Redaksjonen
I et intervju med Fædrelandsvennen sammenlikner AP-politikeren Abdullahi Mohamed Alason forholdene i Norge dersom det blir innført hijabforbud i skolene, med forholdene i Aleppo i Syria. Den eneste forskjellen vil i så fall være skytingene, sier han. Det er en opprørende påstand.
Bare det at jeg og Abdullahi Mohamed Alason, som begge har en opprinnelse utenfor Norge, får lov til å drive politikk her i landet bør være nok til å fortelle hvilke forskjeller det er mellom Norge og Syria.
Denne sammenlikningen er en ren fornærmelse av det norske samfunnet som er bygget på demokrati og menneskerettigheter. Det å sammenligne situasjonen i Norge med krigsforbrytelsene i den syriske byen Aleppo, viser bare at Alason må være ekstremt lite informert, eller bevisst ikke vil være ærlig om den faktiske situasjonen i muslimske land.
Alason mener også at et forbud mot bruk av hijab i offentlige skoler vil skape skiller og ikke bidra til integrering. Det er liten tvil om at det er barnas foreldre som bestemmer at de skal bære hodeplagg. De bestemmer det ikke selv. Så når Alason er imot forbud blir mitt spørsmål: Hvor er barns rettigheter i denne situasjonen?
Her tilsidesetter Kristiansand AP barns rettigheter i deres drøm om et multikulturelt Norge som aldri vil kunne eksistere før en tar et oppgjør med disse totalitære systemene. Demokratene kan ikke godta at en skal gå på kompromiss med barns rettigheter. Dette er en undergraving av de demokratiske prinsippene, som AP vil sette til side for å tilfredsstille krav fra landets imamer.
