Norgesdemokratene
EUs nye bygningsdirektiv

EUs nye bygningsdirektiv

På ny skal vi trenges opp i et hjørne — på Stortingets vakt.

Nå skal direktivet først diskuteres mellom EU-landene i EUs ministerråd, hvor det kan komme forslag til justeringer. En ikrafttredelse av lovendringen vil medføre voldsomme konsekvenser for norske boligeiere, og samtidig gi det offentlige nye og betydelige utgifter.

Tirsdag 14. mars ble forslaget til endringer i bygningsdirektivet vedtatt i Europaparlamentet. Implementeres direktivet som foreslått — vil det svi for Ola Nordmann.

Etter at EU-landene har vurdert Europaparlamentets nye forslag, og kommet med eventuelle innspill, kan direktivet bli endelig vedtatt av EU. Som med alt annet, begynner det nok i en form som er spiselig for de fleste, før våre politikere trinnvis øker intensiteten — mens befolkningen gradvis vender seg til stadig økende kostnader og krav.    

Forslaget vedtatt 14.03.2023 lyder som følger:
«Bygningsdirektivet er en del av EUs klimapakke, Fit for 55, som ble foreslått i Europakommisjonen i 2021. EU-landene har satt seg som mål å redusere utslipp av klimagasser med 55 % innen 2030. Målet er at byggesektoren skal være klimanøytral innen 2050.

Eksisterende boligbygg må minimum oppnå energiklasse E innen 2030, og D innen 2033 – på en skala fra A-G. Sistnevnte tilsvarer de 15 % dårligst presterende bygningene i den nasjonale bestanden til en medlemsstat. Næringsbygg må oppnå samme karakterer innen henholdsvis 2027 og 2030».

I tillegg skal alle nybygg, der det er teknisk og økonomisk mulig, være nullutslippsbygg fra 2028. For bygninger som er eiet eller drevet av offentlige myndigheter settes fristen til allerede 2026.

Alle nybygg skal videre utstyres med solceller innen 2028.
Pixabay

Alle nybygg skal videre utstyres med solceller innen 2028, igjen der dette er teknisk og økonomisk mulig.

Fire år senere, fra 2032, går ethvert boligbygg som må gjennomgå en større renovering under samme åk.

Men har egentlig EU noe som helst å gjøre med hvordan vi nordmenn velger å kle våre hjem? Er ikke dette noe hver av oss bør få avgjøre selv for sitt eget hus, slik det alltid har vært? 

Politikere valgt av tyskere, franskmenn og spanjoler — sitter nå i en sal nede i Brussel og forvandler den rødmalte stuen ved veien, til en europeisk kraftplantasje. Som vanlig skal det norske folk ta både den økonomiske og estetiske regningen for den påtvungne omveltningen.

Norge har til nå kun benyttet sin reservasjonsrett mot ett eneste EU-direktiv.

Det gir med andre ord intet håp å vite at vi har et Storting som kan redde oss. Støre og resten av våre folkevalgte sitter nok pent på sin stol og nikker lydig også denne gangen.  

Sammenlignet med andre europeiske land kommer Norge allerede godt ut i EUs regnskap: en stor del av boligene får strøm fra vannkraft, er godt isolerte, og mye av oljefyringen nå er fjernet. Om forslaget blir stående, kreves følgende tiltak for alle boliger som i dag ikke tilfredsstiller energiklasse D:

  • Utskifting av kledning i vegg/tak, samt etterisolering (inkl. isolering av grunnmur).
  • Utskifting av dører og vinduer for tilfeller hvor krav ikke allerede er oppfylt.
  • Eventuell drenering

Dette er svært kostnadskrevende tiltak. Morten Dreyer i Huseiernes Landsforbund mener at prislappen for den enkelte huseier kan komme på mellom kr 500 000 og 1,5 millioner. Da er kalkulasjonen basert på oppgradering av bygningen til energiklasse C, som tilsvarer standarden i TEK10. En oppgradering til D vil være rimeligere.

Ifølge Finansavisen utgjør andelen boliger i Norge som må oppgraderes innen 2030, omkring halvparten av alle norske boliger — og innen 2033 må 65 % være oppgradert. Velger man å motsette seg føringene kan det oppstå problemer ved salg eller utleie av boligen.

Et ytterligere krav direktivet stiller, er at myndighetene må innføre tilskuddsordninger og incentiver.

I tillegg til at skattebetalerne skal dekke oppgradering av offentlig bygningsmasse, og fordyrende løsninger på offentlige nybygg, skal de nå også bidra til å dekke oppgraderinger av private bygninger.

En innføring av direktivet vil ramme både bredt og hardt. Det er meningsløst å straffe sin egen befolkning på den måten, for blir direktivet en realitet, sitter nordmenn igjen som de store taperne.

Mulige veier framover:

Det er blant medlemslandene sør i Europa forventet sterk motstand mot bygningsdirektivet. I dag er det ikke tatt inn i verdivurderingen av boligene, at en stor andel av bygningene må oppgraderes før beboerne og eierne finner det økonomisk og praktisk nødvendig.

I tillegg har EU i det siste også møtt på stor motstand mot innføring av andre planlagte direktiver.

Et eksempel er motstanden mot EUs planer om kutt i klimagassutslippene fra husdyr. Denne var tenkt å omfatte alle gårder med flere enn 150 husdyrenheter. De som var større enn dette, ville bli sett på som industribedrifter og bli tvunget til å søke om utslippstillatelse. Ved å sette grensen så lavt, vil den omfatte ca 184.000 husdyrgårder i unionen, og protestene har vært store i flere land.

Et annet planlagt direktiv som har møtt motstand, er forbudet mot salg av nye biler med forbrenningsmotor etter 2035. Her har en gruppe, med Tyskland i spissen, kommet med gode og relevante forslag til endringer.

Som en følge av dette kan det antas at det planlagte bygningsdirektivet også vil få store endringer, før det eventuelt vedtas.

Det kan være at det gis lengre tid til å gjennomføre oppgraderingen til energiklasse D, i tillegg til andre tilnærminger som vil gjøre direktivet mer spiselig. EU ser at befolkningen er i ferd med å bli trett av stadig nye klimakrav, mens land utenfor EU og EØS i stor grad slipper disse. Den politiske kostnaden er allerede synlig i de fleste EU-land.

Vanlige skattebetalere er i ferd med å bli trøtte av stadig nye krav og reguleringer fra Brussel, som begrunnes med den overhengende klima-krisen. Hva med miljøeffektene i dette tiltaket? Det virker ikke som at det tas inn i beregningene hva konsekvensene av for tidlig utskiftning av vinduer og dører medfører — eller hva, for beboeren, unødvendig isolering vil innebære.

Hva skjer når alle solcelleanleggene fra offentlige og private bygg skal skiftes ut? Er det tatt med i regnestykket hvordan mengder av utrangerte solcelle-paneler skal lagres og behandles?

Her vil miljøet tape på bekostning av luftige klimamål.

Innlegget er også publisert hos iNyheter den 11. april.


EUs nye bygningsdirektiv

Alf Magne Rygg

Medlem i Norgesdemokratene i Oslo

Relevante linker:

Meld deg på vårt nyhetsbrev: norgesdem.substack.com