Redaksjonen
Befolkningen i Kristiansand må betale nærmere 4000 kroner i årlig renovasjonsgebyr. Det er det dobbelt av Trondheim. Bare i Tromsø og Oslo er renovasjonen dyrere. Årsak: Avfallshåndteringsanlegget Returkraft inngikk en avtale med Nordea om å binde renten. Demokratenes bystyremedlem i Kristiansand, Vidar Kleppe, advarte, men ble ikke hørt. Han mener alt kunne vært annerledes hvis andre politikere hadde hørt på hans advarsler. Men i stedet for å lytte til rådene fra Demokratene ble Kleppe nærmest behandlet som en kverulant. Det har kostet kristiansanderne dyrt.
«Returkraft ble bygd for stort og det er for dyrt. Det er gigantomani, og det er innbyggerne som må betale. Nå har innbyggerne i Kristiansand dobbelt så høy renovasjonsgebyr som i Trondheim», sier Vidar Kleppe til Fædrelandsvennen. I Trondheim var prisen 1735 kroner. Det viser 2016-tall fra Statistisk Sentralbyrå som hvert år lager en oversikt over størrelsen på offentlige gebyrer i norske kommuner. De tar da utgangspunkt i en bolig på 120 kvadratmeter. Kristiansand får da et renovasjonsgebyr på 3925 kroner. Blant de ti største kommunene ligger Tromsø høyest med 4756 kroner, mens Trondheim ligger lavest med 1735 kroner.
Det er ikke bare Returkraft som er årsaken til høye avgifter i Kristiansand. Kristiansands ordning med gratis levering på miljøstasjoner og levering av bioavfall drar også opp prisen, skriver Fædrelandsvennen, men en del av forklaringen på prisforskjellene er altså Returkraft. Her inngikk man en svært uheldig avtale med Nordea om å binde renten rundt 2008. Det ga en ekstraregning på lånene som er estimert til 335 millioner, og som innbyggerne tar over renovasjonsgebyret, skriver avisen.
Nå kan saken ende i retten med et søksmål mot Nordea. Det skjer flere år etter at Vidar Kleppe tok opp spørsmålet første gang. «Jeg har tatt opp disse avtalene flere ganger, men hver gang har det blitt avvist i bystyret. Hadde de hørt på meg, så kunne vi ha unngått å havne i denne situasjonen», sier han til Fædrelandsvennen.
Han viser til to henvendelser kontrollutvalget gjorde til Kristiansand kommune mens han var leder for utvalget. En i 2013 og en annen året etter. Men det ble ikke tatt initiativ til noen rettslige skritt den gangen og heller ikke noen gransking. «Jeg ble sett på som en kverulant da jeg advarte og ble nærmest framstilt som en bråkebøtte», sier Kleppe.
Gransking kan først komme nå, etter at Kleppes etterfølger i kontrollutvalget, Demokratenes Makvan Kasheikal, fikk flertall for å be bystyret om en slik gjennomgang. Kontrollutvalget fikk i 2013 laget en rapport fra KS-advokatene. Her gjennomgår de om det er grunnlag for en erstatningssak på bakgrunn av fastrenteavtalene. De gir ingen entydig konklusjon. Kontrollutvalget sendte denne rapporten videre til Kristiansand kommune der rådmann og økonomidirektør sa nei til rettslige skritt, skriver Fædrelandsvennen.
«Vi bygde på de vurderingene som KS-advokatene gjorde. Vår vurdering var at risikoen var for stor og vi anbefalte derfor ikke å gå videre», sier Tor Sommerseth, rådmann i Kristiansand, til avisen. Han legger til at både de, kontrollutvalget og Returkraft på det tidspunktet trodde det var snakk om ordinære fastrenteavtaler. Først i fjor høst kom det fram at nedsiden var mye større. «Det at dette ikke skulle være en tradisjonell fastrenteavtale, var ikke noen konkret problemstilling på det tidspunktet», sier Sommerseth til Fædrelandsvennen.
Kontrollutvalget tok saken opp igjen i 2014. Da sendte kontrollutvalget over rådmannens svar og KS Advokatenes utredning til politisk ledelse. «Vi må få en gjennomgang av alle sidene ved de avtalene som ble inngått, blant annet om erstatning», sa Vidar Kleppe til Fædrelandsvennen den gang. «Hadde de tatt tak i denne saken, kunne vi oppdaget dette på et langt tidligere tidspunkt», sier Kleppe som mener det er altfor enkelt å si at Returkrafts styre handlet i god tro da man bandt renta. «Returkraft har kjøpt dyre og dårlige råd. Så har de bundet renta i strid med råd fra fylkesmannen og i strid med veilederen som selskapet skal følge».
