Redaksjonen
«Demokratiet opplever trange kår for tiden. 1968-generasjonen som systematisk har infiltrert regjering og nasjonalforsamling og mye av media, de er ikke lenger redde for å synliggjøre sin agenda; nemlig et Norge for alle. Men Norge er nok ikke aleine om dette. Dessverre ser vi det samme over hele Vest-Europa, Skriver Amund Garfors som er førstekandidat for Demokratene i Norge i Nordland. Han fortsetter:
«De siste tiårs etniske, kulturelle og sosiale endringer har vært omfattende og dyptgående. Og noe som jeg må innrømme har gitt meg angst. For sluttresultatet av dette vanviddet vil bli vår tids virkelige mareritt – og seinere vår undergang. Flere og flere vil komme til å kjenne multikulturialismen” til Jonas Gahr Støre og hans medløpere på kroppen. Det fordi åpne grenser ikke har ført til annet enn forvirring, kaos, splittelse, konflikter, vold, utbytting og sorg. Å påstå noe annet, det er kun en logisk og intellektuell kortslutning. Noe som bare vitner om en total mangel på evne til kritisk analysering og tenkning.
Likevel erfarer undertegnede til stadighet at mange forsøk på en legitim og samfunnskritisk rapport, blir forsøkt kneblet. Mens noen aviser skal ha stor takk for at de følger norsk lov, og slipper meg til. (bl.a Avisa Nordland i Bodø) For så mye er nemlig de demokratiske prinsipper verdt her i dagens Norge.
Samfunnstendensene er de samme i land etter land, i by etter by, i bygd etter bygd. Og det blir ikke noe bedre i noen som helst retning. Jeg har god kontakt med mine politiske venner innenfor Sverigedemokratene, som nå er blitt Sveriges største parti. Et land som har opplevd en kulturell, biologisk og verdimessig nihilisme uten sidestykke. Med ødelagte familier, skilsmisser, dekadens, et overkonsum av alkohol, promiskuitet, raseblanding, multikultur, kjønnsrelativisme, utsletting av biologiske kjønnsroller, nedgang i barnefødsler, en åndelig fattigdom av dimensjoner, samt forvirring av naturlig kjønnsdrift i form av pornografi, hormonforstyrrelser og likekjønnet partnerskap. I tillegg kommer hedonisme, selvsentrering og materialisme, der Gud er kastet på dør. Alle er symptomer på et samfunn på randen av selvutsletting.
Men vi skal ikke hovere over svenskene. Det står ikke stort bedre til her til lands. For også Norge virker som en hønsegård som blir angrepet av reven. Og det mens politikerne krangler med hverandre om hvordan landet skal styres. Samtidig som de nekter å høre på råd. Ja, det er mange som synes det vil være synd at man stopper reven fra å ta seg inn. Fordi den har masse unger i hiet sitt der heime, der den hører til. Noen har til og med den fikse ideen, at dersom vi bare lar reven med hele sin familie få lov til å flytte inn i hønsegården, så blir de en dag til høns alle sammen. Ja ja, det er lov til å drømme.
Saken er den at dersom vi i ikke lykkes med å snu denne tidsbølgen av en tsunami, da vil framtida by på katastrofale følger for det som gjelder demografi, sosiale-, økonomiske, kulturelle og ikke minst sikkerhetspolitiske forhold. Nå er det på tide at folk bruker vett og forstand og forstår sitt eget beste. Snart er det valg. Og det blir et av de viktigste valg på lenge.»
