RedaksjonenSom politiker og en bekymret samfunnsborger ser jeg med stor uro på utviklingen i Norge og Sverige når det gjelder islamske trossamfunn. Mitt navn er Terje Pettersen, og jeg er en politiker som står opp for det jeg mener er nødvendig for å bevare vår nasjonale identitet og sikre våre verdier. Jeg er medlem av partiet Norgesdemokratene i Harstad, og jeg ønsker å bruke denne artikkelen til å informere om mine standpunkter og oppfordre de som er enige med meg til å stemme på vårt parti.
La meg være tydelig: Jeg mener at islamske trossamfunn ikke bør motta offentlig økonomisk støtte her i Norge. Byggingen av moskéer bør stoppes, og islam bør forbys i det offentlige rom. Dette er ikke et angrep på enkeltpersoner, men en erkjennelse av at islam i sin kjerne er en politisk ideologi som har som mål å styre alle aspekter av samfunnet.
Gjennom etableringen av moskéer og konsentrasjonen av muslimske befolkningsgrupper i visse bydeler skapes det parallelsamfunn og ghettoer der islamske lover og regler råder. Dette er en reell trussel mot vårt samfunn og vår norske kultur.
Islam er en totalitær politisk ideologi, og det er bare når den har fullstendig dominans at dens ledere er fornøyde.
Det er denne grunnleggende forståelsen som mange av våre politikere ser ut til å mangle. Deres manglende kunnskap og forståelse kan bli en byrde for kommende generasjoner. Hvordan skal de klare å takle en “religion” som er totalitær og politisk?
Vi ser nå at Taliban er tilbake i Norge. Islamske terrorister som faktisk styrer en hel nasjon og påvirker det som skjer utenfor landets grenser. Utenriksdepartementet bekrefter at deltakere fra Afghanistan reiser til og fra Norge, og at deres opphold dekkes av Norge. Utenriksminister Anniken Huitfeldt snakker om å diskutere de store utfordringene i Afghanistan. Men hvorfor legger hun til rette for disse samtalene med terrorister? Hvorfor ignorerer norske politikere økende islamisering i Norge?
Praksisen med å be til Allah er en religiøs handling, men kravet om egne bønnerom og å bli fritatt fra arbeid på faste bønnetider er politiske krav. Når muslimer truer med å drepe ikke-muslimer som viser karikaturer av profeten, er det politikk. Når de krever å få bruke hijab i politiuniform eller som dommer i rettssalen, er det politiske krav. Kravet om å bruke nikab på skoler og universiteter er også politikk. Og når en muslim nekter å hilse på personer av det motsatte kjønn, er det også et politisk krav. Disse kravene og handlingene går ut over religiøs praksis og berører samfunnets normer og verdier.
Det er viktig å skille mellom religiøs frihet og politiske krav som underminerer samfunnets grunnleggende prinsipper.
Religionsfrihet er en viktig verdi som bør respekteres, men når religiøse praksiser og krav begrenser individuelle friheter og utfordrer samfunnets likhetsprinsipper, må det tas hensyn til konsekvensene.
Offentlig støtte til islamske trossamfunn kan bidra til å opprettholde og styrke disse politiske kravene. Ved å avstå fra å gi økonomisk støtte til slike trossamfunn, kan vi sende et tydelig signal om at vi ikke støtter politiske agendaer som strider mot våre verdier og prinsipper.
Vi må også være oppmerksomme på at offentlig støtte kan bidra til å opprettholde segregasjon og isolasjon i samfunnet. Når visse trossamfunn mottar økonomisk støtte, kan det oppstå en avhengighet som gjør det vanskeligere for samfunnet å fremme integrering og likestilling. Det er viktig å sikre at støtte og ressurser blir brukt på en måte som fremmer inkludering og fellesskap.
Samtidig må vi ikke glemme betydningen av dialog og samarbeid. Det er viktig å ha åpne samtaler med ulike trossamfunn for å fremme gjensidig forståelse og respekt. Men dette bør skje på en måte som ikke underminerer samfunnets verdier og prinsipper.
For å opprettholde vår nasjonale identitet og sikre våre verdier, er det nødvendig å være kritiske til politiske krav som kommer fra islamske trossamfunn. Ved å stoppe offentlig støtte til slike trossamfunn og være tydelige på våre prinsipper og verdier, kan vi stå opp for det vi tror på og sikre en sterk og inkluderende nasjon. Det er på tide å ta dette spørsmålet på alvor og handle i tråd med våre overbevisninger.
Som politiker i Harstad ønsker jeg å ta tiltak for å begrense etableringen av nye moskéer samtidig som jeg fremmer integrasjon av innvandrere. Dette kan oppnås ved å ha økt fokus på norske verdier og språkopplæring, som er viktige elementer for å skape et felles grunnlag og forståelse.
I tillegg til dette er det viktig for meg å opprettholde og styrke sekulære prinsipper i det offentlige rommet, i tillegg til kristendommen som har sterke røtter og tradisjoner i Norge. Sekulære prinsipper handler om å sikre at staten og dens institusjoner er nøytrale når det gjelder religion, og at alle borgere behandles likt uavhengig av deres religiøse tro.
Det betyr ikke at jeg ønsker å undertrykke religionsfrihet, men heller å sikre at religion ikke blir påtvunget eller brukt til å diskriminere eller ekskludere noen grupper. Det handler om å skape et inkluderende samfunn der ulike religiøse og ikke-religiøse overbevisninger kan eksistere side om side, samtidig som vi ivaretar vår kulturarv og kristne tradisjoner.
Av Terje Pettersen, Norgesdemokratene i Harstad
