Christen Krogvig
Det er etter min mening alt for mye som skiller vårt politiske system fra demokratiet i det antikke Athen til at rimelige å bruke samme betegnelse på de to politiske systemene. I demokratiet i Athen var det folket som fattet beslutningene. (Men etter deres definisjon var det de frie menn som var folket, ikke kvinner og slaver.) I vårt system har folket svært lite makt og eliten har svært mye makt.
Det er mange grunner til at vårt system ikke gir makt til folket. Det er partiene som har makten. Ikke folket. Og det er heller ikke slik at de partiene som har oppfatninger som ligger nær folkemeningen i de enkelte spørsmål, nødvendigvis er store. Det er like mye et spørsmål om hvilke partier
som har de sterkeste
organisasjonene, best tilgang til medier og ikke minst mest penger som vinner valget til høsten.
Jeg skal nå se på penge-aspektet. De store partiene får millioner av Staten i bidrag. I tillegg har de et utall
lønnede stillinger i ulike folkevalgte organer. Og de har også en tendens til å sette inn egne medlemmer i godt betalte stillinger i Staten.
Til sammenligning har Demokratene i Norge ca. 200 000 kr i årlige
bevilgninger fra Staten.
Man skulle tro at de store partiene ville fornøyd med de enorme konkurransefordelene som de selv har
stemt i gjennom. Men nei. I tilligg til millionbevilgningene fra Staten aksepterer de store partiene milliongaver fra rike organisasjoner og rike personer.
Dette har minst to svært farlige udemokratiske aspekter: For det første sementerer det de eksisterende maktstrukturene ytterligere. De partiene som har makt, blir dermed enda vanskeligere å utfordre av friske krefter.
Det andre anti-demokratiske aspektet er enda mer alvorlig: De som gir millioner skal ha noe til bake. Dette innebærer at penger kan kjøpe makt. Det er altså ikke støtte i folket som gir makt, men evnen til å
kjøpe støtte i Stortinget som avgjør.
Hva bør gjøres?
Å demokratisere Norge krever en rekke endringer i Grunnloven. Det viktigste er å la folket selv få fatte
viktige beslutninger i folkeavstemninger. Men det å la folket selv behandle alle spørsmål, slik det var i Hellas
i antikken, er nok ikke realistisk i dag. Partiene må derfor bestå. Men da bør konkurransen mellom dem
være mest mulig rettferdig. Og det bør ikke være mulig å kjøpe seg støtte i partiene ved hjelp av penger. Makten bør ligge hos folket snarere enn hos den rike eliten.
For å få satt en stopper for korrupsjonen må vi endre lovene.
En fornuftig regulering kan for eksempel være å sette en grense for størrelsen på gaver fra hver enkelt giver. Og denne terskelen bør ikke være høy. I demokratiet bør egentlig alle innbyggere være mest mulig likestilte
når det gjelder sosiale og politiske rettigheter. Skal dette være reelt må terskelen settes så lavt at nesten alle politisk interesserte har mulighet til å delta på omtrent lik linje med de rike. Jeg kunne derfor tenke meg
å lovfeste en øvre grense på bidrag fra en enkelt giver til 1/20 G (i underkant av 5000 kr.) pr. år.
En annen mulig regulering kunne være å trekke større gaver fra Statsstøtten. Når Høyre og Ap får sine milliongaver vil dermed statsstøtten bli redusert tilsvarende.
Inntil vi får på plass en slik lovgivning kan den enkelte velger slå et slag for innføring av demokrati ved å gi sin stemme til et parti som ikke er kjøpt og betalt av rike personer eller organisasjoner. Mitt førstevalg er
Demokratene i Norge.
Redaksjonen
