Redaksjonen
“«Tiltales for vold.» «Voldstiltalt foreldrepar har flyttet fra Norge». Det har vært overskriftene i flere norske aviser de siste dagene. Saken gjelder et foreldrepar som ble fratatt sine barn av barnevernet fordi de hadde gitt barna klaps på baken og trukket dem i ørene. Hvordan tolkes slike overskrifter? Som om foreldrene kun har gitt barna noen klaps på baken og risikerer en bot og i verste fall en kort betinget dom, eller som om de er voldelige overgripere som banker sine unger gule og blå?”, spør nestleder for Demokratene i Oslo Jan Simonsen, og fortsetter:
“Avisredaksjonene vet utmerket godt hvordan overskrifter tolkes. Når Dagen eksempelvis skriver at «voldstiltalt foreldrepar har flyttet fra Norge» vet avisens redaksjon utmerket godt at den insinuerer at foreldrene har begått alvorlig vold mot barn, ikke bare forsiktig «oppdragervold», og at de flykter fra Norge for å slippe straff. Det hjelper lite at det står i artikkelen at foreldrene forteller at de ikke har til hensikt å unndra seg straff, og vil reise tilbake til Norge for å være tilstede under rettssaken. Det er heller ingen unnskyldning for avisen at de har faktisk belegg i den juridiske betegnelsen «oppdragervold» som benyttes i saker mot foreldre som har gitt barna ris. Avisene vet utmerket godt hvordan deres budskap leses og oppfattes.
Sannheten er at denne norsk-rumenske familien flytter, helt lovlig, med sine barn til Romania for å komme vekk fra det norske barnevernets klør. For å få beholde deres barn måtte de godta «hjelp» fra det lokale barnevernet, helt uten fornuftig grunn, for den eneste beskyldningen rettet mot familien var at de hadde gitt barna klaps på baken og hold dem litt ørene, rent fysisk. Det måtte jo ha vært mer enn godt nok at de lovet å slutte med denne praksisen, som for øvrig brukes i nesten hele Europa og resten av verden, men altså er forbudt i Norge.
Hele saken mot familien begynte med at et av barna fortalte om klapsene til en lærer, som kontaktet barnevernet, som deretter stanset barna på vei hjem fra skolen, plasserte dem i en fremmed bil og kjørte dem til fremmede mennesker, der de ble værende i over et halvt år inntil saken skulle opp for retten. Først da godtok barnevernet en minnelig avtale, for ikke å risikere tap i fylkesnemnden for barnevernssaker, der saken skulle behandles. Hele saken kunne vært løst dersom barnevernets ansatt i stedet for å kidnappe barna hadde tatt en telefon til foreldrene og bedt dem slutte med den ulovlige praksisen med ris på baken. I stedet valgte de å påføre både foreldre og barn alvorlige traumer.
Bondariu-familiens dårlige erfaringer med barnevernet og frykt for at barnevernet igjen skal forsøke å fjerne barna deres, har gjort at de har bestemt seg for å bli boende i Romania. De har ikke flyktet fra en «voldsdom», slik mediene forsøker å insinuere, ganske sikkert mot bedre vitende.”
