RedaksjonenPolitisk nestleder Øyvind Eikrem og Partileder Geir Ugland Jacobsen i Norgesdemokratene.
Det er på høy tid at det stilles spørsmål ved i hvilken grad det norske demokratiet er velfungerende. For at folket skal kunne fatte informerte, begrunnende demokratiske valg om landets framtidige kurs, så må de være saklig godt informerte om alternativene som finnes.
Hvis velgerne ikke er objektivt og komplett informert, blir demokratiet kun en dårlig vits. Det sier seg selv. Med utgangspunkt i den begrensede adgangen som vårt parti, Norgesdemokratene, har til å nå ut til folket, så er det grunn til å rope et varsko. Det er nemlig i ferd med å få store konsekvenser for Norges utvikling.
Saken er den at intet riksdekkende norsk medium har presentert noe om Norgesdemokratene og partiets politikk de siste to årene, annet enn noen nøye regisserte drittpakker.
Den 2. juli 2021, kun få måneder etter vår nylansering, lå partiet ifølge en meningsmåling på 3,1% (ca. 100.000 stemmer). Andre målinger på omtrent samme tid bekreftet nivået. Allerede i februar det året lå vi konsekvent over 2% på målinger. I valget i september fikk partiet 34.000 stemmer (ca. 1,2%) og ble det største partiet uten representasjon på Stortinget.
Bare ut fra disse holdepunkter framstår fraværet av interesse fra riksdekkende medier å være verd en refleksjon.
Et raskt overblikk både over relevante historiske paralleller og andre aktører i dag viser med tydelighet at en slik behandling ikke er vanlig. Ved tidligere valg er bl.a. Rødt og MDG blitt båret frem på gullstol av riksmedia, fra de lå under 1% på målinger i starten av valgåret. Vi ser også at andre og mindre partier enn Norgesdemokratene har fått langt mer «hjelp» fra media enn oss, fra sommeren 2021 og frem til nå.
Og i tillegg til det totale mediale fraværet av interesse for Norgesdemokratene sine politiske løsninger, så kommer det nå utvilsomme faktumet at våre tilganger til å spre vårt politiske budskap i sosiale medier er sterkt begrenset av aktører som Facebook.
Shadow banning innebærer at våre innlegg ikke behandles likt med andres med tanke på spredning, og det betyr følgelig at de ikke når fram til mange mulige mottagere. Her er det altså et fåtall oppnevnte aktører som aktivt styrer oppmerksomheten til norske velgere bort fra en mulighet, og vi i Norgesdemokratene får urimelig dårlig uttelling for alt arbeidet som vi legger ned.
Norgesdemokratene har tidligere lyktes godt i sosiale medier, noe som antagelig er bakgrunnen for denne forskjellsbehandlingen. Ja, partiet lyktes så godt med egne sosiale mediekanaler ved siste valg, at vi ble gjort til gjenstand for negativ oppmerksomhet fra riksmedias egeneide og godt betalte vaktbikkje – faktisk.no. Og det er jo interessant å legge merke til at det nettopp er det samme Faktisk.no som på oppdrag fra Facebook styrer sensur og dekning der, og kan bestemme hvilke innlegg som skal få stor spredning og hvilke som ikke skal det, og hvem som skal ekskluderes fullt og helt i kortere eller lengre perioder.
Samrøret Riksmedia, Faktisk.no og Facebook er et eklatant eksempel på subtil, men svært effektiv politisk kartellvirksomhet.
Den norske befolkningen blir manipulert i ekstrem grad ved at de som trolig desinformerer mest og flest, unngår kritikk, mens kritiske røster blir diskreditert og sensurert.
Det sier seg selv at hvis ikke alle partier får anledning til å spre sine politiske budskap til velgerne, så innebærer dette et betydelig demokratisk problem for Norge.
Da befinner vi oss i en tilstand hvor en selvoppnevnt liten gruppe i realiteten skal foreta de politiske valgene for flertallet ved å manipulere tilgangen til informasjon. Slikt forbindes ikke akkurat med de demokratiske tradisjoner vi har i Vesten. Vi overraskes videre over at ikke andre aktører har tatt fatt i denne opplagte problemstillingen tidligere, men at de er vi selv som må trekke den fram.
Hvis medias funksjon skal være å framstille nyheter og muligheter, samt tilby kommentarer på viktige politiske hendelser, slike som nasjonale valg, så må dette innebære likebehandling av alle aktører.
Objektive medier som vil vårt folk og demokrati vel, bør videre gripe fatt i at både statsstøttede og tilnærmede private og administrativt vanskelig tilgjengelige informasjonsmonopoler, slik som den langt på vei monopolistiske aktøren Facebook, evner å påvirke politiske prosesser med stort sett skjult og anonymisert informasjonsmanipulasjon, slik som politisk farget infoselektering, sensur, ekskludering og bruk av shadow banning.
Det slår oss at utelukking og ignorering av visse fakta og politiske synspunkt nå er så systematisk, at vi ikke kan utelukke at dette er sentralt, sågar globalt, koordinert.
I så fall står vi overfor et svært alvorlig tilfelle av politisk kartellvirksomhet som nesten er altomfattende, og en stor trussel mot Norge og øvrig vestlig sivilisasjon.
Alternativet er jo at alle aktører sier åpent og ærlig hva de driver med når de søker å bestemme Norges framtidige politiske kurs. Slik det er nå, så seiler mange medier under falskt flagg ved å gi inntrykk av at de er inkluderende, objektive, komplette og sannferdige – noe de beviselig ikke er.
Innlegget ble publisert først hos iNyheter.no den 8. juni 2023
Meld deg på vårt nyhetsbrev: norgesdem.substack.com
