RedaksjonenAlle som reflekterer en smule over hva som skjedde med strøm- og drivstoffprisene i fjor — og i vinter, skjønner at politikerne har mistet kontrollen over vår energipolitikk. Vi fikk mange ekspertanalyser fra bransjen om at de nye strømkablene kun ville øke prisene med 3-4 øre pr. kWh.
De grønne ønskedrømmene var svulstige og hårete: vi skulle bli Europas batteri — og det var kun overskuddskraft vi skulle eksportere, og billig energi skulle importeres fra Europa.
Det gikk som det måtte. Bare måneder etter at de to nye utenlandskablene ble satt i drift, var den spådde energikrisen et faktum. Det var selvsagt ingen fra bransjen eller politikere som advarte. Disse sto regelrett frem og løy om situasjonen, og de feilinformerte på det groveste. Det var stort sett klimarealister, andre realister og økonomer som advarte. De løpske prisene er nå ytterligere forsterket ved Russlands invasjon i Ukraina.
Alle kjenner årsaken og forstår sammenhengen. Det er unødig å bortforklare at omleggingen av energipolitikk fra fossil-industri, til det påstått bærekraftige grønne skiftet, er årsaken til skyhøye energipriser. Bak disser ligger det en rekke politiske tiltak og prosjekter som gir oss energipriser som løper løpsk i hele Europa.
Den religiøse og forskrudde virkeligheten i det grønne skiftet
Dette er tiltak og politiske prosjekter som skal fremstå som handlekraftige. De har en forskrudd tro på at elektrisitet overalt er det saliggjørende for Norge og verden. Ved å elektrifisere absolutt alt, skal planeten berges fra en sikker undergang, som påståes å skyldes global oppvarming og klimakrise.
I stedet for å bruke kortreist gass på plattformene for å produsere strømmen de trenger, skal det legges milevis med fordyrende strømkabler fra land, som skal sende litt strøm nå og da, fra vindturbiner på land og til havs (sic) — når det blåser akkurat sånn passe. Hva de skal gjøre når det ikke blåser, nevnes ikke med et ord.
Tyskland og Europa har allerede ødelagt egen energiproduksjon ved å bygge tusenvis av vindparker. Samtidig utfaser de stabil og billig energi fra atom- og kullkraftverkene sine, og gjør seg avhengig av olje- og gassimport fra Russland.
Dette alene burde satt alarmen i gang for lenge siden, men når man har St. Greta som gallionsfigur og klimahysteri på hjernen, så er blokkering av rasjonell, logisk og fornuftig tankegang fullstendig.
Markedsøkonomi er byttet ut med planøkonomi fra Sovjettiden og fascismen
Det grønne skiftet er i realiteten ikke noe annet enn god gammel planøkonomi fra CCCP sine glansdager, eller fra Mussolini sin fascisme. Dette tankemessige viruset som har forpestet hjernene til samtlige politikere på stortinget, får dem til å tro at absurde og ekstremt kostnadskrevende prosjekter kan stimuleres til lønnsomhet og suksess, ved å kaste mer penger i den dit de ønsker — og sanksjonere andre med avgifter og reguleringer.
De kaller dette å stimulere til vekst. Det politikerne i Norge og hele Europa i realiteten gjør er å øremerke penger til ensidige prosjekter innenfor bestemte energisektorer, skattlegge og regulere andre sektorer, for å således å presse eller styre markedet dit politikerne mener vi skal.
Slik direkte inngripen i bedrifters kontroll og den frie markedsøkonomi, er definisjonen på fascisme, og den har mislyktes tidligere også.
Den grønne fascismen er dømt til å mislykkes
Omfattende planøkonomi og fascisme har vært forsøkt i mange land. Den har uten unntak mislyktes totalt over alt. Dessverre har de samme politikere og diktatorer som gjør slikt, aldri erkjent skyld eller egen inkompetanse. De biter seg som regel bedre fast i kampen mot et opprørsk folk der “de har mistet kontrollen over hva folket blir fortalt”.
Motstand mot det fascistiske grønne skiftet blir ikke sett på med blide øyne. Det møtes i demokratiske land med blokkering, no-platforming, brunbeising og rasiststempling på sitt verste. I moderne digitale diktaturer som Canada, låser de bankkontoer og sporer deg digitalt. De regelrett stenger ulydige borgere ute fra samfunnet om de protesterer mot raserte liv på grunn av galopperende inflasjon.
I tillegg utøves informasjonskontroll via statskanalene og “faktasjekker” drevet av de samme. Disse skulle i utgangspunktet formidle et mangfold av meninger og synspunkter, men har en åpenbar politisk slagside, og de blokkerer alle andre kritiske røster. Dette trykket i alle kanaler er massesuggesjon og hjernevasking av befolkningen.
Det globalistiske massehysteriet
Hva er så løsningen for all denne elendigheten? Løsningen er at folk våkner opp fra det globale massehysteriet som den fiktive og politisk skapte klimakrisen i realiteten er. Keiseren har ingen klær.
Massehysteriet er skapt av overnasjonale globalistiske organisasjoner, som i realiteten har kvalt mangfoldet av meninger. De har skapt nasjoner av nikkedukker også på byråkratisk og politisk nivå.
Sakte men sikkert har de tvunget land etter land til konformitet og konsensus på alle politiske områder. De snakker så fint om multikultur, men har utslettet de Europeiske landenes selvstendighet og evne til nasjonal kontroll innen viktige sektorer som: energi, fiskeri, landbruk og industri.
For å løse vår nåværende energikrise må vi ta tilbake kontrollen over energimarkedet fra det statseide og langtfra markedsstyrte NordPool, og begrense og regulere eksporten via utenlandskablene på en fornuftig måte.
Strømprisene må settes av de lokale kraftprodusenter til kun å dekke produksjon- og vedlikeholdskostnader, nettleie — samt et politisk vedtatt lite påslag.
Ekte miljøvern
Alle subsidier til vindkraftindustrien og det grønne skiftet må bortfalle. CO2 avgifter fjernes, klimaplaner skrotes, Parisavtalen kjeppjages ut av landet. Vi trenger ekte miljøvern mot plastforsøpling av havet, vern av dyrelivet, insekter, artsmangfoldet — og skogen må igjen få nødvendig fokus.
Alt for lenge har disse ekstremistene fra det grønne skiftet fått gratis mikrofonstativ, og alt for lenge har emosjonell og forskrudd energipolitikk fått råde.
Politikerne må gjøre det de er satt til av det Norske folket! Det på tide vi igjen blir herre i eget hus, og tar tilbake kontrollen over energipolitikken. Vi skal først og fremst ta hensyn til Norge og egne borgere. Andre land kan vi hjelpe i neste rekke — om vi har råd.
Norge først!
Einar R. Bordewich, Org. nestleder i Vestfold & Telemark
Artikkelen er redigert og tidligere publisert på Fakta360 den 31. mai.
