Christen KrogvigDet å fjerne bommene langs norske veier er et av de aller viktigste valgløftene til Demokratene I
Norge. Det er ingen tvil om at vi vil ha vekk bommene, men mange lurer på hvordan vi skal få
dette til? Bommene går til å finansiere veiutbygging. Og hvis bommene fjernes må inntektstapet
kompenseres på et eller annet vis.
Hva koster det?
I følge dette oppslaget i Dagbladet fra november 2016 ligger det an til at norske bilister vil måtte betale 9 milliarder kroner i bompenger i 2017. Hvis eksisterende bommer skal fjernes må med andre ord et tap på 9 milliarder kroner pr. år dekkes inn.
Både kostnadene til bygging av bompengefinansierte veier og inntektene fra bompenger holdes utenom statsbudsjettet. Men i statsbudsjettet for 2017 er det satt av ca. 500 millioner kroner øremerket til reduksjon av bompenger i distriktene. Hvis Demokratene skal holde løftet om å fjerne bommene må denne posten på statsbudsjettet økes fra 500 millioner til 9,5 milliarder kroner.
Hvordan skal de 9 milliardene dekkes inn?
I Statsbudsjettet for 2017 (Gul bok) budsjetteres det med at Den norske stat vil få inntekter på i alt
1 180 milliarder kroner i 2017. Ni milliarder kroner tilsvarer med andre ord 7,6 promille av Statens forventede inntekter. Syv komma seks promille tilsvarer 1 av 131 inntektskroner. Dette beløpet er det definitivt mulig å dekke inn!
Det kan evnes at Staten i 2017 har følgende avgifter på bil: Engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift, omregistringavgift, bensinavgift, dieselavgift og veibruksavgift på naturgass og LPG. I sum skal disse avgiftene bringe inn 44,9 milliarder kroner fra bilistene. Til sammenligning bevilger staten 33,6
milliarder kroner til veiformål i 2017. (Alle tall er baser på regjeringens opprinnelige forslag til budsjett.)
Når man trekker fra 500 millioner til reduksjon av bompenger i distriktene så tar staten inn 10,8 milliarder mer fra bilistene enn den gir til bake. Hvis bevilgningene til bilistene økes med 9 milliarder for å få vekk bommene, vil fremdeles Staten ha et årlig overskudd på 1,8 milliarder fra bilistene. Det er derfor ingen grunn til at bilistene skal måtte plukke opp regningen for fjerning av bomstasjonene.
Demokratene vil si opp EØS-avtalen. Denne avtalens innebærer ikke bare at EU-byråkrater bestemmer over oss. Den har også en årlig kontingent. Kontingenten er ca. 3,4 milliarder kroner pr.
år. Dersom Norge trer ut av EØS, vil kostnadene til EØS-kontingent bortfalle, men vi kan forvente å måtte betale noe for tilgang til EU-markedet også fremover. Det å tre ut av EØS kan like vel
innebære en hyggelig besparelse som kan komme bilistene til gode.
Demokratene i Norge vil redusere ikke-vestlig innvandring sterkt. I følge Finansavisen og SSB gir hver ikke-vestlige innvandrer opphav til fremtidige statsøkonomiske forpliktelser på 4,1 millioner
2012-kroner. Beløpet i 2017-kroner er høyere. Men hvis vi bruker et konservativt anslag på 4,1 millioner kroner betyr det at alle bompengene som kreves inn over hele landet, kan dekkes inn ved å redusere den ikke-vestlige innvandringen med 2 200 personer pr. år. Demokratene i Norge ønsker
en langt større reduksjon i ikke-vestlig innvandring. Det betyr at omleggingen av innvandringspolitikken alene er mer enn nok til å dekke inn kostnadene ved å fjerne bommene. Enkelte vil innvende at kostnadene for ikke-vestlige innvandrere ikke belastes årets statsbudsjett, men fordeles over mange budsjetter. Men denne innvendingen er rent regnskapsteknisk. Hvis Staten hadde ført regnskapene på samme måte som bedrifter, ville den måttet sette av kostnadene ved innvandrere i det året de år innvilget opphold i Norge. Den reelle innsparingen ved å redusere innvandringen med 2200 mennesker pr år er ca. 9 milliarder kroner når man skjærer i gjennom det regnskapstekniske.
I forslaget til statsbudsjett for 2017 var det satt av 32,7 milliarder kroner til offisiell utviklingshjelp.
Dette er hjelp til å utvikle fremmede lands økonomi, ikke hjelp til flyktninger, som bevilges over
Utenriksdepartementets budsjett. Hvis Norge kutter bistanden med 28 prosent, vil dette kuttet
være tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved å fjerne alle eksisterende bommer.
Disse eksemplene illustrerer kun noen steder der det kan kuttes for å dekke kostnaden ved å fjerne
bommene. Akkurat hvor Demokratene vil kutte dersom partiet skal medvirke til å utmeisle et
statsbudsjett er det for tidlig å si. Men når kostnaden ved tiltaket kun utgjør 1 av 131
inntektskroner for Staten sier det seg selv at den kan dekkes inn hvis det er politisk vilje til det.
Hvis Demokratene i Norge får tilstrekkelig mange stemmer ved Stortingsvalget i 2017 vil bommene
bli fjernet i 2018!
Hva med veiutbygging?
Grunnen til at mange fylker beslutter å bygge bommer er at bompengeinntektene er nødvendige
for å bygge nye veier. Nå er det slik at Demokratene i Norge vil si opp EØS-avtalen og treffe en
rekke andre tiltak for å begrense innvandringen. Befolkningsveksten i Norge vil da stoppe opp. Og
ved dette forsvinner mye av behovet for nye veier. Det er et tankekors at de partiene som utgir seg
for å være miljøpartier fører en innvandringspolitikk som resulterer i høy befolkningsvekst og
dermed store behov for nye veier, skoler og sykehus…. (Venstres og MDGs miljøprofil er derfor en
ren bløff! )
Det bevilges årlig 33,6 milliarder til vegformål over statsbudsjettet, og antagelig er disse
bevilgningene tilstrekkelige til å gi Norge et godt veinett selv uten en eneste bompengekrone.
Men for det tilfelle at de 33,6 milliardene ikke skulle strekke til, har vi følgende løsning: Vi vil at alle
nye bommer skal godkjennes av folket i folkeavstemninger. Hvis folket bli spurt om det ønsker nye
bommer for å finansiere veier som ellers ikke vil bli bygget, og svarer JA, så vil vi respektere folkets
ja. Å stemme for nye bommer UTEN godkjenning i folkeavstemning er der i mot ikke aktuelt for
Demokratene. Vårt parti har aldri stemt for bommer i noen folkevalgt forsamling.
Makvan Kasheikal og Christen Krogvig
