Forskeren, Christopher R. Fardan, skriver en mengde floskler som hentet rett ut ifra typisk argumentasjon som man finner hos venstresiden over hele internett. For de som har lest “Animal Farm” av George Orwell, ser man raskt hvordan vi alle er påstått å skulle være like mye verd, men at noen er likere enn andre.

Å la andre bestemme at f.eks. ytringsfriheten skal ha grenser, og at noen skal sette disse for oss ut fra politiske overbevisninger, er en farlig vei å gå.

Center for Research on Extremism (C-REX) på Blindern, omtaler seg selv ganske ullent som: “Senter for ekstremismeforskning utvikler empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og relaterte fenomener.”

Deres engelske definisjon er litt mer utfyllende: “The Center for Research on Extremism, C-REX, is a cross-disciplinary center for the study of right-wing extremism, hate crime and political violence. It is a joint collaboration with six of the leading Norwegian institutions and four international institutions on extremism research.”

Den kjente psykologen Jordan B. Peterson har tidligere nevnt det han kaller “St. George’s Unemployment Syndrome”: Hva skjer når den store dragen er død? Da må St. George finne nye, og stadig mindre drager, for å tjene til livets opphold. Dette er veldig tydelig i USA og Europa i dag. Forskere og NGO’er, som f.eks. Antirasistisk Senter m.fl., får betalt for å drive med noe de liker, men som ofte ikke har en samfunnsnyttig funksjon — eller som ikke lenger er nødvendig.

Mitt svar til Universitas:

Torsdag 31. august publiserte Universitas en artikkel av Christopher R. Fardan, der han spør hva Norgesdemokratene (ND) gjør på Blindern. Vi er fristet til å spørre: Hva gjør egentlig C-REX der? Vi mener at han forsøker å konstruere en rationale for å holde ND ute av det offentlige rom ved urettmessig å definere og demonisere ND som høyreekstremister og rasister.

Tilsvar til artikkel i Universitas: «Hva gjør Norgesdemokratene på Blindern?»

Fardan underbygger «definisjonene» av Norgesdemokratene med egne følelser og finurlige koblinger med hensyn på prinsippet om «guilt by association». Det gjør ikke mye ære på akademia og norsk «forskning» med dårlig skjult agitering basert på gale påstander og et forkvaklet venstreekstremistisk verdensbilde.

Fardan er angivelig opptatt av at NDs blotte nærvær skal gjøre folk redde for å delta i det offentlige ordskiftet eller satse på politikken. Men hvilken effekt tror Fardan at urettmessig nazi-stempling og utfrysing har på dem han angriper, med tanke på trygghet og vilje til å engasjere seg? Mener Fardan at han fremmer hensikten med akademia, med åpen meningsutveksling, kritisk tenkning og demokrati med sitt forsøk på å ekskludere oss?

Er det høyreekstremistisk og rasistisk å være kritisk til en mytepreget norsk innvandringspolitikk og islamisering av Norge? Er Fardan totalt uvitende om hva en ukontrollert islamistisk påvirkning kan innebære for land verden rundt?

Vi snakker om en imperialistisk og diktatorisk ideologi og et voldelig, diskriminerende og udemokratisk samfunnssystem – ikke muslimske individer som hver for seg stort sett er harmløse. ND har faktisk muslimske velgere som elsker friheten i Europa, og som er enige med oss i at islam ikke må få dominere det norske samfunnet. Vi har også mange eks-muslimer på laget. Hvor er oppmerksomheten og omsorgen for disse i Fardans «forskermiljø»?

Hudfarge og etnisitet betyr selvfølgelig ingenting for ND — antydningene om rasisme mangler totalt grunnlag. Det at Norge islamiseres og kan passere «point of no return» ved at ideologien tillates å nå kritisk masse, er farlig. Hvorfor ønsker Fardan å forhindre en høyst nødvendig samfunnsdebatt om dette? Å prøve å få en rasjonell bekymring for en fremadstormende og menneskefiendtlig ideologi klassifisert som rasisme, er bare feigt, dumt og udemokratisk.

Mener han som sosiolog og «ekstremismeforsker» at det beste læringsmiljøet er å hindre en objektiv debatt ved å ekskludere motforestillinger og fakta? Eksempler på dette er den påståtte menneskeskapte klimakrisen, samt Covid-19 og den såkalte «vaksinen». Dette taler imot det mange mener er en politisk vedtatt og en svært skadelig samfunnsutvikling.

Er det god forskning å ekskludere kritikere, når fatale hypoteser danner grunnlag for samfunnsstyring? Når ble forskning et spørsmål om politiske vedtak? Kanskje omtrent da «multikultisamfunnet» ble dokumentert å være «berikende», og deretter vedtatt uten demokratisk forankring, basert på politisert og styrt forskning i kombinasjon med ekskludering og demonisering av kvalifiserte motforestillinger?

Norgesdemokratenes politikk er basert på fakta og uomtvistelig logikk. Fardan synes for oss dessverre å være en eksponent for den nye politisk korrumperte og hjernevaskede «vinen» som har inntatt akademia. Det eneste han har synes å ha oppnådd med sitt personlige utspill her, er å senke respekten for akademia og forskning enda et hakk.

Jeg utfordrer i ytringsfrihetens og objektivitetens navn Fardan og hans likesinnede «forskere» på UiO til debatt om norsk immigrasjonspolitikk og NDs prioriteringer. La oss gjerne også diskutere ekstremisme i Norge — det er jo tross alt det de er betalt for å finne ut av? Jeg tviler på at de tør — vi er jo farlige å slippe til, må vite. Ikke for folk flest — ei heller for immigranter, men kanskje for norske «forskere» som baserer sin karriere på synsing og politisk vedtatte sannheter.

Selve tilsvaret er også publisert hos Universitas tirsdag 5. september kl. 21:33.