Redaksjonen
“«Trumps skandaletefoner». «Får kritikk for telefoner» Jeg klikket på overskriftene for å se hvilken tabbe mediene mente Trump nå hadde gjort, som han fikk kritikk for. Og fant ut at han hadde pratet med presidenten på Taiwan i telefonen. Det likte ikke kommunistene på det kinesiske fastlandet. Glimrende. Endelig har USA fått en president som ikke kryper for kommunistene, som tør ha kontakt med det demokratiske Taiwan, og som tør kritisere de kinesiske lederne,” skriver Jan Simonsen, som er nestleder i Demokratene i Oslo, og fortsetter:
“Da kommunistene under ledelsen av Mao Tse Tung, som senere skulle vise seg å bli en av verdens verste despoter gjennom tidene, på linje med Hitler og Stalin, vant borgerkrigen i Kina i 1949, flyktet nasjonalistlederen Chiang Kai-shek til den kinesiske øyen Taiwan. I mange år gjorde han og nasjonalistene krav på å være ledere for hele Kina. Det samme gjorde kommunistlederne på fastlandet. I dag er det kommunistene på fastlandet som er anerkjent av verdenssamfunnet, inkludert USA og Norge, som rettmessige ledere av hele Kina, inkludert Taiwan. Samtidig har det vært en slags stilltiende forståelse mellom de to områdene at kommunist-Kina ikke vil angripe Taiwan så lenge regjeringen der avstår fra å kreve løsrivelse fra Kina. «En stat – to systemer».
For i praksis opererer Taiwan som en selvstendig stat, Republikken Kina, som etter hvert er blitt demokratisert. Det er frie demokratiske valg på nasjonalforsamling, et parlamentarisk system, uavhengig presse, og sågar en form for utenrikstjeneste, i form av handelskontorer. Og Taiwan har eget flagg. Men godkjennes altså ikke av den norske regjeringen som en selvstendig stat, og har ikke sete i FN.
Kommunistene har vært svært sensitive i forhold til utviklingen på Taiwan. Og klart å skremme vestlige land i kne. At Taiwan styres demokratisk, mens kommunist-Kina er et beinhardt diktatur, har ikke hatt mye å si for Norges negative holdning til Taiwan. Eller på tidligere amerikanske presidenters holdning. Norge har faktisk, til tider, vært mer tilbakeholdne i sin kontakt med Taiwan enn mange andre land i Europa. Min mistanke går i retning av at det fremdeles sitter mange tidligere AKPm/l sympatisører i utenriksdepartementet, men bevis for det har jeg ikke.
Selv hadde jeg i hele min periode på Stortinget fra 1989 frem til 2005 et godt og tett samarbeid med Taiwans handels- og kulturkontor i Oslo.
Jeg husker en anledning da visehandelsministeren besøkte Norge og flere andre land i Europa. På det tidspunktet hadde norske redere problemer med en avgift som måtte betales ved anløp av Taiwan, som de ønsket fjernet. Visehandelsministeren besøkte først Nederland og fikk viktige samtaler med en statssekretær. Deretter kom han til Norge og ble nektet å møte politiske ledere i departementene. Han måtte nøye seg med å treffe en underordnet fast ansatt byråkrat. Vel hjemme på Taiwan ble han like etter utnevnt til finansminister, og fjernet avgiften for nederlandsk registrerte skip, men ikke for norske. Vel fortjent etter slik han ble behandlet i vårt land.
Ved en annen anledning stilte et jentefotballag fra Taiwan opp i Norway Cup. De hadde med taiwanske flagg. Det førte til at den kinesiske ambassaden klaget til utenriksdepartementet, som kontaktet ledelsen for Norway Cup, som forbød småjentene fra Taiwan å vifte med flaggene. Hadde de viftet med den røde kommunistflagget hadde alt vært fryd og gammen. Nå stod jentene på fotballbanen og gråt.
Den norske regjeringens kryping for kommunistene har vi sett også i den senere tiden. Behandlingen Tibets åndelige leder og eksilpolitiker, Dalai Lama, under hans siste besøk, husker vel de fleste av oss.
Derfor er det befriende at USA har fått en president som tør å provosere det kinesiske diktaturet, og er på god fot med det kinesiske demokratiet. Etter å ha blitt kritisert for å snakke noen få minutter i telefonen med Taiwans president uten først å spørre kommunistene om lov, svarte Trump på twitter: «Spurte Kina oss om det var greit å devaluere sin valuta (og gjøre det vanskelig for bedrifter å konkurrere), å legge tunge skatter på importerte varer (USA har ingen sånn skatt) eller drive storstilt militær oppbygging på omstridte øyer i Sør-Kinahavet? Jeg tror ikke det!»
Kan ikke sies bedre. Dette er lovende takter fra den nye, enda ikke innsatte, presidenten.”
