjent svært viktig for mange av FrPs velgere.
Høsten 2015 var det stemning for å stramme til innvandringspolitikken i flere partier. Det ble inngått et såkalt «asylforlik», men etter kort tid trakk Venstre seg fra dette forliket. Sps leder, Vedum, gikk da ut og tilbød «venstrefritt asylforlik».
Dersom FrPs ledelse virkelig var opptatt av innvandringspolitikk, ut over å bruke saken til å fiske stemmer, ville FrP-ledelsen da ha fremsatt generøse tilbud for å få Sp med.
Men det har ikke kommet noen meldinger som tyder på at FrP tilbød noe som helst i et forslag til hestehandel med Sp, og hele asylforliket ble så utvannet at det knapt var noe igjen.
De FrP-velgerne som mener at redusert innvandring er viktig, bør ved dette valget stemme på Demokratene i Norge. Dersom FrPs ledere blir redde for å tape velgere til Demokratene i Norge vil FrP ved neste korsvei forsøke å hestehandle seg frem til et flertall i Stortinget for å få gjort noe med innvandringen. Dersom velgerne fortsetter å stemme på FrP, uten at partiet leverer resultater, vil masseinnvandringen fortsette.
En annen velgergruppe som nå bør stemme på Demokratene i Norge er de Sp-velgerne som er i mot innvandring. Sp lovet «venstre-fritt asylforlik». Men da saken ble behandlet i Stortinget 16.juni ble ikke løftet innfridd. Dersom Sp opplever at det å fortsette med å ødelegge Norge med masseinnvandring resulterer i at egne velgere går over til Demokratene i Norge, vil denne politikken bli lagt om».
