Det er nok nå, Jonas

Som leder av partiet har han ansvaret for å utvikle en økonomisk politikk som tjener alle i samfunnet, ikke bare de rikeste. Å øke skatter og avgifter på en måte som skaper større forskjeller mellom folk og gjør det vanskeligere for pensjonister og uføre å betale regningene, er ikke en politikk som tjener Norge på lang sikt.

Som Norges største parti og et mulig regjeringsparti etter neste valg, har Arbeiderpartiet en enorm innflytelse på Norges politikk og økonomi.
I lys av dette er det naturlig å stille spørsmål om partiets ledelse og dets politikk, spesielt økonomisk politikk. Med et stadig økende antall mennesker som sliter med å betale regningene, og de økende forskjellene mellom rike og fattige, bør vi spørre oss om Arbeiderpartiets politikk er tilstrekkelig, eller om det er på tide for partilederen å ta sin hatt å gå.

I det siste har det vært mye debatt rundt økningen av skatter og avgifter foreslått av Arbeiderpartiet. De har argumentert for at disse skattene er nødvendige for å finansiere viktige offentlige tjenester og velferdsordninger, men mange kritikere hevder at økningen i skatter og avgifter vil skape større forskjeller mellom folk, og at de vil gjøre det vanskeligere for pensjonister og uføre å betale regningene. Dette skjer samtidig som staten går med historisk store overskudd, og Oljefondet har passert 13.000 milliarder.

Er det virkelig er nødvendig å øke skattene, når staten allerede har mer enn nok penger til å finansiere viktige tjenester og velferdsordninger?

Med et overskudd på 1.100 milliarder på ett år, kunne staten fjernet bompengene, bygd ut betydelig bedre veier, og løftet kvaliteten på jernbanen.

Neste år kunne de restrukturert sykehusene, skaffet topp moderne utstyr og i tillegg løftet militæret.

År 3 kunne de skiftet vann og kloakk rør i det mest av landet, samt sørget for rent vann til alle innbyggerne.

Norgesdemokratene mener at sittende storting og regjering feilprioriterer i stor skala, og plasserer nasjonalformuen i hendene på storkapitalen og pengemarkedene.

Sannsynligheten for at vi som samfunn vil tape store summer, er stor. Mange har fremdeles Terra skandalen friskt i minne, og tapene i Oljefondet kan fort ende opp å bli mange ganger større.

Norge har ikke valgt å bygge landet, samt å gjøre livet til innbyggerne bedre, men har i stedet valgt å leke storkar på børsene i USA og London. Et slikt valg kan fort bli skjebnesvangert.

Når vi velger å holde pensjonene lave og skattene høye, vil det medføre stor belastning på store deler av befolkningen. Pensjonister og uføre er spesielt sårbare i denne situasjonen. Mange av dem sliter allerede med å betale regninger og kjøpe mat. Det er bekymringsfullt at de som allerede har minst, nå kan bli tvunget til å betale enda mer i skatter og avgifter. Dette fører til økt fattigdom og større forskjeller mellom folk, noe som vil ha negative konsekvenser for hele samfunnet.

I stedet for å øke skattene bør Arbeiderpartiet og dets ledelse finne andre måter å finansiere viktige offentlige tjenester og velferdsordninger på. Dette bør inkludere å kutte unødvendige utgifter, øke effektiviteten i offentlige tjenester, samt innføre en progressiv skattepolitikk som tar hensyn til de som allerede har minst.

Mange kritikere av Støre og hans regjering peker på at økningen i skattene vil føre til større forskjeller mellom folk. De med høyere inntekt har råd til å betale mer i skatt, og de som allerede sliter med å få endene til å møtes, vil bli enda mer økonomisk presset.

Pensjonister og uføre er spesielt utsatt for denne økte økonomiske belastningen. Mange av dem har ikke nok penger til å betale for grunnleggende nødvendigheter som mat og strøm. Økte skatter vil gjøre situasjonen deres verre.

Ved å øke skattene og skape større forskjeller, skaper Støre og hans regjering også en økning i sosial ulikhet. De som allerede har mye penger, vil få enda mer, mens de som har lite, vil få enda mindre.

Dette vil føre til en økning i sosiale problemer, som ensomhet, depresjon og dårlig mental helse blant de som lider økonomisk. Det vil også føre til økt kriminalitet og sosial uro.

Kritikerne av Støre og hans regjering peker også på at staten går med rekordoverskudd. Hvis regjeringen virkelig ønsket å hjelpe pensjonister og uføre, ville de heller brukt pengene på å bedre velferdstjenestene, slik at de som trenger det mest får hjelpen de trenger.

Til syvende og sist er det viktig at regjeringen tar ansvar for å hjelpe de som sliter økonomisk og sosialt.

Økte skatter og større forskjeller er ikke veien å gå. Støre bør ta ansvar og finne andre måter å styrke økonomien og samfunnet på, uten å øke byrden for de som allerede har lite.