RedaksjonenFinansminister Vedum har sagt at det ikke blir noe av den nye bolig-skatten. Vi stiller oss sterkt undrende til om vi kan lite på Vedum.
Torvik-utvalget la frem NOU 2022: 20 – Et helhetlig skattesystem med forslag til reformer i det norske skattesystemet. Utvalget ble oppnevnt den 18. juni 2021 av Erna Solbergs regjering og utredningen ble lagt frem 19. desember 2022. Her foreslås det blant annet å gjeninnføre arveskatt og en ny form for skatt på bolig.
I tillegg har Torvik-utvalget blant annet foreslått ny boligskatt. NorgesDemokratene støtter ingen av forslagene.
Om den foreslåtte hytteskatten vedtas, vil det føre til alvorlig økonomisk belastning for hytteeiere.
I Finansavisen sier megler Tore Solberg følgende: – Det vil bli umulig å beholde hytta. Hytteeiere langs kysten risikerer hytteskatt på 140.000 kroner i året. De fleste hytteeiere er pensjonister. Det vil få katastrofale følger.
Finansavisen sier videre at forslaget innebærer at en sjøhytte som er verdt 10 millioner gir eieren 140.000 i året i hytteskatt.
NorgesDemokratene vet at mange hytteeiere har arvet sine hytter og har vanlige inntekter. Alle i landet har unødvendig blitt påført økte levekostnader forårsaket av det grønne skiftet og den globalistiske ideologien, der myndighetene blant annet prioriterer å sende penger ut av landet fremfor å møte viktige behov i Norge. Den økonomiske belastningen på egen befolkning er derfor økende.
Torvik-utvalget fremmet også forslag om en boligskatt som går ut på at én prosent av boligens formuesverdi skal legges til i den enkeltes inntekt, og at det skal betales 22 prosent skatt av den summen. Den planlegges at denne «skatten på fordelen ved bruk av egen bolig» skal fases inn over noe tid og foreslås fullt innfaset i løpet av fem til 10 år.
Den foreslåtte nye boligskatten vil utgjøre 11.000 kroner i året for en bolig verdsatt til fem millioner kroner, og 22.000 kroner i året for en bolig med ti millioner i beregnet markedsverdi.
Tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen sier følgende om den forslåtte ekstraskatten på boliger:
— La det ikke være noen tvil: Når økonomer foreslår å skattlegge det å eie en bolig (og dermed jevne ut forskjellen fra det å leie), er hele poenget at det skal bli dyrere å eie.
Konsekvensen er med andre ord at færre vil ha råd til å eie, og flere blir henvist til leiemarkedet. Det vil være personer og husholdninger med lave eller midlere inntekter. Folk som har bedre råd, vil fortsatt ønske, og være i stand til å skaffe seg, egen bolig. Boligbeskatning er altså et brudd med den fordelingspolitikken som har vært ført i mange tiår.
Jeg mener økonomenes argumentasjon i favør av «fordelsbeskatning» av bolig er selektiv. Det samme argumentet kan brukes når det gjelder fordelen med å lage egen mat, eller passe egne barn. Det er en skattemessig fordel knyttet til å gjøre ting selv, fremfor å leie hjelp til de samme tjenestene.
Men vi argumenterer ikke for å skattlegge egen matlaging eller barnepass av den grunn. Hvorfor? Jeg tror svaret er at vi ledes ut i ordninger som strider mot sunn fornuft, eller et samfunn vi ikke ønsker. Av samme grunn mener jeg tanken om boligbeskatning bør legges død.
NorgesDemokratene er på linje med Olsen i dette spørsmålet. Å eie egen bolig gir livskvalitet. Med stadig økende utgifter til livsopphold frykter NorgesDemokratene at mange ikke har råd til å eie en bolig.
Tankene går til WEF og Klaus Schwab, leder for World Economic Forum, sin dystopiske fremtidsvisjon om 2030: at man ikke skal eie bolig og at man skal være lykkelig. Den politikk som myndighetene fører gjør at land og folk gradvis, men stødig, blir ført i den retning.
Hva mener de andre stortingspartiene? Et nettsøk 27. april gir ikke treff på den nye hytteskatten. Det er også få eller nesten ingen treff på at sentrale politikere har uttalt seg om Torvik-utvalgets innstilling.
Psykolog Rune Hagen
Norgesdemokratene
