Redaksjonen
Per Fugelli er hyppig i media. Han skriver ofte innlegg i landets aviser. Siste en kronikk i Dagbladet. Og han ordlegger seg elegant, intelligent som han er. Det skal han ha. Men det hjelper lite når budskapet hans er stigmatisering av meningsmotstandere. Han oppfordrer oss til å møte mennesker med muslimsk tro med mer omsorg, mer velvilje og mer tillit. Samtidig møter han Hege Storhaug og andre som er kritisk til deler av islam med alt annet enn velvilje.
«Hege Storhaug i seg selv er ingen fare. Det uhyggelige er at hennes gale sang får et kor,» skriver han i Dagbladet, og sammenlikner deretter Hege Storhaug med Anders Behring Breivik.
«Både Storhaug og Fjordman forsøker å skille seg fra Anders Behring Breivik. Men ABB satt ikke i isolat før 22. juli 2011. ABB var ikke en UFO som landet på Utøya, fra en planet utenfor vårt tankesystem. Han var, som Storhaug og Fjordman, besatt av vrangforestillinger, endetidsforestillinger og storhetsforestillinger. Vrangforestillingen er at islam kommer til å ødelegge Norge,» skriver han.
Angrepet på Hege Storhaug er åpenbart et forsøk på å skremme vekk islamkritikere. Mener vi at islam åpner for å kaste homofile utenfor stup, steine utro kvinner, ta livet av familiemedlemmer som har «vanæret» familien, hogge hender av tyver, eller drepe kristne og jøder, skal vi vite at vi blir sammenliknet med en av verdens verste massemordere. Den samme skjebnen risikerer vi om vi påpeker at «mainstream» islam også innebærer negative holdninger til homofile, kvinner og jøder, og at de mest antisemittiske miljøene i Norge og Europa finnes i muslimske miljøer, på den ytterste venstresiden og hos nynazister.
Per Fugelli glemmer øyensynlig at Hege Storhaugs store engasjement bunner i mangeårig kamp for å hjelpe unge muslimske kvinner i Norge som har vært utsatt for trakasseringer og alvorlige trusler fra sine egne familier på grunn av kjærlighet, blitt truet med æresdrap eller tvunget inn i ekteskap de selv har vært imot.
Det er ikke uten grunn at islam diskuteres og vurderes som en truende religion. Det må jo åpenbart være noe galt med en religion som i 2016 kan brukes til å argumentere for halshugging, tvangsekteskap, æresdrap, og dødsstraff for homofile. Det skyldes vers i muslimenes hellige skrift, Koranen. Sverdverset: «grip dem og drep dem hvor dere enn finner dem», forklares gjerne av «moderate» muslimer med at det kun gjelder for fiender. Problemet blir jo da at man kan definere hvem som helst som «fiender» og dermed kunne gripe til sverdet, eksempelvis sprenge folk i Europa i luften fordi deres hjemland kjemper mot muslimer i Afghanistan eller andre steder i verden. Og flere steder i Koranen fremstilles jødene som fiender.
Per Fugelli er utrolig naiv. Han forstår tilsynelatende ikke hva som er det store problemet i dagens Europa. Det er følgende: Den islamske befolkningsgruppen vokser i prosent av befolkningen, og i denne gruppen vokser den prosentvise andelen av muslimer med ekstreme holdninger. Det viser alle undersøkelser som er gjort. Dersom bare fem prosent av Europas muslimer tolker sverdverset bokstavelig betyr det at vi i Europa har tusenvis av livsfarlige muslimer villige til å ofre seg for å drepe oss.
Og siden holdningene til «moderate» muslimer også er svært konservative, og negative mot jøder og homofile, og ikke akkurat kvinnefrigjørende, er det merkelig at en lærd person som Per Fugelli virkelig kan mene at det ikke er noe problem.
Selvsagt, Per Fugelli, skal vi behandle mennesker med respekt og velvilje, og være inkluderende mot alle som bor i vårt land og kommer til å fortsette å bo her. Men det løser ikke problemet: At en stadig større befolkningsandel har negative holdninger, og en stadig større andel av befolkningen faktisk har farlige holdninger. Å peke på disse problemene er ikke ondskap, og har ingenting å gjøre med de konspirasjonsteoretiske konklusjonene til Anders Behring Brevik. For å finne løsninger må vi peke på problemene, og det må kunne skje uten å bli koblet mot massemordere og ekstremister.
